Hvordan reagerer barnet ditt på terroranslagene?

  • Trådstarter Trådstarter Redaktør Karine
  • Opprettet Opprettet
R

Redaktør Karine

Guest

Det har gått noen dager siden de fryktelige hendelsene i Oslo og på Utøya.
Vi får alle virkeligheten rett inn i stua, og dette påvirker oss alle -store som små.

Les hva barnepsykolog Magne Raundalen sier om hvordan du kan snakke med barna:

http://www.familieverden.no/Helse/Hva-skal-vi-si-til-barna-om-terrorangrepene/


Hvordan har du forklart barna dine hva som har skjedd? Hva lurer de på?
Hvordan får de utløp for følelsene sine?


Vi vil gjerne høre din historie, kanskje den kan hjelpe andre her på Babyverden?

Ta kontakt med vår journalist Janet på epost: janet@sandviks.com

mvh
Karine
 
Jeg har en datter på 5 1/2 år valgte å skjerme henne så godt som mulig. Vi har ikke fortalt henne om det som har skjedd, holdt avisene borte fra stuebordet, ikke hatt på tv/radio så lenge hun er våken... Som følge av dette lever hun videre fullstendig uviten om denne nasjonale tragedien, noe jeg i utgangspunktet synes hun er for liten, men både i media og blant kollega/venner får jeg inntrykk av at alle snakker om dette med barna. Bli veldig usikker på hva som er riktig å gjøre, hva er grunnen til å fortelle henne om det og hvilke konsekvenser det har dersom hun før høre dette fra andre...hva gjør dere? forteller dere om hendelsen til barn under 4-5 år?
 
Jeg har tre barn, og derfor også tre ulike reaksjoner.

Hun eldste på 13 og han på 11 ser nyhetene med oss, og vi snakker om det som har skjedd, de har vært veldig interessert i mitt forhold til Utøya da, og eldste jenta mi har også lest litt i manifestet til han gjøken, for å sette seg litt mer inn i ting. Guttungen har noen spørsmål, blandt annet om det var sånn da jeg var der, og sånne ting, men jeg tror han spør bare for å ha noe å si, fordi det er ikke alltid han følger like godt med :p

Vi skulle kjørt til Hønefoss for å ta tog videre til Bergen, men det gikk ikke, og da forklarte jeg hvorfor vi måtte til Drammen (verden til guttungen raknet da vi dro til Drammen og ikke Hønefoss) og sånn.

Minste på seks spør litt dann og vann, og vi svarer. Hun ser litt på nyheter hun også, og vi holder ikke unna noe. Hun forstår at det var en syk mann, som gjorde dette.
 


Evita2 skrev:
Jeg har en datter på 5 1/2 år valgte å skjerme henne så godt som mulig. Vi har ikke fortalt henne om det som har skjedd, holdt avisene borte fra stuebordet, ikke hatt på tv/radio så lenge hun er våken... Som følge av dette lever hun videre fullstendig uviten om denne nasjonale tragedien, noe jeg i utgangspunktet synes hun er for liten, men både i media og blant kollega/venner får jeg inntrykk av at alle snakker om dette med barna. Bli veldig usikker på hva som er riktig å gjøre, hva er grunnen til å fortelle henne om det og hvilke konsekvenser det har dersom hun før høre dette fra andre...hva gjør dere? forteller dere om hendelsen til barn under 4-5 år?

Jeg hadde en som var fem år (nesten) under gisselaksjonen i Beslan, og han så på nyhetene like mye som jeg gjorde, og så var det tsunami i tillegg, og vi snakket ut om alt, og passet på at han fikk spørre hva han ville. Han var hjemme med meg på dagen siden han ikke hadde startet i barnehage enda etter flytting.
 


Evita2 skrev:
Jeg har en datter på 5 1/2 år valgte å skjerme henne så godt som mulig. Vi har ikke fortalt henne om det som har skjedd, holdt avisene borte fra stuebordet, ikke hatt på tv/radio så lenge hun er våken... Som følge av dette lever hun videre fullstendig uviten om denne nasjonale tragedien, noe jeg i utgangspunktet synes hun er for liten, men både i media og blant kollega/venner får jeg inntrykk av at alle snakker om dette med barna. Bli veldig usikker på hva som er riktig å gjøre, hva er grunnen til å fortelle henne om det og hvilke konsekvenser det har dersom hun før høre dette fra andre...hva gjør dere? forteller dere om hendelsen til barn under 4-5 år?


Vi har gjort akkurat det samme med eldste her. Han blir snart 4år. Og vi har ikke snakket om det når han er i nærheten, så han vet ikke noe enda. Men nå skal han første dag i barnehagen imorgen etter denne hendelsen, så kan jo hende han får med seg litt der. Da tenker jeg at jeg svarer hvis han spør om noe. Det som har vært viktigst for meg er at han ikke skulle få se bildene på tv. Men er også veldig usikker på om jeg burde ha sagt noe før.
 
Jeg har snakket endel med 10-åringen min. Hun er veldig bekymret og i går kveld måtte jeg sitte inne hos henne til hun sovnet. Vi har skjermet henne totalt for bilder og nyheter, men hun har jo selvfølgelig hørt om det som har hendt fra andre så vi satte oss raskt ned og snakket ordentlig med henne om hva som har skjedd og hun fikk svar på det hun lurte på.
4-åringen min lever i uvitenhet om hva som har skjedd, helt bevisst fra vår side siden vi ikke har hatt på noe tv mens han har vært våken.
 
6 1/2 åringen her har sett mye på nyhetene, vi har pratet endel om det som skjedde, og hun har på sin egen måte bearbeidet ting så godt hun kan..
vi ble litt tatt på senga da gubben skulle se på sykkel, men fikk se bilder fra bombingen i stedenfor, så egentlig hadde vi ikke noe valg,- hun så det samtidig som oss...
men, hun har jo vært igjennom mye tøft før, og den beste måten for henne å komme seg gjennom ting på er fulle fakta for å lettere forstå...

likevell, ser vi nå at hun bearbeider bombingen veldig bra, ikke noe mareritt og hun svarer benektene og undrene når vi spør om hun er redd.

men når det kommer til utøya, virker det som om det blir for mye... hun klarer ikke fatte det, det synker liksom ikke inn...
-ikke så rart kanskje, for jeg sliter veldig med å fatte det selv..
 


Evita2 skrev:
Jeg har en datter på 5 1/2 år valgte å skjerme henne så godt som mulig. Vi har ikke fortalt henne om det som har skjedd, holdt avisene borte fra stuebordet, ikke hatt på tv/radio så lenge hun er våken... Som følge av dette lever hun videre fullstendig uviten om denne nasjonale tragedien, noe jeg i utgangspunktet synes hun er for liten, men både i media og blant kollega/venner får jeg inntrykk av at alle snakker om dette med barna. Bli veldig usikker på hva som er riktig å gjøre, hva er grunnen til å fortelle henne om det og hvilke konsekvenser det har dersom hun før høre dette fra andre...hva gjør dere? forteller dere om hendelsen til barn under 4-5 år?


ekspertene sier at vi skal snakke med BARNA om dette... men barn er jo alt fra 0-18 år. Selvfølgelig snakker man med eldre barn om det, som skjønner mye mer og som skjønner hva folk snakker om og som kan lese overskrifter i aviser de går forbi osv. Det er også naturlig å fortelle hva som har skjedd dersom man bor midt i byen og man går forbi blomster og lys og folk som gråter. Men jeg synes det er helt unødvendig å gi info om slike grusomme hendelser til en 5åring som ikke trenger å vite det. men det er stor forskjell på modenheten fra femåring til femåring - og også nyskjerrigheten. individuelle hensyn må også taes, ikke bare alder.

Det man må være obs på er at det er voksne til stede dersom barnet overhører andre voksne snakke om det eller blir fortalt det av andre barn eller at andre barn vidreformidler ting via lek. At det er voksne tilstede (foreldre, annen familie, bhgansatte osv) som da kan gå inn i samtalen å fortelle og trygge, og avverge spekulasjoner, fantasi og redsel.

Man må også være obs på hva barna plukker opp av stemninger og følelser hos de voksne hjemme. sitter man å gråter foran tven eller er veldig oppslukt av dette sammen med andre voksne så påvirker stemningen barna.
 
vi har en veldig oppvakt og nyskjerrig gutt på 5 1/2, samt en på snart 3.
minstemann skjermer vi helt og ser på det som en selvfølge, men eldstemann har fått sett noe på bilder av husene i oslo ol (de uten blodige mennesker), mens vi har forklart hva som har hendt ut fra spørsmålene hans.
vi forklarte at det var en ond mann som eksploderte en bombe, og deretter dro et annet sted der han skøt mange mennesker, at mange mennesker døde, men at mannen nå sitter i fengsel og ikke kan skade noen flere. vi la også vekt på at veldig mange overlevde, noe han syns var spesielt viktig, i tillegg til at mannen sitter i fengsel...
han fikk også være med på 1. min stillhet da vi tilfeldigvis var på kafetur akkurat da, og syns det var rart men bra at alle sammen brydde seg og tenkte på det som var skjedd.
han har ikke vært redd i det hele tatt, men han har spurt en del, og tenkt litt på det.
jeg ser ivertfall ingen tegn hittill på at vi har gjort noe feil for han..
 
