Fødsel nr 3 var helt utrolig <3
Nr 1: 9 dager over tiden. Riestart 02.45, sykt vondt fra første ri. Inn på sykehus ca kl 07, hadde fire cm åpning, ca 3-4 rier på ti min. Rundt kl 11 var det full åpning, baby kom ikke lenger ned. Lå med syke rier og trykketrang frem til kl var litt over 15, da ble det bestemt vakum. Ungen kom 15.24, med 39 (!) cm hodeomkrets. Kort oppsummert: 12,5 time med vonde rier og ble toppet med en vakum. Liten følelse av kontroll..
Nr 2: Uke 37+0, litt småvond kynner ca 00.15..fortsatte den natten med litt ekstra vonde kynnere, fikk endelig et par rier i 06-tida..såpass "vondt" at jeg skjønte det var noe mer enn bare kynnere. Står opp og sier "Jeg lurer på om jeg kanskje har hatt noen rier", og idet jeg sier det HYLER jeg til idet pressriene overmanner meg fullstendig..da var kl 07.00 ca..endte med ambulanse sirener og blålys, kom inn med fullåpning og fødte 15 min etter ankomst fødeavdelingen. 1 time og 40 min fra første skikkelige rie. Sinnsykt intenst, grusomt vondt og null følelse av å takle det som skjedde..
Nr 3: Uke 39+2, litt menssmerter i 11-tida, deretter sakte økende vondt for hver rie. Ringte fødeavdelingen kl 14, ble beordret inn på grunn av forrige styrtfødsel. Kjøreturen gikk fint, tok ca 30 min, idet vi går ut av bilen øker det på noe veldig. 50 minutter senere ble han født. Jeg fikk lystgass og følte jeg klarte å puste meg gjennom rienetil tross for at de var veldig vonde, følte jeg styrte pressingen veldig godt selv, og fikk ta tak i babyen og løfte han opp på magen selv

En helt fantastisk fødsel, som jeg gjerne hadde opplevd en gang til
