Dere som sliter med dette. Tenkte dere noen gang; er det verdt det? Jeg er bare 5+6 på vei og er sengeliggende. Fra før har jeg en gutt på snart 4 år. For tiden klarer jeg ikke være den moren han fortjener. Jeg orker ingen ting, og føler jeg også er verdes verste kjæreste... Jeg sliter med denne tanken. Er det verdt å slite seg gjennom hvertfall 3-4 mnd til med kvalme der jeg ikke kan fungere normalt? Når jeg har en gutt som er alt for meg. Orker jeg virkelig dette nok en gang? Isolere meg fra omverden.... Tårene triller! Jeg føler meg egoistisk ovenfor lille reken i magen som egentlig er så velkommen son h*n kunne blitt... Men som dessverre gjør mammaen sin så fryktelig dårlig...
