Hvordan "straffer" du barnet ditt?

[Lutzern]

har ikke stemt, skulle kunne krysset av for flere.
snakker først, om det ikke nytter stopper jeg de fysisk som f.eks. å ta de i armen å fjerne de/holde de igjen. ibland skal det holde med et NEI, skal ikke måte kverulere hver eneste gang, men en kort begrunnelse får de. ser ikke på det som noe straff. har aldri sett behovet for å straffe, stopper de heller på forhånd.

 

[Rufsa]

---

gutt09jente11 skrev:

Han får alltid en advarsel her, han er 2 år, forstår alt vi mener og har et veldig godt språk.
F.eks: Mamma tar vekk bilen om du kaster den en gang til.. 

Gjør han det en gang til da, så tar vi den vekk.

Annet eks: 
Dytter/slår andre unger (det gjør han av og til for å få oppmerksomhet og teste våre grenser.
Hvis han gjør det tar vi han med oss, veldig bestemt. Tar han i hånden eller løfter han ut på gangen og der prater vi med han. Strengt, og han sier han ikke skal gjøre det mer. Og vi forteller at hvis han gjør det en gang til må han sitte i trappen i gangen, for vi skal være snille med hverandre bla bla..
Det har skjedd et par ganger at han har gjort deten gang til rett etter, og da har har måttet sitte på gangen en liten stund. :P 

Dette fungerer for oss i allefall :P Vi er veldig konsekvente og kommer aldri med trusler som ikke lar seg gjennomføre. Og vi tar heller aldri vekk kos og sånt som han skal ha når han skal sove. Smokkene er aldri med i noen straff. 
Det at vi har vært konsekvente med det vi gjør har gjort til at vi har fått en unge som er høflig og veloppdratt, aldri hatt problemer med leggetid, spising osv.. :) Har vi først sagt nei, holder vi oss til det. Men vi tenker oss godt om det er verd å si nei alltid :)

---

Signerer denne jeg, som om jeg skulle skrevet det selv:)

 

[Rufsa]

---

gutt09jente11 skrev:

Han får alltid en advarsel her, han er 2 år, forstår alt vi mener og har et veldig godt språk.
F.eks: Mamma tar vekk bilen om du kaster den en gang til.. 

Gjør han det en gang til da, så tar vi den vekk.

Annet eks: 
Dytter/slår andre unger (det gjør han av og til for å få oppmerksomhet og teste våre grenser.
Hvis han gjør det tar vi han med oss, veldig bestemt. Tar han i hånden eller løfter han ut på gangen og der prater vi med han. Strengt, og han sier han ikke skal gjøre det mer. Og vi forteller at hvis han gjør det en gang til må han sitte i trappen i gangen, for vi skal være snille med hverandre bla bla..
Det har skjedd et par ganger at han har gjort deten gang til rett etter, og da har har måttet sitte på gangen en liten stund. :P 

Dette fungerer for oss i allefall :P Vi er veldig konsekvente og kommer aldri med trusler som ikke lar seg gjennomføre. Og vi tar heller aldri vekk kos og sånt som han skal ha når han skal sove. Smokkene er aldri med i noen straff. 
Det at vi har vært konsekvente med det vi gjør har gjort til at vi har fått en unge som er høflig og veloppdratt, aldri hatt problemer med leggetid, spising osv.. :) Har vi først sagt nei, holder vi oss til det. Men vi tenker oss godt om det er verd å si nei alltid :)

---

Signerer denne jeg, som om jeg skulle skrevet det selv:)

 

[mammatileijente]

mest så¨gjør jeg det siste alternativer. Snakker med henne.. eller jeg må holde henne fast til hun roer seg ned.. raserianfall.. så snakker vi ut.

noen ganger så gir jeg henne en sjangse.. samtidig som jeg sier at den leken blir borte om hun ikke gir seg.. gir hun seg ikke, så forsvinner den leken

 

[Frk. Snopesyk]

Her prøver jeg så langt det rekker å prate med henne, og forklare henne hvorfor hun ikke skal gjøre det hun evnt gjør.
I noen tilfeller tar jeg fra henne "goder". Det kan være noe så lite som en gaffel, som hun finner ut at hun skal tromme på tallerkenen sin. Hun får en advarsel, og om det ikke funker så tar jeg fra henne gaffelen. Det ender stort sett med at hun begynner å knifte maten sin, og jeg tar fra henne maten også. Ikke noe stort problem egentlig. Hun begynner stort sett med dette når hun er mett og begynner å kjede seg ved bordet.

Ikke alltid så lett å forklare rett og galt for en 2-åring har jeg funnet ut

 

[Fru Riskorn]

Ca 90% av tiden holder det å snakke med eldstemann. I noen få tilfeller (som i dag f.eks) tar jeg fra henne goder. I dag var hun frekk to ganger. Jeg sa at hvis hun kom med en kommentar til som var stygg, så fikk hun ikke se film. Den første setningen som kom etterpå var: "Jeg gidder ikke rydde etter meg. Hvis du absolutt skal ha dert ryddig, så kan du rydde selv". Og dermed røk filmen...

Yngstemann har lite språk, så der går det mest i avledning, vise hva jeg ønsker hun skal gjøre og noen hundre "nei" som jeg egentlig vet ikke funker, men som jeg durer på med likevel.

 

[Brødhuet]

Jeg vet ikke helt.. Har ikke krysset av for noe ennå.

Hvis han gjøre noe som kan være farlig, som feks å løpe ut midt i veien, så blir jeg redd og da reagerer jeg med å rope NEI og ta han i armen og ta han med mei til kanten av veien. Det er hvis det er biler i nærheten og det kunne blitt alvorlig farlig. Jeg liker ikke at jeg skriker sånn, men det er sånn jeg reagerer da... Han gjør det ikke ofte.. Ikke så rart, så skremt han blir :P

Ellers, hvis han er på bøllefronten.. Type er ekkelt mot lillesøstera si, kræsjer rundt med gåbilen, altså ting han vet han ikke får lov til å gjøre så advarer vi med å enten ta bilen han kræsjer med (og vi tar den umiddelbart hvis han ikke hører etter) eller fjerner han fra søstera og setter oss å leker med henne mens han raser på kjøkkenet.

Også snakker vi om det etterpå. Hvis han er flink og sier unnskyld til søster så får han leke med henne igjen og da går det greit. Bilen får han tilbake etter at han har roet seg ned og forstår at det ikke er lov å kræsje i ting og folk.

Dette er bare eksempler altså. Det er flere situsjoner som krever at vi oppdrar enn bare disse to ;) Han er forresten 2 år og 4 mnd og forstår det vi sier.

Å rope nei flere ganger om dagen har vi ikke trua på. Ei heller å komme med trusler om å måtte gå å legge seg, gå på rommet. Rommet skal være en plass han skal tenke på som sitt fristed og det å legge seg skal ikke være en straff. Tomme trusler er bare teit. Husker selv hvordan det vår ;)


Fysisk straffing... Ja, det er det vel ingen som gjør? Er både uetisk, ulovlig og ikke minst tragiskt grusomt. Selv om det "bare" er et lite knips eller klaps. Tull!