her såg vår datter på snart 5 det samtidig som oss.
ho skjønte jo at noe var galt og lurte veldig på hvorfor alle husene var ødelagt.
me har forklart ho på best mulig måte hva som er skjedd. 
me har sagt det er en slem mann som har gjort dette. 
har og forklart det var en bombe som sa BANG og som ødela mye og at mange folk ble skadet og at han har skutt noen andre folk og at noen der døde og noen ble skadet.
dette ville me ikkje si, men ho hadde så mange spm så syns det var best å svare ærlig.
ho skjønner at den slemme mannen er i fengsel og at han må være i fengsel til ho er voksen.
ho sier da sjøl at han må være i fengsel til ho er blitt voksen og da er han snill og må si unnskyld til alle han har skadet. den troen skal ho få ha. 
har hørt litt igjen i lek, men har prøvd å forklare at det må me ikkje gjøre.
ho har og spurt om dette kan skje her og da sier eg at nei, det skjer ikkje her for den slemme mannen er jo i fengsel. ho forstår overraskende mye og på en kjempe fin måte der alle blir snille igjen osv.. ho får spør så lenge ho treng det og kommer og til å få svar på det ho spør om. alt er ikkje like lett å svare på, men det beste er å svare helt ærlig men holde detaljer igjen.
 
jeg har to jenter på 9,5år og straks 7år og de har fått med seg hva som har skjedd og vi har prøvd å forklare etter best mulig evne,uten å gå formye inn på detaljene.
ho eldste har sett like mye på nyhetene som oss(for det er kun det som har stått på hos oss i det siste) og spørr ho så prøver vi å forklare så godt vi kan.
tvillingene på 2,5år skjønner selvsagt ikke hva som skjer,og igår når vi gikk i fakkeltoget med dem,så lurte de på på hva som skjedde.og når vi la ned roser og gravlys så spurte den ene hva dette var-hvorfor vi gjør dette og da sa vi at vi legger ned blomster fordi noen folk ikke har hatt det greit/har hatt det vondt.så vi må tenke på de.og dette svaret godtok de og spurte ikke noe mer.de er selvsagt forsmå til å skjønne dette i det hele tatt.......
 
jeg har fortalt vår på snart 5 år at det var en mann som ikke var snill. som gjorde ting mot noen ungdommer slik at de ble død. og nå er han i fengsel , for slike ting er ikke lov til å gjøre.
så nå var det mange som var lei seg og tente lys slik at de kunne tenke på de som var lei seg og var død.

han får iKKE  se på nyheter eller noe.

vil skjerme ham.

har sakt at han kan spørre om det han vil, og at det er godt å prate sammen om slikt og ikke bare tenke.

jeg er veldig glad for at ikke barnehagen tar dette opp uten at barnet selv spør/tar det opp.
jeg vil som mor selv velge 8så lenge han er så liten) hva som blir fortalt ham.

jeg ha ikke  fortalt at han har skutt eller bombet.
det forteller jeg hvis han spør/virker interesert.

2 åringen var det nok å fortelle at noen var død (han får med seg at jeg forteller noe trist til eldstemann)  pusen vår døde,så han har opplevd død =(
 
Jeg har ikke skjermet mine barn mot dette. Hun yngste på 2 forstår nok ikke noe av det, men hun på snart 4 lurte veldig på hva dette var. Da sa jeg at det er en mann som har vært veldig slem mot byen vår..hun spurte om han var så slem at politiet kom, og da jeg bekreftet at han nå sitter i fengsel var det helt greit! På lørdagen var hun veldig interessert i å se hvordan han så ut! De viste bilde av han på nyhetene, og da var det greit også!
For meg var det viktig at hun fikk høre om dette hjemme, i trygge omgivelser slik at vi kunne se reaksjonen hennes og at hun fikk sanne fakta, ikke bare overhøre noe i barnehagen!
 


Vero87 skrev:


Evita2 skrev:
Jeg har en datter på 5 1/2 år valgte å skjerme henne så godt som mulig. Vi har ikke fortalt henne om det som har skjedd, holdt avisene borte fra stuebordet, ikke hatt på tv/radio så lenge hun er våken... Som følge av dette lever hun videre fullstendig uviten om denne nasjonale tragedien, noe jeg i utgangspunktet synes hun er for liten, men både i media og blant kollega/venner får jeg inntrykk av at alle snakker om dette med barna. Bli veldig usikker på hva som er riktig å gjøre, hva er grunnen til å fortelle henne om det og hvilke konsekvenser det har dersom hun før høre dette fra andre...hva gjør dere? forteller dere om hendelsen til barn under 4-5 år?


Vi har gjort akkurat det samme med eldste her. Han blir snart 4år. Og vi har ikke snakket om det når han er i nærheten, så han vet ikke noe enda. Men nå skal han første dag i barnehagen imorgen etter denne hendelsen, så kan jo hende han får med seg litt der. Da tenker jeg at jeg svarer hvis han spør om noe. Det som har vært viktigst for meg er at han ikke skulle få se bildene på tv. Men er også veldig usikker på om jeg burde ha sagt noe før.


Det samme her også... Har ei datter på 5... Og føler jeg gjerne vil skåne henne mest mulig, så har valgt og ikke si noe... Hun har ferie fra barnehagen i 3 uker til... Hvis hun skal snappe opp eller få med seg noe senere så kommer vi til og snakke med henne da i stedet for å "plage" henne meg det nå. Slik ser vartfall vi på saken...
 
Vi bor ikke så langt unna så her hørte vi helikopterene og sirener hele kvelden. Hørte og så aktiviteten som var i bygda her. Eldstemann er 7år, jenta mi er 1år og minstemann er 2 1/2mnd så det var jo bare eldstemann som skjønte hva som skjedde. Jeg har alltid vært åpen og ærlig med han så forklarte han hva som skjedde. Hans reaksjon var at han SKULLE bli politi! Dette er jo noe han har snakket om før også men det er vel sånn alle gutters drøm i den alderen der. Men virket som om han reflekterte mere over hvilke arbeid dem virkelig driver med så han satt her og spurte meg om en haug med spørsmål og hvordan politiet jobbet. Han var fast bestemt på å bli det for da kunne han hjelpe og beskytte folk. Ble utrolig stolt av han at han fikk en sånn reaksjon istedenfor å bli redd eller engstelig.
 
har valgt å skjerme mine mot dette, mine 3 er fra 5år og nedover.
Vi bor på en liten plass langt unna så det er ikke ting rundt som minner en på hendelsen utenom tv og data.
Eldste her får fort mareritt og er veldig følsom mot andres lidelser og sorger så vil ikke hun skal vite så mye om dette nå. de 2 andre er for små
 
vi har ikke skjerma ungene.det ville blitt feil i og med at dette preger meg veldig. jeg har kjente som har vært der, noen er i god behold andre ikke. dette påvirker hverdagen min veldig, jeg klarer ikke å late som ingenting har skjedd. eldste er 3 år. skjønner nok ikke så mye. men lurer på en del ting. lurer på hvorfor jeg gråter, hvorfor folk legge blomster og lys på bakken, hvorfor folk går med fakler osv. "mamma det er urettferdig" sier ho en del.
 
snart 5åringen min dro på ferie rett før dette skjedde på fredagen, så jeg har ikke anelse om hva han har fått med seg av det. Han er hos svigers, og jeg vet at der står nok tv'n på hele dagen med dette på. Har tenkt å snakke med han om det når han kommer hjem til fredag, for han er en vitebegjærlig gutt full av spørsmål, og som får med seg det meste som skjer rundt omkring. Kjenner ungen min godt nok til å vite hva han forstår og hva han har godt av å få vite så jeg regner ikke med det blir noe problem. "Problemet" er at han ofte blir forklart grundigere om det som skjer enn andre barn på hans alder, så han vet ofte mer om ting enn det som er "forventet".
Bhg starter opp igjen på mandag også, og jeg regner med de snakker om det der også - ped.leder er veldig opptatt av at barna skal vite hva som skjer i samfunnet og snakke med dem om det på deres premisser.. noe jeg er absolutt for.
 
Vi skjermer våre barn på 4 og snart 3. Er ikke alltid vi skjermer de fra nyhetene, men dette er så voldsomt at vi gjør det. Psykologer har jo forsåvidt gått ut og anbefalt småbarnsfamilier om å ha tv av når barna er til stede.
 
Jeg hørte tidlig at man skal snakke med selv små barn om dette, siden vi ser så mye nyheter om det og slik. De kan også merke at noe er galt. 

Så på lørdag tente vi lys. Da fortalte jeg sønnen vår på 17 mnd. at vi tente ett lys for alle de som har mistet noen de er glad i, og ett lys for at alle i landet vårt skal kunne legge seg i sengen om kvelden og føle seg trygge. For at ingen skal være redde.
Det har vi gjort hver dag siden da, og nå følger han veldig med og sitter rolig når vi tenner lys. Vi var også i byen idag og så på alle blomstene og lysene som vi la ned på mandags kveld. Da hentet jeg fram at også det var for alle som hadde mistet noen de er glad i, og for at alle i Norge skal kunne føle seg trygge.
 
Back
Topp