Hvorfor ikke fortelle det ?

Glapia.

Glapia.

Gift med forumet
Hei jentene,

Jeg har ett spørsmål.. Hva syntes dere om å fortelle det nå? Har dere sagt det til noen? 
Hvorfor velger du å ikke si noe..?? 

Selvfølgelig SA kan skje, men jeg tenker som så; det må være godt å ha de nærmeste rundt seg om du opplever dette, derfor har jeg valgt å si det til mitt gamle forum, samt mine nærmeste venner og familie... Venter ennå litt med resten av omverden..

Hvor redd er dere generelt til å miste?.. Jeg tenker en del på det selvfølgelig... 
 
Skulle akkurat til å lage en tråd om dette, hehe ;)

Tenker som deg, at det er godt å ha de nærmeste rundt seg skulle det mot formodning komme en SA/MA i fremtiden..hadde vært verre å fortelle de hvorfor jeg evt var så lei meg, enn at de forstår med bare en liten forklaring.
Vi har bare fortalt det til mammaen min enda (fikk positiv test i går, så enda ganske ferskt), men kommer til å dele det med noen andre få i dagene som kommer =)
Jeg holdt meg en del inne på Før svangerskapet før jeg ble gravid, siden vi prøvde bevisst denne gangen, og der var jeg vitne til noen SA/MA'er desverre.. så tanken er der ja, kanskje litt mer enn forrige gang, da var jeg så uviten på det meste ;)
 
Hmm det står at du har kommentert her vårandrelykke, men jeg kan ikke se kommentaren 
 
Hmm, så merkelig..! Jeg ser den når jeg ser på tråden, men legger den inn en gang til, så kanskje den vises da =)

Skulle akkurat til å lage en tråd om dette, hehe ;)

Tenker som deg, at det er godt å ha de nærmeste rundt seg skulle det mot formodning komme en SA/MA i fremtiden..hadde vært verre å fortelle de hvorfor jeg evt var så lei meg, enn at de forstår med bare en liten forklaring.
Vi har bare fortalt det til mammaen min enda (fikk positiv test i går, så enda ganske ferskt), men kommer til å dele det med noen andre få i dagene som kommer =)
Jeg holdt meg en del inne på Før svangerskapet før jeg ble gravid, siden vi prøvde bevisst denne gangen, og der var jeg vitne til noen SA/MA'er desverre.. så tanken er der ja, kanskje litt mer enn forrige gang, da var jeg så uviten på det meste ;)
 
Ja nettopp. det var noe med det forrige gang, jeg også var så uvitende.... men denne gangen tenker jeg mye mer på det... desverre!!

Men vi får håpe det beste... Skal på vag. UL til uken å se hjertet :)
 
Gratulerer forresten!!!
 
Jeg er glad vi ikke sa det til så mange da det skjedde meg... De eneste var de på jobb siden jeg måtte være hjemme noen dager. Tror jeg hadde likt dårlig hvis "alle" hadde visst det og jeg måtte ha ringerunde og fortelle hva som hadde skjedd og alle skulle syntes synd på oss. Da hadde vi liksom måtte rippet opp i det så mange ganger. Og så synes jeg ekstra synd på meg selv når andre syns synd på meg og viser medlidenhet.. men kanskje det bare er meg:)
 
Godt å få en bekreftelse på at alt er som det skal, så vi skal nok også på tidlig UL (utvendig) i løpet av 1.trimester. Gjorde det med forrige, og det var så godt å kunne slappe litt mer av, å ikke måtte gå helt til uke 17-19. Lykke til med UL'en!=)

Takk, og gratulerer til deg også! Hvor langt er du på vei forresten?
 
Akkurat DEN skjønner jeg, men vil heller at de skal vite det da - enn at jeg oppå det hele må begynne å fortelle de det.... :(
 
Ja, jeg får slappet litt mere av når jeg har fått sett hjertet....

Jeg er ca. 6+3, men er veldig usikker, mer eller mindre :)
 
Jeg har bare lyst til å skrike det ut, men så er det så tidlig enda. Jeg er veldig redd for å miste denne gangen og da ønsker jeg ikke at "alle" vett. Men hadde det skjedd hadde nok de nærmeste fått visshet i det uansett. Jeg ønsker å få en ultralyd i uke syv og ser ting grett ut da så er det litt lettere å fortelle kjenner jeg. Kommer noen til å mistenke og spørre før det så kommer jeg nok til å bli avslørt, jeg er elendig til å lyve :)
 
Vi har ikke sagt det til noen enda. Jeg kommer til å fortelle det til min mor om ikke så lenge. Jeg synes det er litt flott at det bare er meg og sambo som deler hemmeligheten foreløbig, vil nyte det en stund til  Selvfølgelig gleder jeg meg til å forteller og jeg vet at folk blir kjempe glade på våre vegner, det er jo kjempe koselig med mye folk som gratulerer - men så synes jeg nå det er en sjarm med det at det bare eg meg og sambo som vet det også <3
 
Jeg hadde MA i august, og da var det en del venninner og familien som visste at jeg var gravid. Syns det var godt å ha folk rundt meg å prate med, å spesielt nå i ettertid når jeg er så redd for å miste igjen. Når jeg mista, sendte jeg ut en fellesmld til de som visste det. Var veldig godt å får fine, trøstende ord tilbake! Så jeg har sagt det til mine nærmeste venninner og familie/svigerfamilie vet det. Så var vi i bursdag (på kveldstid med middag og vin til maten!) og da skjønte tanter, onkler og besteforeldre at noe var på gang, SELV om jeg trodde jeg hadde ordna meg DEN dekkhistorien!! Jeg er verdens dåååårligste til å lyve så når noen spør meg rett ut klarer jeg ikke si nei! Da begynner jeg å le å fnise...! Så det gikk heller dårlig å holde det skjult for de fleste... Men glad jeg har gode folk rundt meg visst jeg mister igjen.. Er en "snakkeperson" som trenger å snakke høyt om ting for å bearbeide de, men det er det jo ikke alle som er! 
 
Her har vi sagt det til de fleste nå, men det har vel mer med at jeg er så utolig dårlig denne gangenMen jeg tenker som så at om jeg skulle miste hadde de fleste fått vite det uansett.
 
Det er nok ikke såå veldig lenge til vi forteller det til nærmeste familie og venner:) rett og slett fordi det begynner å bli vansklig å skjule det.. Og jeg er elendig på å lyge! Og dersom noe skulle skjedd, er jeg en person som har stoort behov for å snakke om det:)
 
Vi har fortalt det til noen nære venner, men skal vente lengst mulig med å fortelle det til resten. Men grunnen til det er egentlig at det blir så lang ventetid hvis alle får vite det så tidlig, også er det litt godt å ha en liten hemmelighet
 

Glapia. skrev:
Hei jentene,

Jeg har ett spørsmål.. Hva syntes dere om å fortelle det nå? Har dere sagt det til noen? 
Hvorfor velger du å ikke si noe..?? 

Selvfølgelig SA kan skje, men jeg tenker som så; det må være godt å ha de nærmeste rundt seg om du opplever dette, derfor har jeg valgt å si det til mitt gamle forum, samt mine nærmeste venner og familie... Venter ennå litt med resten av omverden..

Hvor redd er dere generelt til å miste?.. Jeg tenker en del på det selvfølgelig... 


Sist tenkte jeg nøyaktig det samme som deg. Da fortalte vi det tidlig. Denne gangen vil vi bare nyyyyte de første månedene alene, uten at noen vet det. Tenker vi forteller det i månedsskiftet nov/des :)
 
Her har vi fortalt gladnyheten til venner å familie. Hadde en sa i august å da syns jeg det var veldig godt at noen rundt oss viste om det. trengte den støtten. jeg ser ingen grunn til å holde det hemmelig for di nermeste, men så er jeg veldig dårlig på å holde hemmeligheter og. hehe
 
vi har ikke fortalt det ttil noen enda, egentlig bare fordi vi syns det er litt koselig å ha en liten hemmelighet ;)  Må nok foreller det til mine nærmeste venninner denne uka for jeg skal på fest fredag, og jeg vil heller fortelle det enn at de skal skjønne det fordi jeg ikke drikker;)
 
Det er ikke redselen for å miste som holder oss tilbake men siden det er tredje gang vi skal ha barn er vi kanskje ikke like sprekkferdige med å fortelle denne gang. Vi tenke at jul var en fin tid å fortelle det på. Gruer meg kanskje litt siden mange sikkert kommer til å tenke at vi får disse barna veldig tett selv om alle var planlagte men men. Jobben er jeg nyansatt i så der kommer jeg også til å vente så lenge som mulig før jeg sier noe. Vil prøve å gjøre en god arbeidsinnsats der før jeg må fortelle. Det må jeg gjøre før prøvetiden min går ut men men jeg tror og håper at en graviditet ikke er til hinder for fast ansettelse. 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp