hvordan og når skal dere fortelle den store nyheten til de kommende besteforeldrene?

Heidi10+12

Heidi10+12

Gift med forumet
vi vil vente en stund med og si noe.. mest pg av at vi mista for ca 1 mnd siden.
kjenner jeg gurer meg litt til og si det til mine foreldre.. for de reagerte på en litt negativ måte sist :( 
"allerede?", "har dere råd til det da?".. "hva med jobb da?" huff.. kan de ikke bare si gratulerer, vi gleder oss..
har jo ei på 14 mnd nå, så de synes nok det er litt tidlig, + at jeg ikke har jobb for jeg valh\gte og gå hjemme med velsa en stund lenger etter permisjonen.. vi har fint råd til en baby til, så det er ikke no problem.. så skjønner ikke hvorfor de reagerte sånn..

noen andre som kvier seg litt til og fortelle det?
hvordan skal dere si det?
'
 
Samboer har lyst å ha vært på ultralyd først. Få bilde av det lille i magen og ta med til foreldrene våre og vise. Svigermor fyller året nesten måned så han hadde litt lyst å fortelle det på bursdagen hennes. Da er jeg rundt 11 uker på vei :) 
Ellers har vi egentlig ikke snakket så veldig mye om det.
 
ojda... jeg har en slik farmor.. dvs hun ga oss klar beskjed da vi var på vei med nr 2 at vi ikke ante hva vi gikk til og kom til å angre.... veldig hyggelig...
så løsningen vår er at vi ikke gidder å informere de som var negative sist :) enkel løsning og så får de bare vente til jungeltelegrafen når dem og tyte seg imellom :) dette gjelder forsåvidt også for min far.
mamma og hele den siden av slekta er stort sett bare positiv og hun fikk derfor vite det nesten med en gang :)
 
vet ikke helt hvordan vi skal fortelle det til besteforeldrene ennå, men jeg har laget en plan på hvordan jeg skal fortelle det til det ene paret med oldeforeldre. (altså min mormor og morfar) for da har jeg tenkt å kjøpe garn til en søt liten dress til min lille spire, og spør om hun han tenke seg å strikke den til spiren min!! Å som jeg gleder meg!!
 
Vi skal fortelle det på torsdag/fredag når vi kommer hjem :) Torsdag til pappa og stemor, fredag til mamma og stepappa også velger LArs når han vil si ifra til sine foreldre :) 

Skal ta på Oliver en genser med "Jeg skal bli Storebror" på når vi går av flyet med jakke over, så når vi tar av jakka hjemme så ser de forhåpentligvis hva som står på. Også tar vi samme genseren med til mammaen min på fredag :)

Gruer meg VELDIG! De kommer til å reagere på samme måte som dine foreldre Heidi, det er jeg sikker på. Jeg er student og skal begynne Mastergraden snart, jobber ikke, Oliver er "bare" 13 mnd, vi bor i Bodø uten noen familie, vi leier leilighet osv osv.

De SKAL glede seg på våre vegne, hvis ikke blir jeg sur ;p
 
Mamma og pappa vet det her, fortalte det like etter jeg testet positivt. Ikke noe fancy måte å si det på, men jeg sa bare:
Ja vil bare fortelle at du skal bli mormor/ morfar igjen i februar! 
Begge to bare: "Hæ? Skal DU ha igjen?" (Absolutt alle vet at jeg overhode ikke skulle ha flere unger enn to, var noen slitsomme måneder etter minstemann kom til).
Også kom det et kjempesmil på begge to! De ble nok veldig glade ja 

Må vel avsløre det for svigers + søskene våre også snart, siden formen min begynner å bli dårligere, og det er slitsomt å passe meg så jeg ikke forsnakker meg, hehe.. Vet ikke helt hvordan vi skal si det til de enda da.
Noen som vet en morro måte å fortelle det på på sms? 
 
Jeg gruer meg syykt! Tror at det kommer til å bli mange negative reaksjoner..
Kommer til å vente til etter uke 12, hvis det er mulig.. Hvis de gjetter det før så kommer jeg selvfølgelig til å si sannheten..
 
Her har jeg kjøpt en t-skjorte hvor det står "jeg skal bli storebror" på. Den tenkte jeg guttungen skulle ha på når vi forteller det. Er 6 uker på vei nå, tror kanske jeg forteller det snart.. om en eller to uker, da skal mamma og de på ferie, så er jo en hyggelig nyhet å få før de reiser. ;)
 
Vet med sikkerhet at det blir jubel her hvertfall..
svigers og mine foreldre var helt i hundre da de fikk vite det sist, ble trist da vi mistet to uker senere...

Nesten så jeg gleder meg nå:) men vi skal over 13 uker først...
Men hvis magen fortsetter i dette tempoet blir det vanskelig å skjule...
 
Egentlig litt godt å høre at det ikke er bare jeg som gruer meg.
Er lærling, og har abrutt læretida en gang før pga graviditet. Å må gjøre det igjen.. Mamma ogpappa mener også at vi burde vente, pga akkurat læretid osv osv.. Men det skal vel gå bra, eller?

