Hvorfor fikk du barn?

Eggstokkene raslet fra begynnelsen av 20-åra, og syns i perioder det var kjempetøft å se gravide og babyer. Drømmemannen fant jeg ikke før jeg var over 30, men både han og lillemor var verdt å vente på :love7 Nå er livet akkurat sånn jeg ønsket meg!
 
Alltid likt små barn og hatt mye glede av tantebarna mine....

Har nå ei på tre mnd og finnes selvsagt dager hvor en er sliten og litt lei når lille ikke vil sove eller gråter og en selv er trøtt pga lite søvn... Men glemmes fort når en får ett fint smil :-)

Ikke klart å se for meg hvordan det er å ha en liten i hus, annerledes når en bare er på besøk hos andre og heller ikke har ansvar for di barna... Alle barn er jo også forskjellige... Men koser meg med lillemor som best jeg kan :-)

Gleder meg også til å følge utviklingen hennes videre og til ho vokser opp og blir større å vi kan gjøre mer sammen som familie :-) det er noe jeg alltid har drømt om <3
 
Hatt lyst på barn siden jeg var barn selv omtrent, og har gledet meg til den dagen jeg er klar for det. Elsker barn:)
 
Var ikke planlagt, men ble gravid og klarte ikke ta det bort. Selv om jeg noen ganger savner å kunne bare tenke på meg selv og gjøre som jeg vil, så ville jeg aldri bytta vekk ungene mine. Uansett hvor slitsomt det kan være til tider, så gir de meg noe I livet som jeg ikke hadde før de kom:)
 
Jeg har alltid villet ha barn, elsket å sitte barnevakt for andre sine barn og ikke minst det å få jobbe i barnehage :D Ingenting er så flott som småunger.
Min lille er ikke planlagt, og jeg er alenemor, men kunne aldri tenkt meg det annerledes :)

Er jo slitsomt til tider, men er så mye mer spennende og gøye ting som skjer som gjør det så utrolig verdt det <3
 
Jeg har ikke noe godt svar på det egentlig. Har aldri vært noen babyperson, men ble uplanlagt gravid, mistet, og da var vel morsinstinktet tent så vi prøvde igjen. Nå har jeg alltid vært veldig glad i dyr da, og har alltid likt å ta ansvar og gi omsorg, så jeg hadde vel forutsetninger for å kunne trives som mor også. Og det gjør jeg! Jeg storkoser meg med babyen min, og gleder meg sånn til alt vi skal oppleve de neste årene :love7

(Men jeg vil ikke ha noen stor ungeflokk, nettopp fordi jeg er redd for at det skal bli mer stress og logistikk enn kos og morro)
 
Fordi de gir meg en glede i livet. De lærer meg hva ekte kjærlighet er og de utfordrer meg. De gir 17. Mai, jul og nyttår ny mening og de fyller en plass i hjerte som sto tom til de kom. De gjør meg sterkere og til et bedre menneske. De lærer meg hva omsorg er og de tester mine grenser. Jeg fikk barn fordi de gir livet mening og de vil alltid føre en del av meg videre.
 
Stykt og si det, men jeg er ikke så glad i andres barn, men ønsket meg veldig mitt eget, jeg ser også på det som en kjærlighetserklæring til mannen, jeg har gitt han en bekreftelse på at det er han jeg vil være sammen med.

Vi hadde en litt tøff start, men nå elsker jeg og være sammen med henne og jeg gleder meg sånn til alt vi har i vente. Føler meg velsignet som har fått en frisk og velskapt liten jente!
Er litt dårlig på rot og søl så går konstant etter henne og rydder, men det er noe jeg må jobbe med :p
 
Vi hadde ikke planlagt graviditeten. Men det var et mirakel at jeg ble gravid akkurat når jeg ble det. Vi bor i Sandefjord, og jeg skulle flytte til Bodø for å studere på universitetet dee. Hadde ordnet leilighet, sagt opp jobben, og skulle flytte om en uke. Vi skulle ha en avstandsforhold igjennom studiene. Sambo jobber med fly og kunne besøkt ofte. Jeg trodde jeg hadde glutenallergi siden jeg var oppblåst, Hehe! Men det var jeg slettes ikke, jeg var gravid! Skole plassen ble utsatt til en senere anledning, og familien ble ikke splittet av store geografiske avstander.
 
