Hvorfor fikk du barn?

[Kengu]

Jeg leser så ofte at en del synes barn er slitsomme, det er slitsomt når de har venner på besøk, det er kjedelig om man følge de på aktiviteter, gidder ikke engasjere seg i barnas idretter og stille opp om det trengs++

Så da er jeg litt nysgjerrig jeg da, hva var grunnen til at du ville ha barn?

 

[:)Solsikke:)]

Alltid ønsket meg barn, ønske om å ta vare på noen andre

 

[Jorlin]

Vi var der i livet at det var naturlig med barn. Angrer ikke et sekund! Godt spørsmål, har ofte tenkt det samme da folk syter i vei om hvor mye plass barna tar. Her tar de all vår tid og oppmerksomhet, nå og i mange år fremover <3

 

[2014frø]

Nå er ikke jeg den personen som synes slikt er kjedelig da men jeg fikk barn fordi jeg elsker barn, jeg hadde lyst å ha en familie og hadde lyst at hverdagen skulle få litt mer mening syntes livet var kjedelig uten barn jeg

 

[Vesten]

Det er naturlig for de fleste kvinner at det rasler i eggstokkene på et eller annet tidspunkt i livet, reproduksjon er vel også en av de mest primale instinktene hos et menneske.

Jeg fikk ikke min første før jeg var 30 år, da var JEG klar til å "legge vekk friheten" og bli en mor.
Hos meg så kom det ingen morinstinkt før barnet var født.
Morskjærligheten er størst av alt <3

Jeg er ikke noe naturlig husmor-emne men lager likevel middag, bursdagskaker og følger eldstemann på idrett.
Kan innrømme at etter en lang arbeidsdag er det et jækla ork å styre med diverse aktiviteter osv.
MEn man gjør det jo likevel,for man vil gjøre det beste for barna sine.
Det må være lov å klage litt at man er sliten av og til !

 

[*Huldra*]

Ingen av mine 3 er da planlagte og egentlig så er jeg ikke sånn kjempe glad i barn, ikke misforstå, jeg elsker barna mine og barn jeg kjenner men prøvde meg i bhg en gang i arbeidsuka, og det var rett og slett grusomt kjedelig.. Jeg er ikke av den typen som kaster meg i lek sammen med barn. Og synes det er ganske kjedelig å leke. Men barn gir jo så mye da, og det gir jo livet mening, vertfall mitt liv. Familie betyr alt for meg, har alltid ønsket meg en stor en. Mtp at jeg aldri var den mest barnekjære er det derfor mange som synes det er rart at jeg egentlig ønsker meg 4 barn !

Jeg følger dem gledelig på aktiviteter, og elsker å finne på ting som Feks ta dem med på stranden, åpen gård, museum, kino osv, og gjøre slike ting. Liker ikke babytiden noe særlig, synes det er slitsomt, men fra 3 års alderen synes jeg det bare er kjempe gøy å være mamma men babytiden har jo sin sjarm altså, 1åringen min får oss veldig frustrerte flere ganger til dagen, han er en ramp, men vi ler oss jo ihjel av han innimellom med alle disse sprellene hans også smelter han jo hjertet til mora med en gang han blinker med de lange øyenvippene sine og smiler. Det gjør jo alt verdt det da, når jeg "piner" meg gjennom traktorkjøring på stuegulvet og duplotårn på spisebordet..

 

[Applepie]

Jeg kjedet meg Så var jeg så forelsket og tenkte hvorfor ikke få en mini av han da

 

[Romle]

Jeg var litt sånn at "Det er nå eller aldri" pga alder, og mannen min ønsket seg virkelig barn. Heldigvis. Jeg har aldri syns babyer og barn er særlig gøy, og hadde det bare vært opp til meg kan det hende jeg aldri hadde fått, men så fort vi hadde bestemt oss var det liksom helt riktig avgjørelse. Nå er jeg superglad for at vi har ei nydelig datter på snart to og en liten gutt i magen. Lykke! <3

 

[Piksi]

Det føltes naturlig å skulle ha barn.
Har aldri vært noe spes begeistret i unger, eller andres , men elsker (nesten) hvert minutt med mine.
Og nå kunne jeg ikke forestilt meg hvordan det var uten

 

[Knerthen]

Jeg ønsket meg ikke barn og har aldri tenkt tanken at jeg skulle ha barn. Men for en glede det gir meg å ha barn i livet mitt. Nå er jeg gravid for andre gang og igjen var det uplanlagt da jeg følte meg ferdig med småbarn. Jeg hater å gå hjemme, men gleden og meningen med hverdagen får jeg virkelig av å gå hjemme med en liten en. Så lenge det ikke blir for lenge for jeg har et behov for voksenkontakt og som alenemor uten noe særlig med venner og ikke så mye kontakt med familie er det gjennom jobb jeg får voksenkontakt og et avbrekk. Jeg følger frøkna med glede på aktivitet, avslutninger og annet. Selv om jeg kan være litt frustrert når jeg er trøtt og sliten og tanken på buss hjem fra aktivitet på kvelden frister lite.

Selvfølgelig er det ikke alltid en dans på roser og når jeg ligger kjempe syk og ingen som kan ta seg av frøkna. Eller nå som jeg har hvert mye dårlig i svangerskapet har jeg kjempe dårlig samvittighet ovenfor henne. Eller når jeg er så sliten fordi frøkna har hvert syk og vi kanskje ikke har sovet noe særlig på en uke og jeg ikke kommer meg på apoteket for å hente medisiner som hu trenger. Ja da kjenner jeg på følelsen om at jeg ikke strekker til og må som regel ringe min far eller mor og spørre om de kan ordne de tingene for meg. Men når jeg ligger sliten på sofaen og frøkna legger et teppe over meg, kysser meg i panna og sier at jeg er verdens beste og skal slappe av litt. Da vet jeg at jeg har valgt det rette, til tross for at dette ikke var dette jeg ønsket meg i utgangspunktet.

 

[Mammafrue]

Merket at det manglet noe i livet og det var egne barn. Har ikke angret et øyeblikk. Ville heller ikke vært foruten de dagene som er ekstra slitsomme. De betyr mye mer enn dagene vi hadde før vi fikk barn. Klaging kommer nok naturlig på folk, men tror ikke det er mange som angrer etter de har fått barn fordi de finner ut at det er "slitsomt".

 

[All song]

Før att eg ælskar barn. Barnen e mitt liv. Har alltid vart glad i alla barn.

 

[lille_mjau]

Elsker barn,men jeg må si at jeg kjeder meg etter den fjerde tomme tekoppen med fantasi te og to bløte sølekaker på spade.

 

[Blu-Ray]

1. Jeg ble gravid, og ønsket ikke å ta abort. Jeg følte at jeg når jeg først var gravid var i en fin alder å få barn på (23). Vet ikke hvordan jeg får bort ettallet

 

[Kakedeig]

Fikk lyst på barn da jeg ble sammen med sambo har ikke noen forklaring på hvorfor jeg fikk lyst på, det bare var sånn

 

[anines]

Har alltid ønsket barn. For min del er det å få barn meningen med livet og vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg ikke hadde hatt den muligheten. Kunne vært hjemmeværende husmor, elsker å ta vare på andre, ha middagen klar når sambo kommer hjem og generelt husarbeid. Hehe, kunne like gjerne levd på 50-tallet Men med høye boligpriser osv tilsier økonomien noe annet. Får flytte på landet eller noe sånt!

 

[gutt09jente11]

Ønsket meg barn fordi det er livets mening for meg. Jeg elsker å se de vokse opp, ta del av deres gleder og det de liker. Forme 3 flotte mennesker! Med 3 tette så går hverdagen for å si det sånn, gleder meg til de begynner på aktiviteter, foreløbig er de i barnehagealder og baby.

Så klart de tar tid, plass, penger, men hva skal vi med et stort hus og hage uten at noen fyller det!

 

[Chamonix]

Har alltid ønsket meg egne barn, selv om jeg egentlig ikke liker barn særlig godt men jeg følger med glede barna på aktiviteter, drar på dugnad og foreldremøter (selv om det blir sagt det samme hver eneste høst og vår), selv om det ikke alltid føles som om energien strekker til. Eneste jeg ikke klarer engasjere meg i alltid er den traktorkjøringen o.l, men det løser seg ;-)

 

[Salvia]

Sambo rakk ikke å hoppe av og sa ikke noe til meg. Derfor fikk vi barn.
Vi var mer eller mindre klare for det uansett, stabilt forhold og inntekt. Men det var ikke planlagt.

 

[Mirell]

Barn har hvert min store drøm og alltid en del av livsplanen min. når jeg ser det vakre ansiktet til Vesla og når hun gir meg den uendelige kjærligheten er det som om hele verden sirkulerer rundt den lille jenta.

Ja det er slitsomt til tider osv osv.
Men den æren å bli mamma er verdt hver eneste våkennatt, koppvelt, rot og alt som følger med.
Angrer ikke ett sekund, og jeg ville ikke byttet det mot NOE!