Hvorfor ditt,hvorfor datt

Her holder vi også på med det. "Voffer dèt????" "jammen, VOFFER dèt?????" holdt på siden juletider eller noe. "Voffer dèt??"
 

Rekekreke skrev:

Altså, noen spørmål er jo greie og svare på, mens andre ikke fult så enkle....

"mamma, hvorfor er alle macaroniene like" 
Fordi de går gjennom en maskin som kutter de opp så alle blir helt like. 
"mamma, hvem passer på maskinen?"
En liten macaronialv som har blitt lært opp til å stå der og passe på at alle macaroniene er helt like så du skal ha noe å lure på"
"Åja"
*klaskepanne*

Eller på vei til butikken....

"mamma, hvorfor må vi gå denne veien til butikken?"
Fordi butikken er der borte.
"men hvorfor kan vi ikke gå den veien i stedenfor?"
Fordi du ser butikken den veien, rett der, DER er butikken... hvis vi går den andre veien så går vi jo vekk fra butikken.
"men mamma, hvorfor kan vi ikke gå den andre veien?"
Fordi da går vi feil vei...
"MEN JEG VIL GÅ FEIL VEI!"
GREIT! da går du feil vei da Daniel, så går mamma riktig vei, så ser vi hvem som kommer fram først!?!?!
"greit da, jeg skal gå riktig vei......"


Spørsmål kan være VELDIG frustrerende i blandt :P

Jeg hadde sikkert foreslått at vi kunne prøve det en gang, gå en annen vei/ "feil vei".
Kan hende man hadde oppdaget noe spennende.
Det er mange veier til Rom ;-D

Her er stesønnen min veldig opptatt av snarveier til steder vi skal. Og de trenger ikke være snare, de trenger bare være litt forskjellige.

 

Rekekreke skrev
_________________________________________________
eneste minuset er at min kjære sønn tror det finnes macaronialver, spagettinisser og små troll som peker hvor de skal legge de forskjelige veiene :P

Det er ikke et minus. Syns det er kjempeartig at dere leker dere på dette viset
Han blir nok veldig enig med Nemi etterhvert

Det er så allment godkjent med nissen og tannfeen.. syns det skal være rom for mange fantasivesener i hverdagen. Både makaronialver og alskens nisser og troll. Tror nok han kommer til å skjønne at de egentlig ikke finnes (hvis han ikke vet det allerede, og liker å leke med forestillingen om de).
 
 

Madinka skrev:

Rekekreke skrev:

Altså, noen spørmål er jo greie og svare på, mens andre ikke fult så enkle....

"mamma, hvorfor er alle macaroniene like" 
Fordi de går gjennom en maskin som kutter de opp så alle blir helt like. 
"mamma, hvem passer på maskinen?"
En liten macaronialv som har blitt lært opp til å stå der og passe på at alle macaroniene er helt like så du skal ha noe å lure på"
"Åja"
*klaskepanne*

Eller på vei til butikken....

"mamma, hvorfor må vi gå denne veien til butikken?"
Fordi butikken er der borte.
"men hvorfor kan vi ikke gå den veien i stedenfor?"
Fordi du ser butikken den veien, rett der, DER er butikken... hvis vi går den andre veien så går vi jo vekk fra butikken.
"men mamma, hvorfor kan vi ikke gå den andre veien?"
Fordi da går vi feil vei...
"MEN JEG VIL GÅ FEIL VEI!"
GREIT! da går du feil vei da Daniel, så går mamma riktig vei, så ser vi hvem som kommer fram først!?!?!
"greit da, jeg skal gå riktig vei......"


Spørsmål kan være VELDIG frustrerende i blandt :P

Jeg hadde sikkert foreslått at vi kunne prøve det en gang, gå en annen vei/ "feil vei".
Kan hende man hadde oppdaget noe spennende.
Det er mange veier til Rom ;-D

Her er stesønnen min veldig opptatt av snarveier til steder vi skal. Og de trenger ikke være snare, de trenger bare være litt forskjellige.


Poenget mitt var vel at det er ikke alle spørsmål som kommer rett og slett fordi de er nyskjerige, noen kommer rett og slett fordi de er så vandt til å spørre om ting. Og fordi de vil ha oppmerksomhet, og det er en måte og få det på...

Jeg er en av de som aldri sier "fordi det er sånn" f.eks, fordi å spørre om ting egentlig er veldig bra!
Det hender man kan svare "jeg vet desverre ikke hvorfor", eller "la oss google det" :P

Men på ett punkt, når spørsmålene går fra å være nyskjerige spørsmål, til en vane for å føre en samtale eller holde din oppmerksomhet, så må man nesten gjøre noe med det ...

 

Sorland skrev:
Søstra mi var dagmamma for en som spurte om hvorfor til alt mellom himmel og jord. Til slutt ble hun lei og svarte hver gang tilbake "for at du skal ha noe å spørre om", tok ikke lange tiden før han stoppet med det.
Var så ille at det ble en vane for han å spør om hvorfor til alt.


Det pleide mamma å si til oss :-O
 
Sønnen min er bare 10mnd så der har ikke begynt her ennå, men på en måte gleder jeg meg litt til det for jeg gleder meg til å kunne ha en samtale med min sønn. Når den tid kommer så vil det nok irriterere meg veldig, men se på den lyse siden... Det er lett å finne svar på spørsmål nå. Allefall lettere enn da vi var små. Jeg kommer nok til å si "mamma er ikke helt sikker, men vi kan google det" da vil barnet få en lang og kjedelig forklaring på spørsmålet (altså tørr kjedelig fakta) og kanskje lære seg at ikke alt er sååå interessant å vite :p
 
Orker ikke å bla meg gjennom hele tråden, men etter en periode som au-pair for blant annet en spørresalig snart treåring la jeg meg til med følgende metode:

Spørsmålsrunde 1: Jenta spør, og spør, og spør - til vi kommer tilbake til utgangspunktet. (Hvorfor skal vi spise middag? - Fordi vi er sultne. - Hvorfor er vi sultne? - Fordi det er lenge siden vi spiste lunsj. - Hvorfor er det lenge siden vi spiste lunsj? - Fordi vi har vært opptatt med å rydde. - Hvorfor har vi ryddet? - For å få det pent til gjestene kommer. - Hvorfor kommer det gjester? - Fordi de skal spise middag hos oss. - Hvorfor skal vi spise middag..?)

Spørsmålsrunde 2: Avbrytes kjapt med "Fordi jeg sier det", eller "fordi det er sånn det er".

Ferdig-ferdig.
Punktum.

Når man ikke kjører Tommy & Tiger'n-løsningen og fabler vilt, da. ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp