Vi hadde det sånn med eldstemann. Har en viss kveldsuro med mye skriking nå også, men storesøster var fryktelig. Ble helt gal av det, men hadde god hjelp av skikkelig hørselvern, med musikk på øret under. Det hjalp veldig. Når jeg hadde hørselvern med rolig musikk under, klarte jeg å være en rolig mamma, ellers begynte jeg å bysse henne så intenst at det ble mer risting enn byssing. Huff, hadde mest lyst til å sette henne ut på verandaen og lukke døra. Der var en grusom periode! Var nok en kolikkvariant av noe slag, tror jeg. Mannen og jeg byttet på å ta henne med på trilleturer på kvelden, så den andre skulle få litt fri. Hadde også noen venninner som var greie og tok henne med ut litt i vogna på kveldstid. Der var hun stort sett alltid rolig...
Med lillesøster har vi også hatt mye skriking, som viste seg p skyldes melkeproteinallergi. Heldigvis mye bedre nå, bare litt skriking og uro på kvelden igjen. Hun roer seg best i vogna, så vi har den i stua, med et langt bånd på, så vi kan sitte i sofaen og dytte den fra oss og dra den inn igjen
Med lillesøster har vi også hatt mye skriking, som viste seg p skyldes melkeproteinallergi. Heldigvis mye bedre nå, bare litt skriking og uro på kvelden igjen. Hun roer seg best i vogna, så vi har den i stua, med et langt bånd på, så vi kan sitte i sofaen og dytte den fra oss og dra den inn igjen
Da blir det headset med god musikk!
Ja, den følelsen kan jeg relatere til for å si det slik.. Heldigvis er ikke alle dager like ille, da trur jeg at jeg hadde gått på veggen. Åh, så flotte venninner da!