Hvordan takler man som mamma å sende sitt barn i barnehage?

*Queen*

*Queen*

Elsker forumet
Vi fikk ikke barnehageplass så jeg hadde bestemt meg for å gå hjemme lengst muligt da.. !
 Å i dag kom telefonen helt uventet siden jeg ikke trodde at det ble før i august.. 
Om at vi er tilbydd plass fra 1 mars..! Når jeg la på røret falt jeg bare om i gråt for tanken på å sende henne i barnehagen å ikke ha henne med meg er helt grusom.. Men jeg vet jo at en gang skal hun begynne om det er i mars eller til neste år så kommer dag..! hvordan i alle dager skal jeg takle det da..
Tror det er skummlere for meg en for henne.

Hvordan taklet dere det når ditt barn startet ??
 
[8|][:-] syntes det var digg jeg[8D]

altså,hun har sikkert bare godt av det!
jeg går mer eller mindre hjemme hver dag enda(jobber bare annenhver helg)
og har dattra mi i barnehage 3 dager i uka,fordi hu trenger det og elsker å være der! og mamman kan trenge det å..
har dere begge bare godt av tror jeg[:D][:D] hva er det værste som kan skje da?
 
ORIGINAL: Burger

Hvor gammel er hun da? Om du har mulighet økonomisk sett så kan du jo bare vente til høsten[:)]


hun er 1,5 år..

Mulighet å mulighet har vi jo alltids.. Men så er det jo at egentlig så hadde det nok gjort best for oss alle om pengboken var litt fullere en den er.. :(
 
Jeg gråt mine modige tårer dagene før lillemor skulle begynne i barnehagen jeg også. Tror det er ganske så normalt jeg. Og det var helt klart verst for meg! Hun storkoste seg fra dag 1 i barnehagen, og etterhvert som jeg så hvor godt hun likte seg, så klarte også jeg å senke skuldrene og glede meg over det gode tilbudet en barnehage tross alt er. [:)]
 
ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

[8|][:-] syntes det var digg jeg[8D]

altså,hun har sikkert bare godt av det!
jeg går mer eller mindre hjemme hver dag enda(jobber bare annenhver helg)
og har dattra mi i barnehage 3 dager i uka,fordi hu trenger det og elsker å være der! og mamman kan trenge det å..
har dere begge bare godt av tror jeg[:D][:D] hva er det værste som kan skje da?


ja det har vi nok.. kjenner jo at jeg gleder meg til å komme i jobb..:)
Og hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle føle det slik som jeg gjør nå! 


Det værste er vell at jeg kommer til å savne henne :) hehe høres jo ut som den sippe mamman noe jeg
absolutt ikke er.. :)  Er og i en av byens beste barnehager:)
 
Du venner deg til d.
Først er d jo tilvenning og du kan jo ha litt kortere dager ol om du har mulighet. Er veldig godt for dere begge. For ettersom jeg skjønner er jenta di over året siden dere søkte om plass i høst.
 
Jeg syns det er kjempedeilig å sende han i barnehagen!
De første dagene var litt rare for meg, men ungen stooortrives i barnehagen, og hele han lyser når jeg sier at "idag skal vi i bhg" [:D]
Må også legge til at avskjeden om morgenen  ikke har vært noe problem siden oppstart i august.. Det er nesten så han ikke rekker å si hade, og jeg blir stående litt paff: "hade da... jonas...." :p
Jeg vet han har det supert der, og selvom jeg er arbeidsledig har jeg ikke dårlig samvittighet..
 
ORIGINAL: ToSmåSkjønnheter

Du venner deg til d.
Først er d jo tilvenning og du kan jo ha litt kortere dager ol om du har mulighet. Er veldig godt for dere begge. For ettersom jeg skjønner er jenta di over året siden dere søkte om plass i høst.


Ja jeg vet jo det, men er vell tanken som er værst.. Korte dager har vi muligheten til i allefall 3 av 5 uke dager :)  Hun er 1,5 år. hadde egentlig søkt fra januar 2011.. :)
 
Tenk på at hun kommer til å få mange venner, får leke sammen med likesinnede og mest sannsynlig kose gørra av seg.
 
