Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Her har jeg altså tenkt så voldsomt feil tror jeg allerede har fått gravidhjerne!? Innbilte meg at jeg var 12 uker på vei da, men kommer jo til å være i uke 18 Bor langt unna familien så det vil være mulig å ikke si noe før da, men de kommer nok til å se det så fort jeg kommer inn døraSist så delte vi det med familie rundt påske.
Da var jeg 14+3 tror jeg. Alle fikk et påskeegg med litt godis + ultralydbilde oppi
Delte med "resten av verden" (aka på Facebook) etter OUL. Bilde med to PS5-kontrollere + en liten body hvor det sto "Player 3 has entered the game"
Sjefen og nærmeste kollegaer fikk vite fra uke 8-9, da jeg var mye kvalm og sliten, og måtte over på svangerskapspenger etterhvert.
Hadde vært gøy å avsløre det i en julegave til familie denne gangen, meeen tviler på at jeg klarer å skjule det så lenge, med tanke på voksende mage Er jo da 17+0 på julaften.
Må se an litt, hehe, se om jeg finner noe inspo rundt omkring
Haha, fort gjortHer har jeg altså tenkt så voldsomt feil tror jeg allerede har fått gravidhjerne!? Innbilte meg at jeg var 12 uker på vei da, men kommer jo til å være i uke 18 Bor langt unna familien så det vil være mulig å ikke si noe før da, men de kommer nok til å se det så fort jeg kommer inn døra
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver her Dette er tredje, men allikevel føler jeg reaksjonen kommer til å bli litt sånn: en til?? Hvordan orker dere det? De aller fleste av mine nærmeste har to, så jeg går utenom normen. Så vet ikke. Kjenner ikke på samme gleden ved å offentliggjøre, som tidligere.Dette er noe jeg har tenkt mye på de siste gangene jeg har gått gravid. Det er liksom ikke det samme når det er nummer 5 (sist) og 6 (nå) som når det er første og andre. Ingen glede over å skulle fortelle, men heller frykt for reaksjonene. Dessverre. Blir å ta det som det kommer, men dersom spiren sitter så er det godt mulig vi venter en god stund med å si noe.
Sist fortalte vi mamma og pappa i person, og resten av slektene våre via Facebook (jeg har nesten utelukkende slekt på min bruker). Det ble sånn fordi vi har såpass lite kontakt med de fleste av dem, og når flere av dem aldri kommer på besøk, inviterer oss til den eller ringer for å spørre hvordan det går, så føles det veldig rart ut at vi skal pålegges å informere dem direkte (dette gjelder dessverre også hans foreldre, som jeg helt ærlig ikke tror barna våre hadde kjent igjen på gaten engang).
Dette er noe jeg har tenkt mye på de siste gangene jeg har gått gravid. Det er liksom ikke det samme når det er nummer 5 (sist) og 6 (nå) som når det er første og andre. Ingen glede over å skulle fortelle, men heller frykt for reaksjonene. Dessverre. Blir å ta det som det kommer, men dersom spiren sitter så er det godt mulig vi venter en god stund med å si noe.
Sist fortalte vi mamma og pappa i person, og resten av slektene våre via Facebook (jeg har nesten utelukkende slekt på min bruker). Det ble sånn fordi vi har såpass lite kontakt med de fleste av dem, og når flere av dem aldri kommer på besøk, inviterer oss til dem eller ringer for å spørre hvordan det går, så føles det veldig rart ut at vi skal pålegges å informere dem direkte (dette gjelder dessverre også hans foreldre, som jeg helt ærlig ikke tror barna våre hadde kjent igjen på gaten engang).
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver her Dette er tredje, men allikevel føler jeg reaksjonen kommer til å bli litt sånn: en til?? Hvordan orker dere det? De aller fleste av mine nærmeste har to, så jeg går utenom normen. Så vet ikke. Kjenner ikke på samme gleden ved å offentliggjøre, som tidligere.
Det er jo trist det skal kjennes sånn. Det er jo en god nyhet som krever støtte og gode tanker og ønskerNr 4 her. Kjenner meg veldig igjen i det dere sier. Gruer meg skikkelig til å fortelle mine foreldre. De kommer til å få sjokk. Og jeg er helt sikker på at det kommer kommentarer. Er jo til tider litt overveldende med 3 barn, og det blir ofte litt kaos hjemme. Så blir nok garantert noen kommentarer på det. Pluss at der blir 6 år mellom minste og baby.
Usikker på hvordan svigers tar det, muligens litt bedre. De er ikke så tett på oss som mine foreldre er.