Hvorfor er det så vanskelig å vente?

Høstlykken

Flørter med forumet
Vi er nå i prøvefasen og det er jeg glad for. Spesielt siden jeg har ventet i mange år på at min mann skal bli klar til og prøve.

Jeg kjenner at det er så vanskelig å vente og ikke vite. Når sjer det? Hvor lang tid vil det ta? Er jeg gravid denne måneden? Kan jeg bli gravide? Og 1000 andre spørsmål.

Til dere som har vært i dette litt lenger en meg. Hva gjør dere for og takle det pykiske stresse? Kjenner at hele energien min renner ut.
 
Forstår deg! Hadde lyst på barn i et par år før vi begynte å prøve. Det tar virkelig på, det er jo alt man tenker på hver dag. Ble mye baby content på nettet, og det var sånn jeg havnet her inne :smiley-ashamed004 Jeg syns det hjalp veldig å henge på prøver forumet her inne, der er det så mange andre i samme situasjon. Kjente jo ingen andre som var det, følte jeg ikke kunne snakke med venner uten at det ble for mye mas som de ikke forsto seg på.
Men for noen kan det jo hjelpe å prøve å tenke på noe annet. Planlegge å gjøre ting i DPO tiden, være sosial, evt. gjøre noen ting for muligens siste gang.. :p Man må huske å leve i denne tiden også.
 
Jeg vet ikke om jeg har så mye verdifult å komme med her, annet enn at jeg føler med deg. Vi hadde laaaang prøveperiode og jeg slet veldig i den perioden.
Skal prøve på nr. 2 i løpet av dette året og kjenner at jeg gruer meg til prøvinga.
Det eneste som hjalp for meg var å rett og slett late som at vi ikke prøvde, bare leve så normalt som mulig og ikke snakke om det til noen. Eneste jeg snakket om vanskelighetene med var lege/gyn. Det hjalp for oss.
Godt tips over her om prøver forumet.
 
Forstår deg! Hadde lyst på barn i et par år før vi begynte å prøve. Det tar virkelig på, det er jo alt man tenker på hver dag. Ble mye baby content på nettet, og det var sånn jeg havnet her inne :smiley-ashamed004 Jeg syns det hjalp veldig å henge på prøver forumet her inne, der er det så mange andre i samme situasjon. Kjente jo ingen andre som var det, følte jeg ikke kunne snakke med venner uten at det ble for mye mas som de ikke forsto seg på.
Men for noen kan det jo hjelpe å prøve å tenke på noe annet. Planlegge å gjøre ting i DPO tiden, være sosial, evt. gjøre noen ting for muligens siste gang.. :p Man må huske å leve i denne tiden også.
Takk for svar. Jeg skal prøve og gjøre meg litt mer travel i de perioden det kanskje er mest vanskelig. Men det er også mye om natten jeg sliter da jeg ligger og tenker eller drømmer.
Vi har ikke fortalt det til noen. Kjenner at det er enn velsignelse men også en utfordring da jeg ønsker og snakke med hverfall Mamma om dette.
Tusen takk for at du svarte. Kjenner at det hjelper og få høre hvordan andre har der.
 
Jeg vet ikke om jeg har så mye verdifult å komme med her, annet enn at jeg føler med deg. Vi hadde laaaang prøveperiode og jeg slet veldig i den perioden.
Skal prøve på nr. 2 i løpet av dette året og kjenner at jeg gruer meg til prøvinga.
Det eneste som hjalp for meg var å rett og slett late som at vi ikke prøvde, bare leve så normalt som mulig og ikke snakke om det til noen. Eneste jeg snakket om vanskelighetene med var lege/gyn. Det hjalp for oss.
Godt tips over her om prøver forumet.
Takk for svar. Føreløpig har vi ikke fortalt det til noen. Dette er en velsignelse men kan også gjøre det ekstra utfordrene. Føler liksom det er vanskeligere og gå igjenom ting alene da jeg er vant til og snakke hvertfall med mamma om det som er vanskelig.
Ønsker dere lykke til med prøvinge på nr. 2. Sending Good vibs.
 
Prøving er noe drit, og man havner litt inn i sin egen boble (.. sin egen syklus). Hvor tiden går sinnsykt sakte. Og da er det vanskelig å vente. :p Hjelper litt å være på prøveforumet, så man i alle fall får snakket av seg alt med prøvingen ')​
 
Back
Topp