Har forresten kjøpt en genser til Em, der det står "I min mors mave, ligger en liten gave. Jeg skal bli storesøster" Regner med vi forteller det til min side en gang iløpet av denne uken.. Begynner å bli vanskelig å ikke forsnakke seg nå.
Hans side tar vi en annen gang, har ikke noe særlig godt forhold til de så :)
 
Planen er å vente til vi er over de magiske 12... Gruer meg litt, hadde ikka planer om å bli gravid før nærmere 1årsdagen til lillesnuppisen- men så ble jeg smelt på tjukka da hun bare var 6mnd! Men er nok bare meg som tenker teite tanker så nyheten blir nok mottatt med stormende jubel som sist! Problemet er at det begynner å vises allerede... Men er nok bare sånn når det er to såppass tette!
 

Jeg må si jeg gruet meg til å si det selv, vi skal gifte oss neste år så hode på foreldrene mine var jo der..

Vi kjøpe en kopp det stod verdens beste bestemor på og la en liten bamse med tsjorte oppi.. Det var Thomas som ga den så ho bare lo å lurte på om vi syns ho var blitt gammel.. Tok vel nærmere 5 minutter før det gikk opp for ho :p

Lillebror min hadde sakt det til pappan min så han viste det!:p

Skal fortelle svigers det i morgen, ho har masa i 2 år på barnebarn så ho hopper vel i taket :P

 
Vi skulle lissom vente til etter ultralyd i uke 10-12....men klarte det ikke :-P Så foreldra våre fikk vite det forrige helg. Svigermor på skype. Mamma og pappa kom på besøk her, og jeg hadde skrevet på bodyen til småen "Jeg skal bli storebror i februar", men de så det jo aldri, så jeg måtte jo begynne å hinte etter hvert, haha.

Etter at begge foreldra mine og mannen min kommenterte at det allerede synes (nei, det gjør ikke det, jeg er bare 5 uker på vei :-P) så ble det til at vi fortalte det til søskna våre også....så så flinke er vi til å holde det hemmelig :-P
 
Siden vi har hold på med prøverør så ALT for lenge ,så vet begge våres foreldre det, søsken , besteforeldre og gode venner detDette barnet er svært etterlengtet så nyheten ble godt tatt i mot. Men datteren vær på 7 år får ikke vite det før magen viser skikkelig
 
Også her viste våre foreldre at vi skulle inn å få satt inn egg!

 Den dagen jeg fikk positiv test spurte jeg mamma om dette var bra nok 50årsgave(har bursdag 2feb), og holdt opp testene. Svigers bel fortalt at det var flere som skulle bli med oss på sydentur....knerten i magen min. Tok litt tid før de trodde på det, men ble velidig glade! Svigermor strakte hendene i været og ropte YEEEESSSS
 
jeg ringte til mine svigerforeldre og fortalte det, de ble ikke så glade da, de sa ikke noe, men neste gang jeg snakket med de og jeg hadde vært på UL og sjekket at jeg var i livmor og ikke utenfor så begynte svigermor og gråte. Hun var så gla.  til mamma fortalte jeg det siden hun er min sjef, og pappan min sporte meg dagen før jeg skulle teste meg om når jeg hadde termin for han hadde fått tegn fra de øvre makter om at jeg var gravid påstår han. da blri jeg veldig paff og visste jo ikke noe selv engang..
 
huff synes det e litt trist at det e så mange som grue sæi til å fortelle det, for de e redd for reaksjonan. Synd at de nærmeste ikke kan være glad over den fantastiske som har skjedd dere:)
Æi ringte mamma og pappa samme dagen som æi tok testen. og fortalte at de skulle bli besteforeldre igjen. de blei kjempeglad. Samme med svigers også:)
 
Her vet de det alt =P
 
Vi vil vente med å fortelle det til vi har vært på tidlig ul, siden jeg har hatt noen MA'er før. Hadde håpet å få tidlig ul i uke 8 eller 9, men har fått nå på torsdag, så lurer på om vi må på en privat ul før vi forteller noe.

Vi skal på ferie nå snart og håper at vi kommer inn på ul ganske fort etter det, så vi får fortalt det til foreldre og søsken. Kommer enten til å vise ul bilde, eller bare si det rett ut sånn vi har gjort de 3 andre gangene.

Vi vet at alle kommer til å bli kjempe glade på våre veine, for de vet hvor hardt det var å miste sist og hvor høyt vi ønsker dette. Men allikevel synes jeg det er litt ekkelt å si det, en står jo og sier til Gud og hvermann at mann har pult liksom... Å det er sånn jeg blir dritflau avemoticon
 
Vi fortalte det til foreldrene samme dagen som vi fant ut av det selv :p er ikke så god på å holde på hemmeligheter til familien ;) 
Hos mine foreldre "pakket" vi det litt inn, med mange små hint hele kvelden, gikk en stund før mamma plutselig skjønte det og hoppet opp og ned på kjøkkengulvet av ren og skjær glede :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp