Hyperemesis for 2. gang...

Lady_Z

Lady_Z

Termin 5.Juli 2015
* Fra frø til Juliblomst 2015 *
Dere som sliter med dette. Tenkte dere noen gang; er det verdt det? Jeg er bare 5+6 på vei og er sengeliggende. Fra før har jeg en gutt på snart 4 år. For tiden klarer jeg ikke være den moren han fortjener. Jeg orker ingen ting, og føler jeg også er verdes verste kjæreste... Jeg sliter med denne tanken. Er det verdt å slite seg gjennom hvertfall 3-4 mnd til med kvalme der jeg ikke kan fungere normalt? Når jeg har en gutt som er alt for meg. Orker jeg virkelig dette nok en gang? Isolere meg fra omverden.... Tårene triller! Jeg føler meg egoistisk ovenfor lille reken i magen som egentlig er så velkommen son h*n kunne blitt... Men som dessverre gjør mammaen sin så fryktelig dårlig...
 
Kjenner meg sånn igjen i tankene dine! Jeg tenkte/ tenker mange ganger det samme nå etter å fått hypermesis for tredjegang og nå verre en noen gang.
Nå har det begynt å lette litt, kaster opp som regel hver dag fortsatt, sliter med mat, men har flere timer med "kvalmefri" er nå over 18 uker på vei.
Ungene mine har taklet dette overraskende bra, de har vist forståelse og trøster mamma når hun gråter litt. Har du fått kvalmestillende? Når vi fant de som hjalp meg fikk jeg det litt bedre!
Så oppsøk hjelp tidlig!
God bedring!
 
Jeg har vært gjennom det for femte gang nå, og vet akkurat hvordan du har det. Sommerferien i år ble tilbragt i senga mens jeg hørte ungene leke ute. Hadde konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke var sammen med dem, og tenkte mange ganger at jeg angret meg. Nå er jeg 22+6 og kvalmen ga seg for flere uker siden. Nå ser jeg hvor mye ungene gleder seg til å få en ny baby i huset og jeg VET at det var verdt all kvalmen. Håper det gir seg litt for deg snart også sånn at du etterhvert kan nyte det :-)
 
Er så godt med forståelse.... jeg var gjennom hele listen med kvalmestillende sist. Uten at noe hjalp... denne gangen har jeg begynt på B6 vitaminer - pyridoksin. Regner med siden det er vitaminer så vil det ta noen dager før jeg event. merker om de virker. Noen av dere som har vært borti de? Hva hjalp for dere?
 
Skjult skrev:
Er så godt med forståelse.... jeg var gjennom hele listen med kvalmestillende sist. Uten at noe hjalp... denne gangen har jeg begynt på B6 vitaminer - pyridoksin. Regner med siden det er vitaminer så vil det ta noen dager før jeg event. merker om de virker. Noen av dere som har vært borti de? Hva hjalp for dere?
Klikk for å utvide …

De hadde ikke legen noe tro på, så de fikk jeg ikke.
Jeg har brukt stemetil og marzine, har vært igjennom noen før jeg fant disse som virket såpass at jeg beholdt litt mat.
Jeg mener alt må prøves, så håper de virker for deg :)
 
Skjult skrev:
Er så godt med forståelse.... jeg var gjennom hele listen med kvalmestillende sist. Uten at noe hjalp... denne gangen har jeg begynt på B6 vitaminer - pyridoksin. Regner med siden det er vitaminer så vil det ta noen dager før jeg event. merker om de virker. Noen av dere som har vært borti de? Hva hjalp for dere?
Klikk for å utvide …
Jeg fikk også B6 vitaminer som jeg tok sammen med postafen. Det var de jeg brukte da kvalmen ga seg. Vet ikke om det var de som hjalp da, eller om jeg uansett hadde blitt bedre da...
 
Skjult skrev:
Dere som sliter med dette. Tenkte dere noen gang; er det verdt det? Jeg er bare 5+6 på vei og er sengeliggende. Fra før har jeg en gutt på snart 4 år. For tiden klarer jeg ikke være den moren han fortjener. Jeg orker ingen ting, og føler jeg også er verdes verste kjæreste... Jeg sliter med denne tanken. Er det verdt å slite seg gjennom hvertfall 3-4 mnd til med kvalme der jeg ikke kan fungere normalt? Når jeg har en gutt som er alt for meg. Orker jeg virkelig dette nok en gang? Isolere meg fra omverden.... Tårene triller! Jeg føler meg egoistisk ovenfor lille reken i magen som egentlig er så velkommen son h*n kunne blitt... Men som dessverre gjør mammaen sin så fryktelig dårlig...
Klikk for å utvide …
Jeg vurderte abort flere ganger da jeg slet med hyperemesis for 2.gang, og spurte meg selv om det er verdt det. Jeg var innlagt på sykehuset 4-6 ganger, gikk op krykker og hadde invalidiserende bekkenløsning. Nå sitter jeg her og ser på jenta mi på 8 mnd som sover. Ja, det er helt klart verdt det! Jeg vet det er utrolig tungt både fysisk og psykisk, men dessverre har vi hardere svangerskap enn andre. Når det er sagt så har storesøster utrolig stor glede av lillesøsteren sin, og vi kan ikke tenke oss et liv uten henne. Jeg lå i sykehussengen eller hjemme de første 4-5 mnd, men det går over! Sender en stor klem til deg :)
 
Ja det er verdt det! En syk mamma er du kun en brøkdel av livet, en lillebrorsøster har du for alltid.

