Du bruker en utdatert nettleser. Det kan hende den ikke viser dette eller andre nettsteder riktig. Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
Usj... Jeg får anfall av panikk innimellom hvor jeg tenker at dette kommer jeg aldri til å takle. En grusom følelse for vi har jo ikke noe særlig valg...! Men andre dager kjenner jeg meg sterk som super woman og vet at alt vil gå fin-fint!
Vi kjenner nok på mange av de samme følelsene... Det dumme er at jeg i det siste har lest så mange skrekkhistorier om ettdøgnsfødsler som ender med sugekopp, tang og keisersnitt. Veldig dumt å utsette seg selv for andres elendighet men jeg er så spent at jeg sluker alle fødselshistorier rått! Og jeg som liksom skal føde naturlig... HJEEEEEELP!!!!!!!!!! [:o][:o][:o]
Jeg kastet opp masse til å begynne med, men det var bare fordi jeg akkurat hadde spist masse middag og ble kvalm av de første riene...men etterpå var jeg helt fin i magen...ikke nooe problem...
Når jeg fikk press rier satt jeg i telefonen med svigers og det var klokka 13.30 og klokka 13.50 var ungen ute gitt....så ja når press riene setter igang er du nesten i mål...[:D]
Har to venniner som sier de skulle heller gått igjennom 10 fødsler enn 1 svangerskap til. Det er ikke for at de har hatt så forferdelige svangerskap eller spesielt lette fødsler, men det varer bare den ene dagen å smertene er ikke verre enn at de begge har to unger nå. De sier det er som å springe 5mila å fødselen er bare de siste 10 meterene. Målet er rett forran nesen på deg.