Jeg syns det var helt forferdelig, mini her begynnte da han var 10 mnder. Lille babyen min jo,men det gikk kjempe bra.De ansatte  barnehagen hans er så hyggelige og du ser at de elsker jobben sin og er oppriktig glad i barn. Ikke gråing eller noe på noen av oss, og han trives som plommen i egget.
 
Jeg følte jeg sviktet han, at jeg var slem som skulle sende han dit, men det er jo bra for han å oppleve noe annet enn å tusle hjemme med meg også. Leke med andre barn, følge andre regler enn det er hjemme og lære seg å høre på andre voksne. En dag skal de jo også på skolen og dit må de, jeg tenker nå at barnehagen er en fin øvelse før skolen.
 
Å begynne i barnehagen som 10 mnder gammel syns jeg er fortidlig selv,men vi hadde ikke så mye valg på det tidspunketet da jeg og pappan jobba tilnærmet fullt,men  han har kun hatt kortedager og aldri full uke.Går alltid mye bedre enn en frykter. Lykke til.[:)]
 
Var som å høre meg det hehe....

Jeg fikk plass til dattern min i august i fjor og gledet meg veldig. Men så avbestillte vi den fordi jeg likevell skulle gå hjemme med ny baby fra oktober av.+ andre omstendigheter.
Så gikk tiden og jeg har nytt tiden med dattern min hjemme fullt ut.

Så tenkte jeg det var lurt å få henne inn 50% for jeg mener når de har passert 18 mnd så har de godt av å leike med andre unger å ikke bare se trynet på morra si[8D]
Plutselig uka før juleaften kom tlf fra barnehagen om at hun kunne begynne fra januar av[:-] Når jeg la på røret kom klumpen i halsen og tårene.

Hva er det jeg har gjort tenkte jeg.
Så vi svippa innom i romjula for å titte og når jeg så hvordan hun trivdes der den lille timen vi var der, så føltes det godt i mamma hjertet.nå er hun blitt 21 mnd.

Mandagen var vi der hele tiden med henne og hun koste seg, andre dagen skulle vi være der for så å dra bort et par timer. Og du kan tro jeg gruvde meg til det. Gå fra lille ungen min gråtene.
MEN jenta mi grein ikke når vi sa hade til henne og hun hadde kosa seg sååå mye, ja det var det beste for meg for som sagt er det ofte vondest for oss selv om det blir gråt på barnet også.

Dagen etter skulle hun ha full dag og pappan skulle levere henne....gud som jeg grua meg...men hun hadde ikke fellt en tåre og ville leke mer når pappa henta etter klokka 4.
Så klumpen i magen forsvant fort for min del.Men hadde hun grini, så hadde det nok hvert tyngere for meg.
Så for oss gikk det supert. Nå har hun 2 dager i en uke og 3 dager den adnre uka,det går kjempe fint.

Men når du går fra barnet ditt i starten så må du bare ringe de å høre hvordan det går[;)]
 
ORIGINAL: *Queen*

ORIGINAL: ToSmåSkjønnheter

Du venner deg til d.
Først er d jo tilvenning og du kan jo ha litt kortere dager ol om du har mulighet. Er veldig godt for dere begge. For ettersom jeg skjønner er jenta di over året siden dere søkte om plass i høst.


Ja jeg vet jo det, men er vell tanken som er værst.. Korte dager har vi muligheten til i allefall 3 av 5 uke dager :)  Hun er 1,5 år. hadde egentlig søkt fra januar 2011.. :)

 
Di gangene minste har vært med meg i barnehagen til storesøster er hun over lykkelig. Hun blir så gla av alle ungene og kunne glatt blitt igjen. [:D]
Hun er like gammel som jenta di. 
 
ORIGINAL: *Prinsessa

Var som å høre meg det hehe....

Jeg fikk plass til dattern min i august i fjor og gledet meg veldig. Men så avbestillte vi den fordi jeg likevell skulle gå hjemme med ny baby fra oktober av.+ andre omstendigheter.
Så gikk tiden og jeg har nytt tiden med dattern min hjemme fullt ut.

Så tenkte jeg det var lurt å få henne inn 50% for jeg mener når de har passert 18 mnd så har de godt av å leike med andre unger å ikke bare se trynet på morra si[8D]
Plutselig uka før juleaften kom tlf fra barnehagen om at hun kunne begynne fra januar av[:-] Når jeg la på røret kom klumpen i halsen og tårene.

Hva er det jeg har gjort tenkte jeg.
Så vi svippa innom i romjula for å titte og når jeg så hvordan hun trivdes der den lille timen vi var der, så føltes det godt i mamma hjertet.nå er hun blitt 21 mnd.

Mandagen var vi der hele tiden med henne og hun koste seg, andre dagen skulle vi være der for så å dra bort et par timer. Og du kan tro jeg gruvde meg til det. Gå fra lille ungen min gråtene.
MEN jenta mi grein ikke når vi sa hade til henne og hun hadde kosa seg sååå mye, ja det var det beste for meg for som sagt er det ofte vondest for oss selv om det blir gråt på barnet også.

Dagen etter skulle hun ha full dag og pappan skulle levere henne....gud som jeg grua meg...men hun hadde ikke fellt en tåre og ville leke mer når pappa henta etter klokka 4.
Så klumpen i magen forsvant fort for min del.Men hadde hun grini, så hadde det nok hvert tyngere for meg.
Så for oss gikk det supert. Nå har hun 2 dager i en uke og 3 dager den adnre uka,det går kjempe fint.

Men når du går fra barnet ditt i starten så må du bare ringe de å høre hvordan det går[;)]


Du aner ikke hvor mye du hjalp meg nå :) Vi skal å se i barnehagen i løpet av uken så får sikkert en liten aha opplevelse da :) Hun elsker jo andre barn og stor trives på åpen barnehage :)
 
Er nok værre for deg enn for henne [:)] 
Det kommer nok til å gå kjempebra [;)]
 
Jeg var heldig, så jeg trengte nesten ikke å takle det. Jeg var flink på forhånd og snakket bare positivt om barnehagen, og vi var på besøk der, slik at det ikke var et nytt sted for henne.

Fra første dag elsket hun barnehagen. Hun gled rett inn uten å gråte en eneste tåre.

Og siden det var sånn, var det jo heller ikke noe vanskelig for meg å gå.

Ikke alle er så heldige som vi var, men jeg tror det hadde litt betydning at vi ikke viste henne at vi gruet oss litt, vi også, men at vi bare var entusiastiske.
 
Min var også 1,5 år, og jeg syntes det var grusomt.

Gruet meg sykt mye, og hata å sende barnet fra meg. (Måtte jo på jobb selv da..)

Tok litt tid, men det går seg til.

Prøvde så godt jeg kunne å holde maska ved levering, og satt og gråt i bilen på vei til jobb etterpå.

Jeg var ikke klar i det hele tatt, men merkelig nok hjelper det etterhvert. :)
 
For å si det sånn; jeg er pedagogisk leder og har tatt imot mange barn med deres usikre møder og alltid trøstet. Jeg skal love deg at jeg tenkte annerledes da det var MITT barn som skulle begynne i barnehagen!
Men vet du, det gikk bra. Jeg gråt en skvett, selv om avlevering gikk veldig greit.
Først nå når han gått i bhg i et år føler jeg at det er helt ok å gå. Jeg vet han har det kjempebra der - og så mye han lærer!
 
Så nå kan jeg trøste BÅDE som førskolelærer OG mamma: dette går seg til, for dere begge [:)]
 
ORIGINAL: MiLfYwAy

Tenk på at hun kommer til å få mange venner, får leke sammen med likesinnede og mest sannsynlig kose gørra av seg.
 
Eskil var 9mnd da han begynte i barnehagen. Den første dagen jeg leverte han var fæl! Jeg gråt og gråt, måtte ta bussen hjem og satt å strigråt for meg selv. Var helt utrøstelig. Andre dagen gikk litt bedre, da klarte jeg å holde tårene unna, for jeg visste at han kom til å stortrives etterhvert. Han var ikke vant til å være alene med andre fremmede, så var nok også delvis også derfor jeg tok det så tungt. Det ble bedre og bedre for hver dag, den første dagen var desidert verst.
 
ORIGINAL: MiLfYwAy

Tenk på at hun kommer til å få mange venner, får leke sammen med likesinnede og mest sannsynlig kose gørra av seg.


Jepp!

Så får dere tid til å savne hverandre litt, gjennsynsgleden ved henting er priceless!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp