Hyperventillere...

Maanestråle

Maanestråle

Gift med forumet
Noen som er pladeg med dette..? Jeg syns egentlig dette er ganske flaut...
I starten av svangerskapet begynnte jeg å kjenne et press på brystet noen ganger... Det utviklet seg til at jeg etter hvert syns det var litt tyngre å trekke pusten. Nå kommer dette presset på brystet hver dag og jeg syns det er kjempevanskelig å puste og stort sett ender det med at jeg hyperventillerer og samboeren må hjelpe meg for ikke å besvime...
Syns det er flaut at jeg ikke klarer å kontrollere pusten... Har aldri hatt dette problemet før! Lille i magen tar ikke noen skade vel..?

Noen som har noen råd til meg? I alle fall si at det går over når han er ute..? Blir så sliten etter et sånt "anfall" og er livredd for at det skal skje på jobb en dag...
 
det du beskriver er jo ganske likt med angstanfall, er det noe som plager deg eller tanker som ikke gir slipp?
ville tatt det opp med lege/jordmor slik at de kan hjelpe deg med tips for å motarbeide anfall og gi deg pustemetoder som fungerer. lege kan også lytte på deg og ta litt prøver for å utelukke ting, lykke til og ged bedring[:)]
 
Ingen erfaring :/
 
ORIGINAL: honning84

det du beskriver er jo ganske likt med angstanfall, er det noe som plager deg eller tanker som ikke gir slipp?
ville tatt det opp med lege/jordmor slik at de kan hjelpe deg med tips for å motarbeide anfall og gi deg pustemetoder som fungerer. lege kan også lytte på deg og ta litt prøver for å utelukke ting, lykke til og ged bedring[:)]


Det kan vel hende det er det, men har aldri hatt problemer med å puste før...er så ekkelt å føle det man puster inn ikke gir noen nytte... Er det hormonene som gjør at jeg har fått dette nå siden jeg aldri har hatt det før..?
 
Jeg får den følelsen du beskriver, men her er det pga hjertebank. Kjennes ikke ut som man får puste, blir trangt og tungt i brystet, blir svimmel og "tett" i hodet. Er det sånn du mener?

Har ikke hyperventilert. Men det som hjelper meg er å få frisk luft. Eventuellt sitte med hode mellom beina. Eller drikke en kruttsterk kopp kaffe (kan være koffeinfri).
 
ORIGINAL: Jaybird

Jeg får den følelsen du beskriver, men her er det pga hjertebank. Kjennes ikke ut som man får puste, blir trangt og tungt i brystet, blir svimmel og "tett" i hodet. Er det sånn du mener?

Har ikke hyperventilert. Men det som hjelper meg er å få frisk luft. Eventuellt sitte med hode mellom beina. Eller drikke en kruttsterk kopp kaffe (kan være koffeinfri).


Ja er omtrent sånn det føles! Ender med at jeg hiver etter pusten og nå jeg (samboeren) har klart å få kontroll så renner tårene...fordi jeg er sliten og redd...lurer på hva jeg gjør den dagen han ikke er der da det skjer...
 
føler du hjertet banker fort og hardt eller er det som noe tungt ligger på brystet ditt som gjør det vanskelig å puste?
lider av hjertebank selv og fikk noen angstanfall for noen år tilbake pga broren min havnet i koma så kjenner på en måte til begge deler og det er veldig stor forskjell på hvordan begge deler virker inn på kroppen.

hvis du føler det er tyngde på brystet så vil jeg si at det er angstanfall du får (kun basert på egne erfaringer altså) og endringer i livet kan føre til at dette oppstår. skjer jo mye med både kropp og sinn under en graviditet og dette kan selvfølgelig fremkalle slike anfall.

noe som går igjen i begge tilstander er at når du har det er det viktig å sette seg ned og puste rolig. med hjertebank finner man ut selv hva som funker best, jeg går meg av og til en tur, drikker vann eller sitter helt i ro (variere med andre ord på dagsform) og når jeg fikk angstanfall konsentrerte jeg  meg om å puste godt.
 
Blir fortere andpusten, og organer presser mer på lungene. Hender jeg må ta et dypt åndedrag innimellom. Men kjenner ikke igjen sånn du ha det
 
Noen som er pladeg med dette..? Jeg syns egentlig dette er ganske flaut...
I starten av svangerskapet begynnte jeg å kjenne et press på brystet noen ganger... Det utviklet seg til at jeg etter hvert syns det var litt tyngre å trekke pusten. Nå kommer dette presset på brystet hver dag og jeg syns det er kjempevanskelig å puste og stort sett ender det med at jeg hyperventillerer og samboeren må hjelpe meg for ikke å besvime...
Syns det er flaut at jeg ikke klarer å kontrollere pusten... Har aldri hatt dette problemet før! Lille i magen tar ikke noen skade vel..?