Og selv om det er fælt og vanskelig nå så blir det bedre, og du glemmer fort hvor ille det er.

Hilsen hun med 3x hypermesis i 9 måneder.
 
Skjult skrev:
Dere som sliter med dette. Tenkte dere noen gang; er det verdt det? Jeg er bare 5+6 på vei og er sengeliggende. Fra før har jeg en gutt på snart 4 år. For tiden klarer jeg ikke være den moren han fortjener. Jeg orker ingen ting, og føler jeg også er verdes verste kjæreste... Jeg sliter med denne tanken. Er det verdt å slite seg gjennom hvertfall 3-4 mnd til med kvalme der jeg ikke kan fungere normalt? Når jeg har en gutt som er alt for meg. Orker jeg virkelig dette nok en gang? Isolere meg fra omverden.... Tårene triller! Jeg føler meg egoistisk ovenfor lille reken i magen som egentlig er så velkommen son h*n kunne blitt... Men som dessverre gjør mammaen sin så fryktelig dårlig...
Klikk for å utvide …

føler med deg.

har vært igjennom det 3 ganger :( Verst siste gang nå da jeg hadde 2.5 åring og 4.5 åring hjemme.. var sengeliggende på mørkt rom i 12 uker.. så kom jeg med på sofaen etter det :P
Takk gud for fantastisk pappa til våre barn, og fantastisk familie som stilte opp! :) Det gikk bra, ungene tenkte ikke så mye over det tror jeg ikke. :) Heldigvis! :) og de hadde hverandre!

Når jeg var gravid med nr 2 var jo eldste bare 1.5 år, så da tenkte han ikke så mye over det, gikk bra da også :) lykke til, du får jo en herlig premie! :D
 
Skal kjempe meg gjennom dette... kanskje følelsen blir litt bedre etter tidlig UL neste onsdag. Håper jeg får se ett bankende hjerte :Heartred
 
Skjult skrev:
Skal kjempe meg gjennom dette... kanskje følelsen blir litt bedre etter tidlig UL neste onsdag. Håper jeg får se ett bankende hjerte :Heartred
Klikk for å utvide …

Har du fortalt det til fireårigen? Her fortalte vi det tidlig slik at han ikke ble redd når mamma var så dårlig.
Min eldste har vært igjennom dette to ganger og han husker godt jeg var dårlig sist. Utrolig hvor mye barn forstår og det er bare 9 måneder av hele dems liv. Min eldste sier til meg hele tiden at husker du mamma det går over så fort babyen er ute :)
Det er forferdelig når det står på, men jeg kunne jo ikke levd uten mine små vakre :) Så det er jo så verdt det!
Men pass på deg selv og få hjelp av lege/sykehus!
 
Regina skrev:
Har du fortalt det til fireårigen? Her fortalte vi det tidlig slik at han ikke ble redd når mamma var så dårlig.
Min eldste har vært igjennom dette to ganger og han husker godt jeg var dårlig sist. Utrolig hvor mye barn forstår og det er bare 9 måneder av hele dems liv. Min eldste sier til meg hele tiden at husker du mamma det går over så fort babyen er ute :)
Det er forferdelig når det står på, men jeg kunne jo ikke levd uten mine små vakre :) Så det er jo så verdt det!
Men pass på deg selv og få hjelp av lege/sykehus!
Klikk for å utvide …

Har ikke fortalt noe til han nei.... da vet nok plutselig alle det. Men foreløbig klarer jeg sitte på sofaen og lesebok o.l når han er våken....
 
Føler med deg, og alle andre som har det! Har du prøvd akupunktur? Kusina mi var sengeliggande i fire mnd med førstemann, og spydde daglig heile svangerskapet. Andre svangerskap prøvde ho akupunktur, og hadde eit par gode veker etter kvar behandling, før ho vart dårlig igjen. Ho sa det var deilig i periodane dette virka, og anbefalar det til alle:)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Har vært gjennom det 3 ganger, og siste gangen var det derfor ekstremt bittert at det endte i MA i uke 14..
Likevel så vil jeg si at uansett hvor hardt det er, hvor vondt man har og hvor lite man klarer å holde på av mat; ja så er det absolutt verdt det!!
 
Skjult skrev:
Har ikke fortalt noe til han nei.... da vet nok plutselig alle det. Men foreløbig klarer jeg sitte på sofaen og lesebok o.l når han er våken....
Klikk for å utvide …

Ja, det er ulempen da. Her ble også venner og foreldre informert om meg. Men det viste seg å bare være positiv, fikk hjelp av de jeg minst ventet det :)
Lykke til og håper du ikke blir "verre"!
 
Kjenner igjen tankene dine ja. Er gravid med nr. 2 nå, 12+5 uker. Største er 4 år. Jeg ble innlagt i uke 10 pga dehydrering, og har nå vært hjemme i en uke. Har vært mye bedre denne uka, men i dag er kvalmen igjen tilbake. Klarer bare ligge i senga eller tid nød på sofaen. Storesøster fikk vite om babyen når jeg var innlagt. Hun gleder seg så og skjønner hvorfor jeg ikke er helt meg selv. Tanken om abort har vært i hode mitt mange ganger i løpet av disse ukene. Først nå har jeg begynt å glede meg litt til det som kommer :-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp