Hvordan var forrige fødsel?

[RosaFuggel]

Jeg tenkte kanskje det kunne være fint for de som er førstegangs her å lese om fødslene vi flergangs har opplevd? Jeg synes også andre sine opplevelser er spennende Håper dere vil dele? (Hvordan/hvor/når det startet, de første tegnene på fødsel, varighet, smertestillende osv).

 

[RosaFuggel]

Jeg hadde termin 25. Juni, og innstilte meg mentalt på å gå over. Overraskelsen var stor da vannet gikk- helt uten andre modningstegn, sent på kvelden (22.30/23.00) 17. Juni.

Dro inn på føden for sjekk, men kjente ingen rier så ble sendt hjem. Rundt kl 03.00/03.30 startet de ordentlig og ble fort både hyppige og vonde. Tror vi dro inn igjen rundt 05. Lå litt i badekar, fikk akupunktur- det hjalp for riene i magen men ikke i ryggen. Lystgass hjalp ikke. Riene kom kraftig og hele tiden, så etter en del timer uten pause og treg fremgang ba jeg om epidural, var så sliten. Fikk epidural litt etter 12 trur jeg. Alle riene ble "borte" og jeg fikk endelig samlet meg med mat og drikke. Det åpnet seg sakte. Vaktskifte kl 15, nye jm sa at nå måtte det skje noe snart. Ned med epidural, opp med drypp. Jeg lå hele tiden i senga da epiduralen hadde tatt vekk følelsen i bena, og jeg klorte meg igjen fast liggende på siden. Smerten riene ga i ryggen var jævlige!

Jm ga litt streng beskjed om at jeg nå måtte over på rygg, og jeg skulle føde! Pressa i nesten en time, måtte ha hjelp til når og hvor lenge siden jeg ikke kjente pressriene. Måtte pause med hodet i åpningen, da var jeg sikker på jeg kom til å dø, og revne fra navel til korsrygg

På neste ri kom jenta mi, den vakreste baby på jord! Kl 16.30.

Det jeg ikke hadde fått beskjed om, var at fødselen ikke var over der. Morkaka skulle også ut, men mener å huske den kom lett på noen "host". Men SÅ, da jeg lykkelig tenkte at nå skal det dreie seg om baby, nei da skulle de pokker meg sy! Pyntesting kalte de det, for rifter. Hah! Nå begynte jeg å bli irritert, for i hodet mitt var jeg var ferdig, jeg hadde premien min på brystet, nok var nok! Det var vondt å bli sydd, og jeg husker jeg hadde mest lyst til å sparke jm vekk og la meg være

Alt i alt en fin fødsel, de sa det var en "etter boka"-fødsel.

 

[Lillemor82]

Ved første fødsel gikk vannet 39+0, etter ukesvis med maserier og 2 cm åpning. Reiste rett til føden og på parkingsplassen tok riene seg skikkelig opp. Utrolig intenst og overveldende. Tok en dusj, så i badekar, men orket ikke det heller. Så kom riene enda tettere og til slutt uten pauser. Gikk fra 4-9 cm på 30 min og følte kroppen gikk helt bananas. Babyen kom skjevt ned i bekkenet, og siden kroppen var så negativt påvirket av riene fikk jeg ikke den siste cm før jeg kunne presse. Måtte få epidural for å roe ned kroppen og da ble det endelig 10 cm. Brukte 75 min på å presse hun ut og fikk et par pyntesting bare. Fantastisk jordmor som veiledet meg i sluttfasen altså, er henne evig takknemlig.

Med nr 2 startet også fødselen med vannavgang, 35+6. Denne gangen var fødselen mer normal, med tanke på intensitet på riene og pauser mellom. Takket ja til både lystgass og epidural, hadde innsett at jeg ikke trengte å absolutt skulle være en av de som skulle føde uten smertestillende. Siden det var prematur fødsel fikk jeg ikke lov i badekar og det var mer overvåkning enn ved første gang. Fødte vel på totalt 8 timer siden vannet gikk og brukte bare 4 min på å presse hun ut. Stor forskjell fra første gang! Ettersom hjertelyden til babyen ble dårligere på slutten klippet de meg (uten at jeg merket det ) for å få hun raskt ut. Ble jo litt flere sting av det og sånn sett tok det noen flere uker enn etter første gang før jeg følte meg normal i underlivet igjen, men alt i alt en mye bedre fødsel enn med første. Alt var bra med lillesøster også, bortsett fra ekstra oppfølging pga gbs-indikasjon, gulsott og lavt blodsukker - var vel på sykehuset en ukes tid før vi fikk reise hjem igjen.

Er veldig spent på denne fødselen. De sier jo at nr 3 ofte er en luring, men nå var jo ikke de første to fødslene spesielt like heller, så kan jo gå begge veier med tanke på intensitet og varighet.

 

[Saskia]

Vi hadde en litt dramatisk fødsel med førstemann, iallefall på slutten. Så det leses videre på eget risiko [emoji14]

Jeg gikk med maserier fra 2-3 dager over termin, men de ble aldri til noe skikkelig. Så, en uke over termin hadde jeg egentlig gitt opp å håpe. Vi hadde hatt en fin dag, fancy middag, men dagen startet med tegneblødning, så jeg var forberedt på noe mer og på kvelden begynte riene. I 21 tiden på kvelden følte jeg meg ikke lenger komfortabel med å stå de ut hjemme, og vi dro inn til føden. Der ble det konstatert 2cm åpning, og vi ble anbefalt å dra hjem. Vi dro hjem i noen timer til, men 23:30 var vi tilbake. Nå var riene skikkelig vonde, og vi fikk fødestue med 4 cm åpning. Riene var veldig annerledes enn jeg hadde sett for meg, og jeg slet med å takle de. Og ting gikk saaakte... Jeg prøvde badekar, og varmepute uten hell. Det som hjalp var å gå rundt, og stå med prekestol. Kl 07:00 var det vaktskifte, og jeg var ikke på mer enn 7cm. Min nye jordmor ville ha meg på pilatesball, og det var fantastisk! Nå kunne jeg styre bevegelse og trykk, og følte at jeg hadde kontroll Kl 09:00 ca tok hun vannet mitt på 9cm åpning, og nå ble riene kraftige! Men han skrudde seg ikke ned i fødselskanalen skikkelig under riene, så vi prøvde mange forskjellige stillinger, litt akupunktur, og tilslutt, kl 10 fikk jeg begynne å trykke. Endelig fikk jeg være med på jobben! Det føltes kjempebra å gjøre noe, men han slet fortsatt med å komme ned. Riene dabbet og av, og det ble bestemt at vi skulle få inn fødeseng og drypp. Men da de koblet meg på, falt hjertelyden til babyen, og siden jeg allerede hadde presset i en time, ble alarmknappen trykket. Jeg hadde valgt fødsel på Storken i Bergen, hvor det er veldig uformelt og hjemmekoselig, men lite medisinske apparat. Men nå, i løpet av minutter var det plutselig 3 leger, barnepleier, masse utstyr og alt på plass. De bestemte seg for å ta ham med tang, og jeg fikk pudental bedøvelse, ble klippet og tangen satt. Så dro de ham ut under en ri...det var en helt fantastisk følelse! Jeg fikk ham på brystet med en gang, og han var helt perfekt! Vi fikk 15 min sammen før jeg ble trillet ned på operasjonssal. Jeg hadde nemlig revnet under uttrekkingen, og måtte syes grundig. Så pappaen fikk ham på brystet mens jeg fikk spinalbedøvelse, og ble lappa sammen i 1,5 t... så etter 3 timer på oppvåkning fikk de komme ned til meg. Så fikk vi barselsrom, og siden jeg ikke kunne sitte eller stå fikk pappa'en bo med oss. Vi hadde da begge vært våkne i over 30 timer i strekk, og heldigvis sov småen 7 timer sammenhengende den første natten

