Ok, jeg hadde time på Ahus i dag på anestesi pol. i forkant av mandeltaking om 1 mnd....
Ahus har plassert denne anestesi poliklinikken inne på føde/kvinne poliklinniken!!! [&:] Men ok, det er heller ikke poenget selv om det i seg selv er meget snodig...
Legen var forsinket, hele 45 minutter. Så jeg hadde GOD tid... I den tiden jeg satt der så jeg mange skjebner, mange triste ansikter, mange glade og noen stresa.
Mens jeg satt der så jeg mange ansikter jeg så rundt den tida snuppa ble født. Jeg kjente det begynte bli litt for mye for meg. Tårene presset seg frem, jeg begynte skjelve og det ble vanskelig å puste. Tung i hodet. Jeg trodde jeg skulle bli kvalt. Alle følelsene fra fødselen til snuppa kom skyllende over meg på et sånt vis jeg absolutt ikke var forberedt på. [:(] Jeg satt desperat å tørket tårer, men formen var dårlig. Jeg antar at dette var angstanfall, slik jeg husker det.
Jeg trodde jeg hadde bearbeidet den tiden, selvom jeg innerst inne vet at jeg "tok tida til hjelp" og aldri fikk det ut av systemet... De følelsene jeg fikk nå i dag var innmari fæle og alle de vonde tingene kom frem. Da jeg endelig var ferdig hos legen husker jeg nesten ikke at jeg kjørte derifra. Jeg skalv og gråt og gråt. Nå er det noen timer siden og jeg er bare sliten nå. Med noen voldsomme spenningssmerter i skuldrene...
Noen som har forslag til hvordan jeg skal få gjort dette? Jeg antar jeg trenger å bearbeide dette mer. Eller hva tenker du?
Takk for at du leste. Det var godt å få det ut. [:(]
Ahus har plassert denne anestesi poliklinikken inne på føde/kvinne poliklinniken!!! [&:] Men ok, det er heller ikke poenget selv om det i seg selv er meget snodig...
Legen var forsinket, hele 45 minutter. Så jeg hadde GOD tid... I den tiden jeg satt der så jeg mange skjebner, mange triste ansikter, mange glade og noen stresa.
Mens jeg satt der så jeg mange ansikter jeg så rundt den tida snuppa ble født. Jeg kjente det begynte bli litt for mye for meg. Tårene presset seg frem, jeg begynte skjelve og det ble vanskelig å puste. Tung i hodet. Jeg trodde jeg skulle bli kvalt. Alle følelsene fra fødselen til snuppa kom skyllende over meg på et sånt vis jeg absolutt ikke var forberedt på. [:(] Jeg satt desperat å tørket tårer, men formen var dårlig. Jeg antar at dette var angstanfall, slik jeg husker det.
Jeg trodde jeg hadde bearbeidet den tiden, selvom jeg innerst inne vet at jeg "tok tida til hjelp" og aldri fikk det ut av systemet... De følelsene jeg fikk nå i dag var innmari fæle og alle de vonde tingene kom frem. Da jeg endelig var ferdig hos legen husker jeg nesten ikke at jeg kjørte derifra. Jeg skalv og gråt og gråt. Nå er det noen timer siden og jeg er bare sliten nå. Med noen voldsomme spenningssmerter i skuldrene...
Noen som har forslag til hvordan jeg skal få gjort dette? Jeg antar jeg trenger å bearbeide dette mer. Eller hva tenker du?
Takk for at du leste. Det var godt å få det ut. [:(]
Burde vel kanskje oppsøkt noen på føde pol for samtale, noen jordmødre er trent på slik angst i etterkant. Ønsker deg lykke til med prosessen, håper det ordner seg for deg.