Noen som har noen råd til meg? I alle fall si at det går over når han er ute..? Blir så sliten etter et sånt "anfall" og er livredd for at det skal skje på jobb en dag...


har kun et råd om du føler det sånn!!!

snak med en proffesjonell

under anfallene, så annbefaler jeg en papirpose/dyne å puste inn i...
det "stopper" at alt for mye oksygen kommer i blodet. og kroppen må kompansere ved å svime av...
det blir tyngre å puste i, men absolutt verdt det
 
ORIGINAL: turteldue

Noen som er pladeg med dette..? Jeg syns egentlig dette er ganske flaut...
I starten av svangerskapet begynnte jeg å kjenne et press på brystet noen ganger... Det utviklet seg til at jeg etter hvert syns det var litt tyngre å trekke pusten. Nå kommer dette presset på brystet hver dag og jeg syns det er kjempevanskelig å puste og stort sett ender det med at jeg hyperventillerer og samboeren må hjelpe meg for ikke å besvime...
Syns det er flaut at jeg ikke klarer å kontrollere pusten... Har aldri hatt dette problemet før! Lille i magen tar ikke noen skade vel..?

Noen som har noen råd til meg? I alle fall si at det går over når han er ute..? Blir så sliten etter et sånt "anfall" og er livredd for at det skal skje på jobb en dag...


har kun et råd om du føler det sånn!!!

snak med en proffesjonell

under anfallene, så annbefaler jeg en papirpose/dyne å puste inn i...
det "stopper" at alt for mye oksygen kommer i blodet. og kroppen må kompansere ved å svime av...
det blir tyngre å puste i, men absolutt verdt det


Er som regel dette samboer kommer med når det skjer, stapper en dyne eller ett teppe forran munnen på meg til det roer seg...men lurer på om det trigges av hormonene siden det ikke har skjedd før jeg ble gravid... Hvis det fortsetter senere også bør jeg vel få hjelp..? [:(]
 
ORIGINAL: honning84

føler du hjertet banker fort og hardt eller er det som noe tungt ligger på brystet ditt som gjør det vanskelig å puste?
lider av hjertebank selv og fikk noen angstanfall for noen år tilbake pga broren min havnet i koma så kjenner på en måte til begge deler og det er veldig stor forskjell på hvordan begge deler virker inn på kroppen.

hvis du føler det er tyngde på brystet så vil jeg si at det er angstanfall du får (kun basert på egne erfaringer altså) og endringer i livet kan føre til at dette oppstår. skjer jo mye med både kropp og sinn under en graviditet og dette kan selvfølgelig fremkalle slike anfall.

noe som går igjen i begge tilstander er at når du har det er det viktig å sette seg ned og puste rolig. med hjertebank finner man ut selv hva som funker best, jeg går meg av og til en tur, drikker vann eller sitter helt i ro (variere med andre ord på dagsform) og når jeg fikk angstanfall konsentrerte jeg  meg om å puste godt.


Er som om noe tungt ligger på brystet og stenger for pusten...slik at jeg virkelig må jobbe for å fylle lungene, og da begynner jeg å puste fort og så går det jo galt... Syns det virkelig er vanskelig å klare å kontrollere pusten når det kommer! Men er vel det jeg må lære vel...
Er litt grusomt å si at denne lille skapningen som vi gleder oss til kommer gir meg angstannfall...? Han er jo så ønsket! Føler meg virkelig grusom hvis det er det som gjør det...[:(]
 
trenger ikke være han som gjør det, og jeg får veldig vondt av deg nå som føler det slik. du må ikke det[:)]
tror du vil få god hjelp av å snakke med jordmor eller lege, mange ganger så er det bare struktur på tankene som skal til for å lette litt på ting og det kan de hjelpe deg med[:)] å være gravid i seg selv kan være ganske overveldende uansett hvor ønsket barnet er og nå som vi nærmer oss fødsel er det mange rare/skumle tanker som flyr gjennom hodet vårt (hvertfall mitt).

prøv å finne ut hva som skjer rundt deg og hvilke tanker du har når du kjenner tyngden komme i brystet, dette vil hjelpe deg til å mestre anfallet bedre og også forebygge neste. du vil nok merke at anfallene kommer mer og mer sjeldent når du kommer til bunns i hva som forårsaker de[:)]
 
Det kan ikke skyldes stress? Stresser du for tiden? Har du mye tanker i hodet eller stresser med jobb eller andre ting? Jeg har hatt det slik som du beskriver og jeg skjønte rett og slett ikke hva som var galt med meg. Hyperventilerte noe sinnsykt og måtte bare legge meg rett ned. Så når jeg dro til legen så ble jeg fortalt at det er pga stress. Og hyperventilering skal ikke være noe farlig for babyen[:)] Det beste rådet jeg har er å lytte til kroppen din og ta signalene den sender deg alvorlig hvis du har behov for hvile osv.
 
Tusen takk dere, tror jeg vet hva som stresser meg, har noen lange uker frem til permisjonen, så håper det blir borte når jeg kommer meg ut i permisjon og slipper å bekymre meg...
Syns det er ubehagelig for dette har jeg aldri opplevd før... Og det kommer bare oftere og oftere...
 
ORIGINAL: Maanestråle

Tusen takk dere, tror jeg vet hva som stresser meg, har noen lange uker frem til permisjonen, så håper det blir borte når jeg kommer meg ut i permisjon og slipper å bekymre meg...
Syns det er ubehagelig for dette har jeg aldri opplevd før... Og det kommer bare oftere og oftere...


Jeg skjønner, men det er kroppen din som prøver å si i fra vet du[;)] Hva er det som skjer frem til permisjonen? Er det full jobb du tenker på? Det der er kjempe ekkelt så jeg skjønner deg veldig godt.
 
ORIGINAL: Silje1982

ORIGINAL: Maanestråle

Tusen takk dere, tror jeg vet hva som stresser meg, har noen lange uker frem til permisjonen, så håper det blir borte når jeg kommer meg ut i permisjon og slipper å bekymre meg...
Syns det er ubehagelig for dette har jeg aldri opplevd før... Og det kommer bare oftere og oftere...


Jeg skjønner, men det er kroppen din som prøver å si i fra vet du[;)] Hva er det som skjer frem til permisjonen? Er det full jobb du tenker på? Det der er kjempe ekkelt så jeg skjønner deg veldig godt.


Ja, har ikke mer rett på sykepenger, og må jobbe 100% frem til permisjon. Tar ut permisjon 3 uker før den datoen jeg egentlig må men er jo fortsatt noen uker som jeg må takle. Sliter så med søvnen om nettene så gruer meg skikkelig!! Er vel dette som gjør at den pusten stopper seg...
 
har hatt det et par ganger, eller mer sånn at jeg føler at jeg ikke får trekt pusten onkli inn så jeg må ta små korte åndedrag... ikke helt hyperventliering men nesten det samme... synes det da hjelper å legge meg langflat ut på ryggen slik at magen blir strekt og lungene ikke blir most sammen på en måte som de blir når jeg sitter [;)]
 
ORIGINAL: Maanestråle

ORIGINAL: Silje1982

ORIGINAL: Maanestråle

Tusen takk dere, tror jeg vet hva som stresser meg, har noen lange uker frem til permisjonen, så håper det blir borte når jeg kommer meg ut i permisjon og slipper å bekymre meg...
Syns det er ubehagelig for dette har jeg aldri opplevd før... Og det kommer bare oftere og oftere...


Jeg skjønner, men det er kroppen din som prøver å si i fra vet du[;)] Hva er det som skjer frem til permisjonen? Er det full jobb du tenker på? Det der er kjempe ekkelt så jeg skjønner deg veldig godt.


Ja, har ikke mer rett på sykepenger, og må jobbe 100% frem til permisjon. Tar ut permisjon 3 uker før den datoen jeg egentlig må men er jo fortsatt noen uker som jeg må takle. Sliter så med søvnen om nettene så gruer meg skikkelig!! Er vel dette som gjør at den pusten stopper seg...


men kjære deg, da er det jo ikke lille i magen som stresser deg, det er jo jobben. kunne ønske jeg visste om noen smutthull som gjorde at du kunne sykemeldes litt til, men har desverre ikke det...
kan du prøve deg på tilrettelegging på arbeidsplassen? hvis ikke de kan det så kan du jo gå over på svangerskapspenger og ikke sykepenger...
 
Høres trasig ut å ha det slik, og grunnen for det kan jo være så mangt.
Men etterhvert som vi blir større er det jo naturlig at det blir tyngre å puste fordi lungevolumet blir redusert pga bebbisene:)

Men du hadde det jo ganske tidlig i sv.skapet så det høres i farta ganske psykisk relatert, ikke en fysisk årsak. Det blir dessuten selvforsterkende når du blir bevisst på "pusteproblemet" ditt og du kjenner sikkert etter det innimellom. Og hvis man begynner å kjenne "ja, jeg syns det er litt tungt å puste" så puster du fortere og hvert åndedrag blir mer og mer overfladisk og etterhvert blir det hyperventilering og til slutt får du fysiske plager av hyperventileringa; nummene hender , prikking i tunga osv. Da hjelper det eks å puste i pose fordi du reduserer dermed det altfor høye O2nivået i kroppen og dermed forsvinner ubehaget.

Men uansett syns jeg du bør kontakte fastlegen din om det. Er veldig lurt å få utelukka at det er noe fysisk som gjør det, og hvis det er psykisk betinget så kan legen nøste opp i det med deg.

dAGENs stil, haha:)
Masse lykke til, og syns ikke du skal tenke at det er "dårlige tanker"/ dårlig reaksjon ovenfor lillen i magen. [:)]
 
ser nå at du skriver om jobben som en årsak, og det høres jo logisk ut det. såh, dra til legen din og fortell! Du skal ikke ha det sånn, blir bare trasig for deg!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp