Hvorfor ikke 50/50 fordeling ?

[Lyckeliten10]

Det er ikke mulig å gjennomføre delt omsorg på en god måte med så stor avstand mellom dere.
Grunnen til at de helst ser at man venter til barnet er MINST 3 år før man har delt omsorg, er fordi man ser at det er så slitsomt for små barn å tilpasse seg to likeverdige hjem at de kan bli forsinket i utviklingen - de bruker rett og slett opp kreftene sine på å takle hverdagen.
Dette gjelder når de fremdeles går på samme barnehage/dagmamma/skole - hvor mye verre er det ikke da om ALT skal være nytt hver 14. dag?!?

Domstolene dømmer ikke delt omsorg for barn under 7 år, fordi man vet for lite om skadevirkningene på de yngste barna ved denne typen livssituasjon.
Dette sier jo noe om hva fagfolkene synes - delt omsorg bør ikke være "normen" slik FrP vil det, men noe man kan forsøke når barna blir litt større, om foreldrene klarer å samarbeide godt nok til å få det til å fungere.

Takk for godt svar! :) Det hjalp veldig[:)]

 

[Vulcano]

ORIGINAL: Betty Poop

Jeg er en av de som mener at 50/50 deling sjeldent er det beste for barna. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har sett forskning på dette området, men i og med at jeg møter mange unge i jobben min, så tør jeg si at det virker på meg som at det er uheldig for svært mange barn. Det går knapt en uke på jobb uten at en tenåring forteller fortvilet om hvordan det er å ikke ha et fast sted å bo. Mange føler seg rotløse, og det vil så gjerne ha ETT hjem. De føler det på ingen måte som en bonus å ha dobbelt opp av alt. Nå er disse barna en god del eldre enn de vi gjerne snakker om her, men det betyr ikke at ikke små barn kan ha de samme følelsene.

Det er selvfølgelig noen det fungerer for også, men det jeg synes er litt synd er at så mange gjemmer seg bak at barn er så tilpasningsdyktige. Ja, mennesker generelt er tilpasningsdyktige, men ikke pokker om jeg i voksen alder hadde fiksa å bo to steder. Jeg er også skilsmissebarn, så jeg har opplevd "kasteball"-systemet selv, og det gikk vel to uker før jeg satte ned foten og sa at det var uaktuelt å sove noe som helst annet sted enn i min egen seng.

Når vi gjør opp vår mening om 50/50 deling så er dette så klart en mening som dannes på bakgrunn av våre erfaringer, og derfor forstår jeg at noen har mer positive erfaringer rundt denne ordningen enn det jeg har. Samtidig synes jeg at det er litt naivt å si at "det fungerer helt ypperlig vårt barn", om barnet ikke engang har nådd skolealder. Det blir som å vurdere bivirkninger av en vaksine uka etter folk har tatt den. Her er det i så fall gjerne snakk om langtidsvirkninger.

Det er dessuten veldig viktig å huske på at barn er ekstremt lojale ovenfor foreldre. Om barnet på et eller annet tidspunkt synes samværsordningen ikke er optimal, så vil de aller skjule dette for foreldrene sine. Jeg har sett tøffe, "velfungerende" kjekkaser på 16 år grine fortvila over at de aldri har hatt et hjem, derfor kjøper jeg ikke alltid leksa om at dette fungerer så bra atte.