friele
Elsker forumet
Trassalder er noe dritt altså....
Jeg vet ikke alltid åssen jeg skal takle dette...Hun er verdens snilleste,søteste jente,men plutselig dukker ett lite troll opp....Hun NEKTER å stelle seg,ta på klær,pusse tenna osv...ALT kan plutselig bli ett kjempe problem..(hun er 2,5 år)
Hvis det er ting hun vil prøve selv,lar jeg henne gjøre det hvis det er trygt.Synes det er viktig at hun får prøve ting.Men så kommer vi til å skjære brød,hun får jo ikke være rundt kniver,å da klikker hun for hun ikke får gjøre selv....
Hun kan spørre meg om hjelp,jeg går da for å hjelpe,og ut av ingenting RAAAAAAAASER hun,hiver leker og brøler"GÅ VEKK"
Ting har jo blitt mye værre etter lillsøster kom,men hun var jo slik før og....
Jeg er ganske sliten med mann i nordsjøen i 2 uker.Så min tolmodighet er ikke noe å skryte av,så jeg skal innrømme at det renner over for meg en gang i blandt,da blir det heving av stemme og at jeg rett og slett steller/kler henne om hun vil eller ikke...Jeg har prøvd mang en gang å snakke meg til å få gjort ting,men det kan ikke nytte..Jeg kan snakke til jeg er blå,hun har bestemt seg....
Det eneste som virker litt,er hvis jeg sier"hvis du ikke vil stelle deg nå,må mamma ta bort tutten" Da hender det hun går med på det.Men jeg liker ikke true med ting,blir bare desperat innimellom....
Hvordan takler dere dette? Hender det at dere mister tolmodigheten?
Jeg vet ikke alltid åssen jeg skal takle dette...Hun er verdens snilleste,søteste jente,men plutselig dukker ett lite troll opp....Hun NEKTER å stelle seg,ta på klær,pusse tenna osv...ALT kan plutselig bli ett kjempe problem..(hun er 2,5 år)
Hvis det er ting hun vil prøve selv,lar jeg henne gjøre det hvis det er trygt.Synes det er viktig at hun får prøve ting.Men så kommer vi til å skjære brød,hun får jo ikke være rundt kniver,å da klikker hun for hun ikke får gjøre selv....
Hun kan spørre meg om hjelp,jeg går da for å hjelpe,og ut av ingenting RAAAAAAAASER hun,hiver leker og brøler"GÅ VEKK"
Ting har jo blitt mye værre etter lillsøster kom,men hun var jo slik før og....
Jeg er ganske sliten med mann i nordsjøen i 2 uker.Så min tolmodighet er ikke noe å skryte av,så jeg skal innrømme at det renner over for meg en gang i blandt,da blir det heving av stemme og at jeg rett og slett steller/kler henne om hun vil eller ikke...Jeg har prøvd mang en gang å snakke meg til å få gjort ting,men det kan ikke nytte..Jeg kan snakke til jeg er blå,hun har bestemt seg....
Det eneste som virker litt,er hvis jeg sier"hvis du ikke vil stelle deg nå,må mamma ta bort tutten" Da hender det hun går med på det.Men jeg liker ikke true med ting,blir bare desperat innimellom....
Hvordan takler dere dette? Hender det at dere mister tolmodigheten?