Med rift, sying og ammeproblemer ble vi på barsel i 4 dager, og de første ukene var tøffere enn forventet, men jeg hadde aldri vært det foruten! Jeg grugleder meg til neste fødsel, men vet at resultatet er verdt smerten, ventinga og eventuellt ubehag etterpå

 

[Irith]

Nja... ble igangsatt 13 dager etter termin, og det endte i hastesnitt.. Ikke spesielt hyggelig noen av delene, så jeg tror jeg dropper detaljer for ikke å skremme noen

 

[KW90]

Min første og eneste fødsel

Jeg var 17 år gammel, hadde gått opp 48 kg, mye vann i kroppen og at på til bekkenløsning. Jeg hadde termin 15.07.2008, men gikk 9 dager over termin. 7 dager over termin begynte jeg å få rier midt på natten, vi ble hjemme noen timer før vi dro avsted til KK i Bergen, men hvor riene gav seg utover morgenen. Vi ble sendt hjem, og jeg var forferdelig sliten og skuffet over utfallet. To dager senere våknet jeg opp forferdelig våt mellom beina, jeg tørket meg med et håndkle og stod opp for å spise frokost. Det fortsatte og lekke litt av meg, noe jeg fortalte til min svigermor som var sammen med meg, og hun ringte på naboen som jobbet som jordmor. Hun kom bort og ville undersøke forholdene. Jeg fortalte at jeg hadde lekket litt og hun spurte om hun kunne få lukte på håndkle jeg hadde tørket meg med (!!!!!!) For hun kunne nemlig lukte om det kunne være fostervann. Flau som jeg var hentet jeg håndkle til hun, og hun konstanterte at det var vannet som hadde gått, men så lenge jeg ikke hadde begynt å få rier kunne jeg bare bli værende hjemme enda en stund til. Jeg begynte å spise frokosten min, men kjente straks på samme følelse jeg hadde hatt for to dager siden, rier!! Kl var da 12 på formiddagen, og vi bestemte oss for å dra ned til sykehuset da riene skøyt i været med en gang. Kl halv ett hadde vi ankommet sykehuset, og min svigermor dro for å hente kommende far som var på jobb. Jeg ble etterlatt på fødestuen alene og det var aldeles uutholdelig vondt! Hvor ble det av disse pausene mellom riene jeg hadde lest så mye om, for meg kjentes det kun ut til å variere mellom vondt og forferdelig vondt. Jeg ble oppfordret til å prøve å legge meg i badekar, noe jeg gjorde. På dette tidspunktet kom også kjæresten min, og det var nok den beste lindringen av de alle. Videre prøvde jeg også akupunktur, men uten å oppleve noe effekt. Jeg ba og ba om å få epidural, og rundt kl 14 fikk jeg aksept for det, anestesilegen kom, men å sette sprøyten var lettere sagt enn gjort, de prøvde en rekke ganger, men uten hell. Kjæresten min mener å huske at de prøvde ca 20 ganger før de fikk det til, og at det hadde etterlatt et forferdelig svært hull bak på korsryggen min. Endelig begynte smertelindringen og virke, "jippi, pauser mellom riene tenkte jeg". Men det tok ikke lange tiden før jeg utbrøt " jeg må på do, og det nå!!". Jordmor var så avslappet og fortalte meg, "neida, nå er det på tide på presse". Bedreviteren (meg selv altså) visste best, jeg visste da selv når jeg måtte på do!! Men jordmor var sikker i sin sak, det var på tide og presse. 7 minutter med pressrier senere, kl 15.05 var den lille jenten vår født For en fantastisk, overveldede og så klart smertefull opplevelse, men for en gevinst!

Med tanke på varigheten av fødselen vil jeg da tro at jeg var svært heldig, til tross for manglende pauser, men som kanskje gjorde utslag i kort fødsel? Jeg mistet til sammen 800 ml blod, som er litt mer enn gjennomsnittet, og måtte sy 2-3 sting, så alt i alt en god opplevelse Det er nå snart 9 år siden, og jeg er spent på hvordan neste fødsel blir, men vil ikke lene meg for mye på at jeg er like "heldig" eller heldigere denne gang med fare for skuffelse.
Det ble visst en hel/halv novelle dette her, men når jeg først begynte å skrive klarte jeg ikke korte ned Håper flere kommer med sine historier Spennende å lese om andres erfaringer!

 

[LykkeIMagen]

Jeg skriver om min siste fødsel, den første var jeg så smertelindret av epidural at jeg kjente verken riene, pressriene eller når ungen kom ut..

Jeg ble satt i gang 7 dager over termin, hadde ingen åpning (eller 0.5cn hvis det gjelder). Fikk modningstab. samme kveld vi kom inn, sov til neste morgen og skulle få den første pilla kl.8.00. Den hadde effekt og riene kom snikende på og økte gradvis til neste tabelett skulle tas. Fikk en til, hadde sammentrekninger men ikke helt regelmessige. Utover formiddagen ble det besluttet at jeg ikke trang flere for kroppen responderte så bra og riene både økte i styrke og kontinuitet.
Kl.16 ca ble vi flyttet over til en fødestue, nå var riene ganske vonde men ikke uoverkommelige, de kunne fint pustes gjennom. Kl.18 ca var det at det begynte å bli intenst, det var utrolig vondt og riene hadde nesten ikke pauser mellom, samboer masserte ryggen mens jeg stod og hang over senga og rugget frem og tilbake, dette var veldig godt. Etterhvert lå jeg bare i senga og vred med i smerte, nå var det ingen pauser og alt gikk veldig fort.. Kl.21.15 fredag den 7.2.14 var en stor fin gutt kommet til verden med sine 4800g og 55cm
Alle var veldig overrasket over størrelsen, for det viste verken vi eller dem.

Denne gang skal vi, heldigvis, på vekstestimering i uke 37 for å være litt forberedt..

 

[Kattemus]

Min første fødsel startet med vannavgang uke 35+5. Våknet kl. 0030 av at jeg trodde jeg måtte tisse, kom meg på do og trodde jeg tisset (var vell ganske trøtt). Reiste meg opp og der kom det plutselig en ny skvett. Ble litt i tvil, men begynte å ane at dette kunne være fostervannet. Ringte til fødeavd. og de ba meg om å slenge på et bind og komme inn så snart jeg var klar. Siden jeg var i uke 35 ble ikke fødselen stoppet og jeg måtte begynne med antibiotika innen 2 timer. Hadde ingen tegn til rier enda. Mens fostervannet fortsatte å renne så pakket vi ferdig fødebagen og kjørte inn til sykehuset.

Kl. 0230 begynte de første murringene å komme, men var uregelmessige og jeg klarte på et vis å sovne. Kl. 0600 begynte riene å ta seg opp og jeg slet med å få sove, fikk smertelindring med varme risposer. Rundt kl. 1000 følte jeg at jeg hadde skikkelig vondt og spurte om jeg kunne få epidural. Jordmor sjekket åpningen og det var bare 3-4 cm så jeg måtte vente litt til.

Kl. 1330 var riene så sterke at jeg sto foroverbøyd mot vasken på rommet og prøvde å puste meg igjennom. Jordmor sjekket åpningen igjen og hun spurte om jeg ikke måtte presse da jeg hadde full åpning straks. "Nei, gi meg epidural nå" Jordmor sa at det tror jeg ikke du rekker. Idet jordmor var på tur ut døren kjente jeg... NÅ må jeg presse!! Skyndtet oss inn på en fødestue og kl. 1505 ble jenta født.

Jeg brukte 1 time på å presse henne ut, og jeg rakk aldri noen smertelindring. Er veldig spent på hvordan denne fødselen starter og om jeg klarer en ny fødsel uten smertelindring. Riene var helt forferdelige, men pressriene var som en drøm [emoji4]

 

[Kameleon]

Nr 1: Startet med modningsrier på natten 40+0. Gikk hjemme i nesten et døgn før de tok seg opp, men jeg skjønte hele tiden at det kom til å skje. Riene var såpass vonde at jeg ikkje greide sove. Reiste inn på føden og hadde 2-3cm. Økte til 4-5 etter klyster. Åpningstiden etter dette gikk seint, men fikk pressrier ved 8-9 cm åpning. Fikk etterhvert lov å presse forsiktig for å se om det ble mer åpning. Da ble baby stresset og vi ble hastet avgårde til ny avdeling med bedre overvåkning osv. Det var kaos og babyen hadde veldig lav hjertelyd. De forsøkte med vakuum flere ganger, men den spratt bare av. Tilslutt kom en mann med bjørnekrefter og rev babyen ut mens de lå på magen min. Hørte babyen "skrike", men de var ikke fornøyde så de tok henne til intensiv. Hun kom seg ganske raskt og ble utskrevet etter et døgn fra intensiv. Var i aktiv fødsel i ca 12 timer, hadde rier i ca 36.

Nr 2: Var 41+5. Startet likt som fødsel nr 1, men tok seg opp veldig mye raskere. Kom på føden med 3 cm, men fikk beskjed om at det kom til å gå fort. Åpningstiden tok ca 1,5 time fra 3-10cm. Syns det var fantastisk med god fremgang og opplevde skikkelig mestring! Fikk imidlertid pressrier på 9 cm også denne gangen og måtte holde igjen i flere omganger for at baby skulle rotere skikkelig. Holdt igjen pressrier i en time og gikk over trykketiden, men de lot meg prøve litt til. Fikk tilslutt klemt ut babyen og det var en fantastisk følelse å kjenne babyen flytte seg nedover i motsetning til nr 1 som ble dratt ut. De kalte fødselen for styrtfødsel med lang trykketid. Det var også viktig for meg å få ha babyen hos meg lengst mulig etter fødsel siden nr 1 ble tatt fra meg. Helt ubeskrivelig.

Har ikke brukt smertelindring under noen av fødslene mine.

Denne gangen blir det keisersnitt og jeg får sannsynligvis ikke ha babyen hos meg etterpå. Syns det er utrolig kjipt at jeg ikke kan føde selv, men har ikke noe valg. Håper det blir en grei opplevelse.

 

[rødkopp]

Jeg våknet i 5 tida og kjente på mensmurringer. Skjønte etterhvert at intensiteten kom og gikk. Det kom også litt blod. Ringte føden og fikk beskjed om å slappe av. Skjønte raskt at det ikke gikk da ting tok seg veldig opp. Var på sykehuset i 7-tida og lå med ctg og spydde under vaktskiftet. Kl 8 ble jeg undersøkt og hadde 4cm så ble flyttet på fødestue. Hoppet i badekaret for smertelindring. Ting ble ganske heftig og kl 9.15 hadde jeg full åpning. 30 min med pressing så var jenta ute i badekaret. Sinnsykt heftig, vondt og fantastisk på samme tid. Jenta vår kikket opp på meg når hun kom opp av vannet, men forsvant like fort. Jordmødrene begynte å riste og styre litt, men hun kom seg heldigvis relativt raskt. Måtte sy litt i alle retninger og måtte forbli på barselavdelingen pga hun var akkurat litt for liten for hotellet. Er litt spent på hvor raskt det kommer til å gå denne gangen, men bor bare 20min fra sykehuset så det skal vi rekke