Hyperemesis og innleggelse

B

Bkno7085672

Første møte med forumet
Hei, registrerte meg nettopp, for å få tips i en desperat situasjon.
fruen har hyperemesis og er inn og ut av sykehus. Det jeg lurer på er hva som skal til for å bli innlagt?
Årsaken til spm er at hun ikke blir innlagt, men kun kommer inn på KAD (akuttpost på legevakta), hvor man kan ha maks 4 døgn. Og hver gang hun blir dårlig, må hun gjennom den samme tralten med undersøkelser på legevakta før de starter behandling, og at hun blir plassert på KAD. Skulle gjort mye for at hun kunne hatt mulighet til å komme rett på post, når hun blir dårlig...

Ved forrige svangerskap hadde hun mulighet til det, da på Ullevaal. Har fått beskjed om at Ullevål ikke tar imot slike tilfeller lenger.
 
Ville ringt føden ja. Snakk evnt med fastlegen.
 
...sniker...
Jeg fikk henvisning fra fastlegge med "åpen innleggelse" hele svangerskapet.
 
Kneslepipp skrev:
...sniker...
Jeg fikk henvisning fra fastlegge med "åpen innleggelse" hele svangerskapet.
Klikk for å utvide …
Jeg har det nå, og det lønner seg! Undersøkelse etter undersøkelse er noe herk spesielt når du kjenner selv at du er helt ødelagt og trenger hjelp :)
 
Takk for svar. Har vært i dialog med fastlegen og legevakt. Hvor beskjeden fra begge har vært at føden ikke tar imot slike caser lenger, det er KAD som håndterer slike saker nå... Idag ble hun faktisk flyttet til føden, på Ullevål. Det beste var seff at de mente hun burde blitt sendt til dem for en stund siden (uke 23, nå). Det gjør selvfølgelig at tilliten til helsevesenet er på topp, etter all masinga om at hun må slippe alle formaliteter, når man vet hva som et feil, og hvordan hun skal behandles . Det positive er at hun ved fremtidig behov har fått beskjed om direkte kontakt
 
Bkno7085672 skrev:
Takk for svar. Har vært i dialog med fastlegen og legevakt. Hvor beskjeden fra begge har vært at føden ikke tar imot slike caser lenger, det er KAD som håndterer slike saker nå... Idag ble hun faktisk flyttet til føden, på Ullevål. Det beste var seff at de mente hun burde blitt sendt til dem for en stund siden (uke 23, nå). Det gjør selvfølgelig at tilliten til helsevesenet er på topp, etter all masinga om at hun må slippe alle formaliteter, når man vet hva som et feil, og hvordan hun skal behandles . Det positive er at hun ved fremtidig behov har fått beskjed om direkte kontakt
Klikk for å utvide …
Godt å høre at dette ordnet seg! Masse god bedring til henne!
 
Hei!

Så tråden på mailen jeg fikk i dag og måtte bare inn å svare da dette var min situasjon i starten av svangerskapet!
Jeg er i dag 39 uker på vei...

Jeg bor i oslo og ble dårlig fra uke 6 til og med uke 15 var det vel.. Det er greit å avklare hva som var mitt hovedproblem, og det var væske- jeg fikk maks i meg et glass på 1,5dl på et døgn og det er altfor lite. Jeg fikk faktisk i meg mat innimellom, så ernæring var verken innleggelsesgrunn eller farlig for fosteret. Jeg gikk dog ned i kg, 3 maks - men dette er ikke så farlig ( selv om man skal gå opp). Jeg kastet opp alt fra 12-30 ganger i døgnet. Og det er når det tok helt av....at jeg ble innlagt. Kommer tilbake til det.

Gikk først til fastlegen ( som man skal gjøre) ps. jeg er spl og jobber på ullevål.. mannen min er intensivspl.. Uansett, hos fastlegen begynte jeg da først på Postafen ( reisesykemedisin), dette fungerte i en uke kanskje.... Så havnet jeg utpå med sånn 30 xdøgnet oppkast... da var det akutt time hos fastlegen igjen, fikk prøve ny medisin som heter Zofran ( meget potent kvalmemedisin som blant annet kreftpas får), denne varte kanskje litt over en uke nå og da...En søndag var det vel, tok det av på nytt med antall oppkast runder- jeg hadde da så og si ingen urinproduksjon, og ja- det var helt uutholdelig. Da var jeg så svak og syk at mannen min nesten måtte dra meg ut i bilen og ned på legevakta i storgata. Der tok de blodprøver som viste Hb (blodprosent) på 18 - noe som betyr at jeg er veldig dehydrert. Jeg ligger vanligvis på 12. Elektrolyttene var dog i vater. Jeg husker at det sa " vi kan tilby deg et døgn på obsposten", jeg husker jeg bare... tilby meg - skal dere ikke kreve at jeg legges inn der... Men jeg takket jo selvfølgelig ja, og fikk 5 liter væske intravenæst og Afipran ( en annen type kvalmestillende) intravenøst. Jeg fikk sove hele natten pga dette og følte meg piggere når jeg ble utskrevet dagen etterpå. Hadde da ikke kastet opp siden jeg kom opp på avdelingen ca 12 timer før. Problemet er at jeg kunne ikke fortsette med afipran og de andre medisinene hadde jeg jo prøvd ferdig... Så etter en uke til var det vel, ( da kaster jeg opp "bare" ti/døgnet underveis ca... ligger bare hjemme orker ingenting) tar det helt av igjen... ny runde ned på OKL og akkurat samme status som sist. Jeg har jo ikke ork til å diskutere noen ting som helst, men mannen min er relativt oppgitt som jeg kan se for meg du er/var. Det ender med at legen ringer ullevål og får meg lagt inn der. Men man ligger ikke på føden eller obs.post for gravide, men ligger på en gynekologisk avd. Jeg lå i 6etg tror jeg. De var veeeeeldig vant med slike pas og dette var jo i høst ( merkelig at de har gått bort fra dette nå...??). Kort fortalt var jeg innlagt i 2 uker men væske intravenøst, hadde væske i armen kontinuerlig. Oppi denne væsken tilsatte de et antipsykotisk middel (hahaha) som visstnok har vist seg å ha som bieffekt effekt på kvalme) Det må det jo ha hatt fordi jeg kastet ikke opp like mye ( men det stoppet ikke heller). Men dette forstår jeg du kun kan få i spesialisthelsetjensten.. En kommentar til det dette er at, jeg fikk jo litervis med væske iv - og det kan jo ha gjort nytten like godt faktisk - fordi alle vet hvordan man føler seg når man er dehydret f.eks etter en kveld på byen med mye alkohol. For meg, kan det like gjerne være det at kroppen ble korrigert og da sterkere fordi jeg fikk i meg væske som gjorde at dagsformen ble bedre. Et poeng er også det at jeg ble jo langt inn ca i uke 12-13 tror jeg... Og mye data viser jo at for de aller fleste med hyperremesis, så går det over mellom uke 13-16. Så for alt det har vært kan det være tiden som også gjorde at jeg til slutt ble bedre. Mange variabler her som er vanskelig å vurdere isolert sett.
For å kommentere dette med KAD, så var det tydeligvis ikke noe de hadde erfaring med i høst og selve posten er jo relvativt ny ( 1år??), så jeg vil nok tro at de ikke er helt vant til dette nei.. Men for alt jeg vet, så kan det jo hende at de har overtatt ansvaret for hyperremesisene nå etter nyttår f.eks, det kan jo være - men da er det lov til å spørre om det.

Der var hele min historie. Jeg skal nå gå over til å bli litt mer konkret og forklare kanskje hvordan helsevesentet tenker..
Jeg har en venninne som .feks ble gravid nå og hun ble også dårlig - hun gikk til FL og fikk diagnosen hyperremesis. Jeg kunne egentlig ikke skjønne det fordi hun (stakkars) "bare" kastet opp kanskje 5x døgn og klarte å få i seg litt væske og mat, og noen dager var hun til og meg ute og gikk osv.. På jobb var hun enkelte dager også.. Jeg husker jeg tenkte, herregud- hvor svak var jeg som bare lå i sofaen som en zombie og klarte ikke å gjøre noenting uten å kaste opp..
FL forklarte hvert fall for meg at hyperremesis er nettopp så invalidiserende, derfor får man akkurat den diagnosen - og diagnosen gir også ganske mye penger i kassa for de som gir den... så noen gir det litt mer generøst om man kan si det sånn... Jeg tror nemlig det finnes 3-4 andre ulike graderingen av svangerskapskvalme i ICD-boka som kanskje er mer riktig for noen pasienter, men som ikke betaler seg like bra. Sååå..... det jeg skal frem til, denne stakkars kona di (herregud, jeg lurer fortsatt på om jeg orker å gå gravid en gang til i fremtiden) virkelig.. Helsevesenet vurderer nok symptomene hennes opp imot hvilke "tjenester" hun skal bli tilbydd - vil det ha noe å si for henne osv osv... Fordi behandlingen de har i dag, er ikke kurerende, den er symptomhjelpende og mye av dette er jo tbl man kan ta hjemme. Men dette gikk åpenbart ikke for meg, så det kan hende at det åpenbart ikke fungerer for henne og får hun ikke seg mat eller drikke eller en av delene så MÅ man jo få hjelp til å få tilført dette og de kan kun gjøres under innleggelse..
Sum av sum, så er jo kroppen ekstremt flink til å kompensere, og dette vet legene/sykepleierne, så for oss syke innimellom kan det virke ganske hjerterått og ikke oppleve at man får hjelp. Og jeg tenker da at hvis man hadde blitt forklart mer hvorfor/hvorfor ikke man blir tilbudt behandling -så forstår man kanskje mer.

Nå føler jeg at man nesten har skrevet en hel bok her, jeg håper noe av historien var til hjelp/avklaring. Men hvordan går det med dere nå? Har du noen spm til meg vedr det jeg skrev over?
Uansett til dere begge... jeg håper og tror dere ikke er en av de som går slik hele svangerskapet... Det går over.... hold ut!!
 
Bkno8544572 skrev:
Hei!

..
Klikk for å utvide …
Det var jammen meg et langt og utfyllende svar.

Kan gi litt inngående info:
Dette er det andre svangerskapet. I det første fikk hun også konstatert HM, men da i 3. trimester. Hun jobet da hele sv.sk., frem til hun ble lagt inn 2. gang. Dette er tydeligvis ikke så vanlig, så da ble hun innlagt på Ullevål, på obs.post. Var der i to runder. Den andre gangen bestemte de seg for å forløse ungen. Det var uke 36.

Dette sv.skapet har hun vært dårlig fra ca uke 10. Hun er generelt mye kvalm, men klarer som regel å holde på innholdet, etter kraftige anstengelser. Elle at hun kaster opp et par ganger.
I sitt forsøk på å holde hodet over vann, spiser hun nesten konstant, ellers kommer kvalmen (det er sikkert sånn for mange av dere andre og). Hun sliter derimot med å få i seg mye drikke. Drikker hun for mye av gangen, medfører det også kvalme.
Når hun derimot begynner å kaste opp, da går det i et. Vil karakterisere det som anfall. Hun klarer ikke da ta til seg noe. Oppkastene består fort av guffe fra magesekken/galle, men oppkastene/brekningene vedvarer. Grunnet begrenset med veskeinntak, blir hun dehydrert ganske så fort. Og som du beskriver, så blir hun veldig svekket, og klarer ikke redegjøre for seg selv når man drar til legevakta. Vi har derfor vært på legevakt hver gang hun har hatt anfall. Hun fikk resept fra FL på afipran ganske tidlig. Men anfallene kommer veldig plutselig, så det ikke ikke noe poeng å ta dette, da det kommer i retur.
Hun pleier da få afipran IV, sammen med veske på KAD.
Hun har også fått Zofran, fom. 4. innleggelse, noe som hadde bra effekt de første gangene - men merker ikke stor forskjell nå (sugetabletter hjemme). Hun har også, som deg, fått Postafen. Elektrolytt-nivåene gjør at hun er på KAD 3-4 dager, og noen ganger lengre.
Hun er veldig skeptisk til å ta "for mye" medikamenter, selv om hun den siste tiden har innsett at det er bedre å ta for mye medikamenter, fremfor å bli satt på IV.

Nå som vi kan gå direkte til obs.post, satser jeg på at mye av frusterasjonen blir borte.

Takk for alle tilbakemeldinger
 
Kan bare si all lykke til... nå er dere hvert fall mer ivaretatt.. men situasjonen dere står i er jo helt uutholdelig egentlig- all medfølelse!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp