HVORDAN TAKLER DERE DETTE??

C

Cizza03

Forumet er livet
Hordan takler dere dette med prøvrør/venting????
 
Jeg sliter...[:(][:(]prøver å se positivt, vet at en dag vil det bli bra da vil den pos testen være her og at embryoet har festet seg og blir en baby...viss ikke vi får oppleve dette så skal vi adoptere...for vi vil ha barn...
men det er sååå tøft og hardt å gå igjennom dette...det tar på humøret mitt...off...jeg er så lei meg inni meg..men har ingen å snakke med om det...jeg blir fort sint og angrer etterpå...for jeg vet at jeg vil være glad,men det er så vanskelig...hvordan takler dere alt dette styret med å prøve å bli gravid..all ventingen???? tar gjerne imot råd,trenger det...[:(][:(][:(]
 
føler at jeg prøver å muntre opp dere andre her inne....men det er sååå vanskelig å muntre meg opp slev...[:(][:(][:(][:(]
 
huff cizzyen, det er virkelig ikke godt å ha det sånn da.. Når det er sagt tror jeg alle og en hver her inne har sånne opp og nedturer, livet blir da rett og slett skikkelig kjipt når man er på "nedturen".. Tror det er viktig at du snakker med din bedre halvdel evt om det er noen andre som vet at dere skal igjennom dette. Bare det å få snakket bittelitt om det hjelper.. Hos oss er det ingen andre enn oss som vet det, altså mannen og jeg, og jeg føler vi er veldig flinke til å snakke om dette. Mannen synes det er kjempe sårt og leit han også og han sier og at han sliter med disse berg og dalbane følelsene. Man er ikke alene om det og sammen kan dere hjelpe hverandre opp av "gøfta". Også tror jeg det er viktig å finne på noe ofte, altså ikke store ting, men alt i fra å se film, kino, spille spill, gå tur i skogen, lekesloss, cafe med venninner osv. Det gjør at man "glemmer" situasjonen litt og kommer litt ovenpå..
Tror kroppen har godt av det, at vi er litt lykkelige, da fungerer den så mye bedre.
Håper virkelig resten av påsken blir bedre for deg og at du kan kose deg og hygge deg masse. Stor påskeklem[:)]
 
Dette er jo nesten som jeg skulle skrevet det selv. Synes også dette er vanskelig. Sliter med nedstemthet i perioder. Har noenganger stort behov for å snakke med noen om hvordan det er, og prøver å bruke dere jentene her inne, men det er liksom ikke nok. Når det kommer til å snakke med mine venninner i Lakselv så er jeg redd for å si for mye, er så redd de skal bli lei av å høre på meg. Men det er ikke særlig lurt. Min beste venninne der ga meg klar beskjed da jeg nå ble sykmeldt at jeg var NØDT til å snakke og ikke holde alt inne slik jeg har gjort. Har jo gått med kroppen i spenn lenge nå, noe som til slutt nedte opp i en vond senebetennelse, og en ødelagt påske. Kan ikke gjøre stort annet enn å sitte i ro med armene godt oppbundet.
 
Så rådet mitt er at du må prøve å prate med noen om det som plager deg, og du ikke ønsker  snakke med venninner, så kan du eventuelt be om henvisning til fagfolk.
 
Sender deg en stor klem, og skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg!
 
De siste tre årene har vært en J**LIG berg -og dalbane! Jeg har og har hatt det sånn som deg! Har blitt gravid og vært såå lykkelig for å bli knust og deprimert etter noen dager da SA har meldt sin ankomst!
Men etter to uthentingsforsøk (det første uten noenting ut av betydning) og 6 insettinger så er jeg blitt litt mer pessimistisk og klarer ikke helt å tro eller glede meg over noe. Da det ikke ble noe av siste forsøket gråt jeg ikke en gang, noe jeg har vært så i kjeller'n av før! Men håpet stiger litt med tanke på at jeg skal ha nytt uthentingsforsøk, så ..... det er ikke enkelt! Og man må bare få ut alle følelsene istedenfor å gå å late som om alt er greit... for det tror jeg er verre.
 
Håper du kommer deg opp igjen!!!
 
Planlegg noe, sett igang ett prosjekt (pusse opp ett rom, rydde i garasjen...) noe som gjør at man får noe å fokusere på.
Vi skal flytte nå, så igår var jeg å valgte ut nytt gulv, henta malingslapper .... det er så godt å ha noe annet å tenke på å bruke tid og energi på!
 
 
 
 
de to årene før vi hadde samtale var tunge.... så absolutt. men eg jobbet myr og festet mye([&:]) så tiden gikk. eg hadde mine dager eg også der eg ikke var helt tipp topp i humøret[8D] men det er normalt det vennen.
 
men da vi startet opp med ivf så skjedde jo alt over natten,behandling allerede dagen etter samtalen......så var jo ganske helldige[:)]
absolutt alt gikk fort. samtale,medisinering,uttak,innsetting,gravid og SA. altså BANG BANG BANG......
 
men no kjenner eg at eg kjenner det sånn som du gjør, ting tar tid.....eller ting kommer til å ta tid....... og det liker eg ikke i d hele tatt,men sånn er det bare. selv om det ikke er noe kjekt i d hele tatt.[:(]
 
etter påsken skal eg ringe klinikken igjen,så då får eg vite ka som vil skje framover......
 
 
sender deg en kjempe stor klem CiZzYeN
 
Synes egentlig både jeg og mannen min har taklet det bra. Vi har heldigvis mye å glede oss over som gjør livet verdt å leve til det fulle. Setter ikke livet mitt på vent av den grunn at vi ikke har fått barn enda. Men prosessen er tøff, og tror man bør være i et godt og trygt parforhold skal man komme seg igjennom det, for vanskelige og tunge tider kommer og går hele tiden.
Men stort sett så går det helt fint! jeg veit jeg kommer til å bl mamma en dag, det er jeg 100% sikker på. Så prøver å bruke minst mulig tid på å være deppa og lei meg. Det hjelper jo uansett ikke noe.
Er bare så glad for at jeg har den flotte mannen min ved min side[:)] Veit ikke hva jeg skulle gjort uten han.
 
takk for mange gode svar[;)] jah..dette er tøft...sliter mye for tiden,tanken på at jeg skulle vært høygravid nå graver seg lengre og lengre inn...off...
vi er sosiale nå i påsken og i morgen til fredag skal vi passe lille tante barnet vårt, det gleder vi oss til...men jeg har en svigermor som tar fra meg gleden og det er kjipt...jeg tenker mye pos, men de neg tankene kommer fort tilbake når ting roer seg ned...vi har jo kattunger i huset, de er med på å gi oss glede[;)]
men føler dere her inne er gode å ha,dere skjønner meg så lett[:)] å det er godt jenter[:)]
 
klemmer tilbake til dere jentene[:)]
 
ORIGINAL: kate

Synes egentlig både jeg og mannen min har taklet det bra. Vi har heldigvis mye å glede oss over som gjør livet verdt å leve til det fulle. Setter ikke livet mitt på vent av den grunn at vi ikke har fått barn enda. Men prosessen er tøff, og tror man bør være i et godt og trygt parforhold skal man komme seg igjennom det, for vanskelige og tunge tider kommer og går hele tiden.
Men stort sett så går det helt fint! jeg veit jeg kommer til å bl mamma en dag, det er jeg 100% sikker på. Så prøver å bruke minst mulig tid på å være deppa og lei meg. Det hjelper jo uansett ikke noe.
Er bare så glad for at jeg har den flotte mannen min ved min side[:)] Veit ikke hva jeg skulle gjort uten han.

 
 
Jeg likte veldig godt det du sier om parforhold for det er veeeldig tungt innimellom. Men som sagt man kommer seg igjennom det. Jeg føler det ganske likt i det du sier. Tusen takk.
 
HEr har humøret vært på topp under hele prøveperioden... skjønner godt de som er på 3,4 eller 5 forsøk, att de blir lei...
jeg tok alt som det kom og tenkte generelt lite negativt. Selv om jeg viste att hvis ikke prøverør klaffer for oss så hadde vi aldri fått adoptert pga en sykdom jeg har hatt/har enda. Så prøverør er vårt eneste håp. Da vi fikk negativ på AIH for 2 år siden så var det helt OK. Og da vi fikk positiv på første ICSI trodde vi ikke våre egen øyne. Må si att man mann har dette tatt hardt på - han var nervøs og lett lei seg og gråt noe i prøveperioden. Det er forskjell på hvordan folk takler dette. For noen er alt håp ute mens for andre er det helt OK å prøve noen runder
 
Ønsker deg uansett all lykke til videre og håper det klaffer! [:D]
 
ORIGINAL: Jornlinn

HEr har humøret vært på topp under hele prøveperioden... skjønner godt de som er på 3,4 eller 5 forsøk, att de blir lei...
jeg tok alt som det kom og tenkte generelt lite negativt. Selv om jeg viste att hvis ikke prøverør klaffer for oss så hadde vi aldri fått adoptert pga en sykdom jeg har hatt/har enda. Så prøverør er vårt eneste håp. Da vi fikk negativ på AIH for 2 år siden så var det helt OK. Og da vi fikk positiv på første ICSI trodde vi ikke våre egen øyne. Må si att man mann har dette tatt hardt på - han var nervøs og lett lei seg og gråt noe i prøveperioden. Det er forskjell på hvordan folk takler dette. For noen er alt håp ute mens for andre er det helt OK å prøve noen runder

Ønsker deg uansett all lykke til videre og håper det klaffer! [:D]

 
takktakk[:D][:D]håper det klaffer til oss nå i mai...det hadde vært så gøøøyt[:D][:D]
trengte litt fri nå...så nå er humøret bedre...håper det holder seg sånn...hihi[:)]
takktakk jenter,godt å prate med dere[:)]
 
Back
Topp