Hvordan vil dere fortelle nyheten?

[Totlaaa]

Til søsken, tanter, onkler, besteforeldre, oldeforeldre osv?

jeg har så lyst å holde det skjult en stund til (bikke rundt 11-12 uker) så rundt påsken kan det jo komme ut en stor nyhet

tenkte i første omgang å kjøpe en t-skjorte til guttungen som det står at han skal bli storebror, og så besøke foreldrene mine slik at de kan evt se det vi pleier som regel å være på hytta med hele familien i påsken, så hadde jo vært en super anledning! Men er jo usikker på hvordan påsken blir i år pga corona...

Så har dere noen planer?

 

[jsorheim]

Jeg har fortalt det til flere.
Fikk datteren min til å fortelle det.
De syns det var supersøtt da den lille
toåringen sa "mamma har bebi i magen".

Men jeg kjøpte en bleie det står "Big sis" på,
hadde vært morsomt å flashe den!

 

[Lillafrosk]

Tsk.
Mamma vet. Stefar vet. Mine stesøstre vet. Min bror1 vet. Min bror2 vet. Besta vet. Av diverse grunner
Hadde ivf, så mamma/stepappa fikk vite, fordi jeg var mye frem og tilbake til sykehuset; og jeg ville ikke at mamma skulle tro jeg hadde kreft eller noe. Hun har faktisk nok for øyeblikket å bekymre seg for..
Delte i familiesnappen vår på morsiden, da jeg fikk 2-3 på cb. Min bror er min kollega, så jeg trengte at han visste for litt ekstra hjelp og sånt.
Dessuten, greit med støtte når man har blødd og måtte mye til lege og sånt..

Besta fikk vite da hun kom innom med blomster til meg. Jeg følte ikke for å lyve henne opp i ansiktet da hun lurte på hvorfor jeg måtte på sykehuset. Men hun fikk da beskjed om at pappa IKKE vet.
Min far får vite når jeg er litt tryggere på graviditeten. Rett og slett fordi pappa aldri spør, og prater lite om følelser; så jeg synes ikke jeg trenger fortelle i tilfelle ting skulle gå galt.

Så.. de som ikke vet, er pappa/stemor + mine søstre på farsiden og mine barn. (Samt kollegaer og "omverdenen").
Det blir, men har ikke planlagt noe spesielt rundt det.

 

[Sjøsara]

Vi fortalte det først til svigermor noen dager etter positiv test.. Da jeg takket nei til et glass rødvin ble hun bare helt stille og skjønte noe var på gabg Så fortalte jeg det til min mor noen dager senere, hun har venta og venta på dette Føles litt mer virkelig når man har delt det med noen, men vi venter litt med å dele med flere... Formen er god og jeg tenker å drøye det til påske hvis alt går som det skal

 

[Miss_k]

Til min far skal jeg kjøpe en slipsnål som teksten "morfar" skal graveres på (skilte foreldre), til tanter og onkler tror jeg vi skal lage påske-egg med noen godter og kanskje UL bilde oppi. Til svigers lurer jeg på om vi skal gjøre det samme, kanskje et kort det stå farmor og farfar på vi forteller til påske, er 14 uker på påskeaften.

 

[MilaS]

Vi har allerede fortalt det til de fleste som er nær oss. Dette har vært ivf så jeg har ikke følt for å skjule det. I tillegg har vi mistet veldig mange ganger og for å være ærlig så har det vært veldig kjipt å holde det hemmelig når det går galt.
Til jenta vår tenkte vi å fortelle det rundt uke 12 tror jeg

 

[Rosebusk]

Alle i min innerste sirkel (foreldre, søsken og de nærmeste vennene) vet det allerede, de har alle «vært med» på alle ivf-forsøkene. Noen flere venner får nok høre den gode nyheten etter at jeg har vært på TUL og bekreftet at det er liv. Ellers så venter jeg nok til rundt påske med å informere alle andre

 

[Chawa]

Mamma vet, og to venninner fra min online-barselgruppe med O. Mamma fordi jeg kan trenge litt hjelp (og hun er ekstremt lojal og den eneste jeg kjenner som er helt, helt tett samme hvor mye hun gleder seg), de to andre fordi jeg har behov for å snakke med noen, og da gjerne noen som ikke kjenner familien min.
Jeg vil ikke dele det før jeg har sett at det er liv på ultralyd. Men spørsmålet er om vi skal dele etter TUL, eller om vi skal vente til etter OUL. Er en del familiemedlemmer som er ganske nære som gjerne deler med hele verden, så derfor ikke helt sikker. Delte i uke 16 sist, og det er nok det absolutt tidligste jeg kan tenke meg.

Men hvordan vi skal dele, dét har jeg ikke peiling på. Svigermor har bursdag sånn midt i svangerskapet, så kanskje hun får seg et ultralydbilde da

 

[svizzrulla]

Jeg hadde jo store planer om at de to storebrødrene skulle få fortelle det til omverden, men jeg har jo ikke vært i stand til å gå på jobb pga kvalme, så svigermor som er nabo, og oldemor til barna fatta jo fort mistanke, så da ringte jeg foreldrene mine så de også fikk vite det.
Sjefen vet det også, fordi hun var der når jeg mistet i uke 11, på jobb. Så hun har heiet på meg og ventet på jeg skulle bli gravid igjen, så syns det bare var fair å fortelle henne det.

 

[Hjerter]

Foreløpig ingen som vet her, er 6+6 i dag. Planlegger å vente til rundt uke 12 som er påskeferien siden min familie bor et stykke unna. Svigerfamilien er fullt opptatt med å forberede seg på første barnebarn (min svigerinne er også gravid), så vi tenkte å vente litt med å fortelle til de også.

Til min mor som er ivrig strikker tenkte jeg å gi en bok med strikkeoppskrifter til baby, og spørre om hun vil strikke noe til oss. Til far og søsken kanskje påskeegg eller kopp med «bestefar», «onkel» etc på.

Vet det bare er superkoselig, men av en eller annen grunn tenker jeg at det kommer til å bli litt kleint. Vi er ikke en familie som deler så mye av det innerste, så jeg kan se for meg at det blir litt merkelig. Men veldig koselig da

 

[Nysgjerrig skeptiker]

En del vet det, men det jeg gleder meg mest til er å dele det på Facebook. Tenker på å enten lage en film, eller få malt en liten baby på magen og få tatt et profesjonelt bilde (der min forlovede holder rundt meg). Jeg er dog usikker på når dette blir.

Enda uvisst hvordan eller når det skal deles med bonusjenta på 8år. Har tenkt litt på å vente til vi vet kjønn, og fylle eske med ballonger evt fylle ballong med confetti, og filme det, for også kunne bruke det senere på FB som «gender reveal».

Jeg har sett en del på YouTube, og vet i alle fall at jeg vil gjøre noe ut av dette.

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Kommer til å fortelle det til familie i uke 14 etter å ha vært på organrettet UL, da vet vi også kjønn. Så skal barna få "poppe" en gender reveal ballong med enten blått eller rosa konfetti Dette filmer vi og sender rundt til familie og venner Har to ballonger klar i skuffen å gleder meg til å se barnas reaksjon Har hatt hyperemesis med de andre barna, så ikke utenkelig det blir sånn denne gangen også om jeg begynner å kaste opp, så må jeg nesten fortelle barna det, så de ikke blir redd for at jeg er syk

 

[Adelheid]

Foreløpig ingen som vet her, er 6+6 i dag. Planlegger å vente til rundt uke 12 som er påskeferien siden min familie bor et stykke unna. Svigerfamilien er fullt opptatt med å forberede seg på første barnebarn (min svigerinne er også gravid), så vi tenkte å vente litt med å fortelle til de også.

Til min mor som er ivrig strikker tenkte jeg å gi en bok med strikkeoppskrifter til baby, og spørre om hun vil strikke noe til oss. Til far og søsken kanskje påskeegg eller kopp med «bestefar», «onkel» etc på.

Vet det bare er superkoselig, men av en eller annen grunn tenker jeg at det kommer til å bli litt kleint. Vi er ikke en familie som deler så mye av det innerste, så jeg kan se for meg at det blir litt merkelig. Men veldig koselig da

Skjønner absolutt det med kleint, hehe er litt det samme i vår familie. Mamma ble veldig glad, og min far blir sikkert glad også, men det er litt rart

 

[Salto11]

Har ikke tenkt så mye på det ennå.
Gruer meg faktisk litt til å fortelle det til mine og hans foreldre. Alle er rimelig sikker på at vi ikke skal ha flere, og det var i grunnen vi og. Men uten at det var planen så kommer det en til i september/oktober. Men tror jo det at de blir glad.

 

[Totlaaa]

Har lyst å bestille denne som guttungen kan gå med i påsken (hvis vi klarer å vente så lenge)

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Måtte fortelle det til barna pga kvalmen, så ikke de skulle være redde for meg. Alle barna ble kjempeglade, mini på 2 år skjønner dog ikke så mye For en fin gjeng vi har har- er så stolt av barna våre

 

[Endelig_babylykke]

Begge våre mødre vet om det, og noen av mine venner vet at vi har begynt å prøve. Jeg tok første test dagen før morsdagen, så det føltes rett å fortelle mødrene med en gang. Min mor visste at jeg skulle ta test fordi jeg trengte noen å prate med da vi prøvde og da jeg begynte å føle smerter i magen. Jeg ringte henne senere samme dag som jeg tok testen og kunne ikke lyve da hun spurte, så da gråt vi litt sammen på telefon. På søndagen dro vi innom til hans mor med en liten gave og han ga henne en klem og sa «gratulerer med dagen... farmor», så gråt hun litt også

Litt mer usikker på hvordan vi skal si det til fedrene våre, og spesielt min da han bor langt unna og jeg nesten forventer at han blir mer skeptisk enn rørt. Men likte ideen om inngravert slipsnål til bestefedrene og påskeegg til vennene våre

 

[Dragemamma85]

Har ikke tenkt så mye på det ennå.
Gruer meg faktisk litt til å fortelle det til mine og hans foreldre. Alle er rimelig sikker på at vi ikke skal ha flere, og det var i grunnen vi og. Men uten at det var planen så kommer det en til i september/oktober. Men tror jo det at de blir glad.

Dette sliter jeg også med. Dette blir mitt femte barn, og alle mine nærmeste har kommet med kommentarer som: «nå er du vel ferdig?». Så jeg gleder meg ikke akkurat til å fortelle det... vurderer bare å la tiden gå til dem ser det selv

 

[Fløteis]

Dette sliter jeg også med. Dette blir mitt femte barn, og alle mine nærmeste har kommet med kommentarer som: «nå er du vel ferdig?». Så jeg gleder meg ikke akkurat til å fortelle det... vurderer bare å la tiden gå til dem ser det selv

Da ville jeg svart dem med litt humor (se bildet)! Det er ditt/deres valg og ingen andre sitt. Jeg ville nok fortrukket å fortelle det, på samme måte som jeg ville foretrukket å få høre det fremfor å «finne det ut». Forstår likevel godt tanken din etter hva som har blitt sagt, men jeg håper og tror familien din uansett vil glede seg på deres vegne

 

[Dragemamma85]

Da ville jeg svart dem med litt humor (se bildet)! Det er ditt/deres valg og ingen andre sitt. Jeg ville nok fortrukket å fortelle det, på samme måte som jeg ville foretrukket å få høre det fremfor å «finne det ut». Forstår likevel godt tanken din etter hva som har blitt sagt, men jeg håper og tror familien din uansett vil glede seg på deres vegne

Du har nok rett i at de burde få høre det på en ordentlig måte, men venter nok så lenge som mulig tror jeg får se om jeg klarer å vri hodet og komme på noe lurt. Søsknene til spiren skal ihvertfall få det servert på en artig måte. vi har en bursdagstavle her hjemme, så vurderer å skrive opp gutt/jente og termindatoen, og se om noen av dem legger merke til det