Vet ikke helt hva som kan hjelpe, men det høres slitsomt ut
Vi har en på snart 2,5 som alltid har vært bavian ved legging og det har IKKE blitt særlig bedre. Han elsker å klatre ut av senga og løpe inn til meg, sitter i rommet ved siden av (hns rom er gjennomgangsrom til vårt rom).
Jeg hr ikke funnet noe perfekt løsning for legging for oss, men har merket et par ting som har gjort det noooe letter.
Ingen skjerm den siste timen før han skal sove.
Ikke kveldsmat med mye sukker, typ yoghurt med tilsatt sukker, syltetøy eller brunost. Han blir litt gira av de tingene
Og når han gjør bøll for å komme med påfølgende skadefri latter - le med! Enda så irritert man er
skadefryden er ikke like sterk om du ikke blir irritert har jeg merket meg.
Og ellers så har vi visse regler som han ikke kan forhandle vekk. Feks vi leser 2 bøker. Jeg viser på fingrene mine hva som er 2,og han forstår det. Antall sanger er likt også oppi senga. Men der starter kråkefesten. Han får komme ut 1 gang og ligge i armkroken min så lenge hn vil, mens vi sitter i en stol han har på rommet sitt. Som regel gjør det han rolig nok. Men han må først oppi senga og tunre litt, kan ikke gå rett fra boklesing til å slappe av i armkroken - av en eller annen grunn.
Når det gjelder resten av dagen kan du kanske lage enkle skjemaer for henne om hva som skal se ila dagen? Hun kan jo ikke lese men enkle tegninger? Trenger ikke være hele dagen, men den delen av dagen som er litt kaotisk kanskje?
Ellers er det like greit at belønning/straff ikke fungerer for det er ikke så hensiktsmessig i det lange løp for det fleste barn.
Du har jo 2 barn, så ikke så rart i minsta er kreativ for å få litt ekstra oppmerksomhet fra mamma, det er helt naturlig. Ute må du såklart følge etter om hun stikker av, men hva kan du i stedet for å kjefe/gi tilsnakk på heller ignorer?
Feks en vanlig greie her:
Vi skal ut og i gangen blir junior forvandling fra vanlig søt 2åring til glassmanethissipropp. Hn er gele i hele kroppen, umulig å kle på og samtidig hissig eller rampete. Jeg kjefter og forklarer, hn får masse oppmerksomhet. Det er spennende og tida blir dratt ut. Hva skjer hvis han gjør enda emr dagen etter, og neste dag? Mamma oppfører seg annerledes enn til vanlig og barnet vil utforske hvilke reaksjoner de møter. Noen kaller det å teste grenser.
Vi var iferd med å komme inn i et skikkelig drittmønster hvor å gå ut av huset var en kamp hver dag - selv om han faktisk ville ut på tur.
En dag var ejg så lei at jeg sa: dette er bare tull. Jeg går på kjøkkenet også kan du rope når du trenger hjelp med klærne. Og ganske kort tid etter ville han ha hjelp med klærne og var samarbeidsvillig. Det skjedde ikke noe spennende når glassmanethissiproppliaset hans dukket opp.
Særlig etter 2 år har jeg sett mange situasjoner hvor det er bedre å trekke seg unna og si at man er klar for barnet når det vil kle på seg, eller hva det nå skulle være. Han har også hatt en greie med å slå meg hardt i ansiktet når han skal bli tørket etter bad - helt uten grunn. Hvorfor? Jeg aner ikke, han er ikke egentlig sur fordi han må slutte å badet, det har bare blitt en fast utforskingsarena. Så nå tørker jeg han raskt så han ikke kan skli på gulvet og går unna hvsi han skulle begynne å slå. Står rett utenfor badet og sier at han må rope på meg når han er ferdig med å slå, for det liker jeg ikke og det gjør vondt. Han rope meg ganske snart inn igjen, og nå har han slutta å slå etter badetid.
Om barnet ditt er litt som mitt og har fått diverse arenaer hvor hun elsker å sjekke hvordan mamma og pappa reagerer kan det være en ide å finne en måte å trekke seg litt unna på for å unngå "kamåsotuasjonene" som uansett ikke fører til at noen vinner, som du beskriver
Vet ikke om noe av dette var nyttig eller kan funke for deres barn. Men håper dere finner ut av noe