Nei si det...

Jeg har yngre bror, eldre søster.. og jeg var den som slet nok. Selvskading og mer... jeg ønsket alltid noe jeg trudde jeg aldri ville få.. en kjæreste... barn. For min del var min 4 år ungre bror og 2 år eldre søster de som ville få alt det. Jeg slet med mitt....

Og jeg var den første som ble uplanlagt gravid i alder av 20 år... før søster...

Ikke jobb, ingenting,,

Søsteren min ringte og,.. hun og gravid.. og med 3 mnd mellom fikk vi våres gutter. Jeg har alltid hatt kontakt med barnefar og han er en kompis i dag.. alltid vært.

Og nå sitter jeg her da.. snart 12 år etter... gift og to barn til, jobb jeg har hatt i 9 år, og flott familie... Jeg fikk mine 3 barn jeg alltid har ønsket meg. Selv om det startet...dårlig/uventet.. :)
Og i morgen skal dagen nytes med feiring av 33 års dagen min med gubben og mine unger, så feiring av yngste tantunge på 6 år og meg på søndag :)
 
Har alltid ønsket barn. For min del er det å få barn meningen med livet og vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg ikke hadde hatt den muligheten. Kunne vært hjemmeværende husmor, elsker å ta vare på andre, ha middagen klar når sambo kommer hjem og generelt husarbeid. Hehe, kunne like gjerne levd på 50-tallet :p Men med høye boligpriser osv tilsier økonomien noe annet. Får flytte på landet eller noe sånt! :p

Sånn er jeg også :p bor forresten langt utpå landet selv og , dessverre, er det nødvendig med to inntekter der også :/ med mindre den ene tjener innmari godt eller du vinner storpremie i lotto :p
 
Har aldri likt barn, kun nære venners barn og barn i familien.
Ble gravid på pilla med eldste, og sambo å jeg hadde kun vært sammen i litt over en mnd da jeg ble gravid. Vi var storforelska og hadde stabil å god inntekt så abort var aldri et alternativ for vår del. Har alltid ønska meg barn selv, men aldri så ung. Var jo bare 19 år å i et nytt forhold der vi aldri nådde å oppleve noe sammen.
Nr 2 derrimot slet vi med å bli gravid med i flere år. Jeg elsker barna mine over alt, uansett hvor sliten jeg måtte være. Barna å sambo er klippen i livet mitt, uten dem hadde jeg nok ikke vært der jeg er i dag.

Jeg er alvorlig syk og det er kjempetungt og ha barn nå som jeg er det. Men de får meg til å følge meg hel, de er mitt liv.
Guttene mine er alt for meg. Har alltid sagt at jeg skal ha 3 barn (da jeg var yngre), men nå har jeg da ei bonusdatter så da har vi jo 3 barn <3

Familien vår er komplett, og jeg lever for barna og sambo <3
 
Har alltid ønsket meg barn, det har liksom vært meningen med mitt liv når jeg fant ut at jeg var moden for det. Gleder meg utrolig mye til lillegutt kommer i mai
 
Jeg ønsket meg barn fordi jeg følte det var riktig når jeg og forloveden har det så bra som vi har!
Jeg har alltid villet ha barn, men er ikke spesielt glad i andres barn, setter meg ikke ned for å leke eller prate med andres barn.
Er ikke den "synlig barnslige" typen.
Har aldri vært redd for ansvar, har vokst opp som eneste jenta med tre brødre, og er den eneste av dem som er ryddig av meg, så ble ofte meg og mamma mot gutta :p
Har i tillegg hatt husdyr å ta meg av.
Det føles veldig naturlig å ha en liten en nå, han er 3 uker gammel :)
Sleit i begynnelsen med barsel tårer og skrekk over at mitt gamle liv er over, og hvor liten fritid jeg har, men begynner å få en ganske fin trivsel følelse :)
 
Back
Topp