Hvordan/når deler dere nyheten?

Med svigers må vi dele det allerede på torsdag. Litt tidligere enn jeg skulle ønske, men vi skal til London sammen og det er en stor giveaway når jeg ikke drikker :smiley-ashamed004
Til mine foreldre og sjefen blir det etter privat TUL. Søsken, venner og kollegaer får vite det en gang etter OTUL :)
Vi har kjøpt en genser til førstemann der det står «I’m gonna be a big brother». Tenker å bruke den til alle de nærmeste :love017
 
Jeg vet rett og slett ikke :smiley-ashamed004 Må egentlig snart si i fra på jobb pga kanskje aktuelt med svangerskapspenger, evt kraftig tilrettelegging. Samtidig vil jeg vente i hvertfall til jeg skal på tul i uke 7. Men kommer an på formen og. Til familie og venner vet jeg heller ikke, kanskje etter tul der og. :shy:
 
Har allerede delt det med mine nærmeste venner og kollegaer, det ble så opplagt når jeg plutselig sluttet med både snus og energidrikk så det kom et par spørsmål:hilarious: Til familie tenker jeg å dele det til jul. Da er 12 uker gått og jeg syntes det er noe fint med å legge det som en gave under treet:Heartpink
 
Sist så delte vi det med familie rundt påske.
Da var jeg 14+3 tror jeg. Alle fikk et påskeegg med litt godis + ultralydbilde oppi :joyful:
Delte med "resten av verden" (aka på Facebook) etter OUL. Bilde med to PS5-kontrollere + en liten body hvor det sto "Player 3 has entered the game" :laughing002
Sjefen og nærmeste kollegaer fikk vite fra uke 8-9, da jeg var mye kvalm og sliten, og måtte over på svangerskapspenger etterhvert.

Hadde vært gøy å avsløre det i en julegave til familie denne gangen, meeen tviler på at jeg klarer å skjule det så lenge, med tanke på voksende mage :smiley-ashamed004 Er jo da 17+0 på julaften.
Må se an litt, hehe, se om jeg finner noe inspo rundt omkring :joyful:
 
Sist så delte vi det med familie rundt påske.
Da var jeg 14+3 tror jeg. Alle fikk et påskeegg med litt godis + ultralydbilde oppi :joyful:
Delte med "resten av verden" (aka på Facebook) etter OUL. Bilde med to PS5-kontrollere + en liten body hvor det sto "Player 3 has entered the game" :laughing002
Sjefen og nærmeste kollegaer fikk vite fra uke 8-9, da jeg var mye kvalm og sliten, og måtte over på svangerskapspenger etterhvert.

Hadde vært gøy å avsløre det i en julegave til familie denne gangen, meeen tviler på at jeg klarer å skjule det så lenge, med tanke på voksende mage :smiley-ashamed004 Er jo da 17+0 på julaften.
Må se an litt, hehe, se om jeg finner noe inspo rundt omkring :joyful:
Her har jeg altså tenkt så voldsomt feil:laughing001 tror jeg allerede har fått gravidhjerne!? Innbilte meg at jeg var 12 uker på vei da, men kommer jo til å være i uke 18laughing6 Bor langt unna familien så det vil være mulig å ikke si noe før da, men de kommer nok til å se det så fort jeg kommer inn døra:wacky:
 
Her har jeg altså tenkt så voldsomt feil:laughing001 tror jeg allerede har fått gravidhjerne!? Innbilte meg at jeg var 12 uker på vei da, men kommer jo til å være i uke 18laughing6 Bor langt unna familien så det vil være mulig å ikke si noe før da, men de kommer nok til å se det så fort jeg kommer inn døra:wacky:
Haha, fort gjort :hilarious:
Ja, jeg for min del veit at det blir vanskelig å skjule, spesielt siden dette er min andre gang, så magen kommer sikkert enda fortere nå enn sist :smiley-ashamed004
 
Dette er noe jeg har tenkt mye på de siste gangene jeg har gått gravid. Det er liksom ikke det samme når det er nummer 5 (sist) og 6 (nå) som når det er første og andre. Ingen glede over å skulle fortelle, men heller frykt for reaksjonene. Dessverre. Blir å ta det som det kommer, men dersom spiren sitter så er det godt mulig vi venter en god stund med å si noe.
Sist fortalte vi mamma og pappa i person, og resten av slektene våre via Facebook (jeg har nesten utelukkende slekt på min bruker). Det ble sånn fordi vi har såpass lite kontakt med de fleste av dem, og når flere av dem aldri kommer på besøk, inviterer oss til dem eller ringer for å spørre hvordan det går, så føles det veldig rart ut at vi skal pålegges å informere dem direkte (dette gjelder dessverre også hans foreldre, som jeg helt ærlig ikke tror barna våre hadde kjent igjen på gaten engang).
 
Last edited:
Dette er noe jeg har tenkt mye på de siste gangene jeg har gått gravid. Det er liksom ikke det samme når det er nummer 5 (sist) og 6 (nå) som når det er første og andre. Ingen glede over å skulle fortelle, men heller frykt for reaksjonene. Dessverre. Blir å ta det som det kommer, men dersom spiren sitter så er det godt mulig vi venter en god stund med å si noe.
Sist fortalte vi mamma og pappa i person, og resten av slektene våre via Facebook (jeg har nesten utelukkende slekt på min bruker). Det ble sånn fordi vi har såpass lite kontakt med de fleste av dem, og når flere av dem aldri kommer på besøk, inviterer oss til den eller ringer for å spørre hvordan det går, så føles det veldig rart ut at vi skal pålegges å informere dem direkte (dette gjelder dessverre også hans foreldre, som jeg helt ærlig ikke tror barna våre hadde kjent igjen på gaten engang).
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver her:Heartred Dette er tredje, men allikevel føler jeg reaksjonen kommer til å bli litt sånn: en til?? Hvordan orker dere det? De aller fleste av mine nærmeste har to, så jeg går utenom normen. Så vet ikke. Kjenner ikke på samme gleden ved å offentliggjøre, som tidligere.
 
Her grues det bare til å fortelle det til familie, så jeg venter en stund til - men alle kommer til å gjette det ganske raskt fordi jeg er sykemeldt og har for vane å bli veldig dårlig. Mange sterke meninger i min familie som de sliter med å holde for seg selv :banghead:
 
For min del er det flere som vet allerede, og jeg fant ut at jeg var litt avhengig av å ha støtte rundt meg da jeg gjør dette alene :) Sjefen og avdelingsleder fikk vite det tidlig (de har vært fantastiske og spesielt avdelingsleder har selv vært gjennom IVF og dermed vært en stor støtte), slik at de kunne hjelpe meg å legge til rette for de dagene jeg ble borte hele dagen for behandling (lengre reisevei), mamma og pappa fikk beskjed tidlig for å kunne være der for meg (spesielt mamma, for hun har vært med på alt så langt, både uttak og innsett <3), også en kollega til som jeg gikk mye tur med og brukte som sparringspartner gjennom jobb og privat :)

Senere har flere fått vite det, spesielt søsteren min (som gleder seg veldig), bestevenninna mi og to kollegaer til som jeg mye med å gjøre :)

Hadde jeg vært sammen med en partner om dette, så hadde jeg nok ventet lengre med å fortelle det til de fleste av disse :) Men nå er det veldig godt å ha et apparat som kan støtte både når det går bra eller om det skulle gått dårlig :)
 
Venter nr 3. Jeg tåler å dele om det går dårlig også, så for min del syns jeg det er spennende å dele. Har bare mottatt herlige reaksjoner så langt, men ikke fått sagt det til alle ennå. Tar det litt på dagsfølelsen egentlig. Har veldig støttende folk rundt meg så syns det er hyggelig å ta de med tidlig på denne tredje reisen. Ventet lenge med de to første da, men det er mange år siden, hehe. Starter på nytt med denne her :)
 
Har kjøpt joggedress med big brother på som gutten min skal bruke neste gang vi samles nærmeste familie. Sender da også bilde til nærmeste venninner :Heartred Ei venninne vet allerede siden vi prøvde samtidig, og svigersøster + ei anna venninne vet at vi prøver.
 
Jeg har veldig lyst til å kjøpe en storesøster body til lille, ta den på i familiebesøk og bare vente å se hvor lang tid det tar før noen legger merke til det :D
 
Mamma drømte at jeg ga henne en pose med rosa babysokker, dagen før jeg hadde el - så jeg ga henne en pose med babysokker :p
 
Litt usikker.
Mulig vi gjør det på litt forskjellige måter til de aller nærmeste vi møter ansikt til ansikt.
Vurderer å kjøpe strikkeoppskrift + garn på noe jeg ønsker til lille spiren og gi til mamma og skrive en lapp e.l. som «denne syntes mamma ville bli veldig fin til meg, kan du strikke den til meg i str. XX så jeg kan bruke den i [måned]»?
Hadde vært litt artig å gi en pose småpoteter i «gave» til svigers :laughing021 Svigerfar bruker nemlig drømme om småpotet bår noen i familien er/blir gravid (snart) og spurte oss senest rett før inneværende pp startet om vi ventet smått i og med at han hadde drømt om småpotet.

De som bor langt unna blir vel fortalt via telefon/facetime.
 
Fortalte til nærmeste i dag :Heartred På middag hos foreldrene mine, tok på joggedress på gutten med big brother på, og sendte han inn til hele familien som satt å spiste.:love017 Så en liten photoshoot og sende til bestevenninner:happy:
 
Dette er noe jeg har tenkt mye på de siste gangene jeg har gått gravid. Det er liksom ikke det samme når det er nummer 5 (sist) og 6 (nå) som når det er første og andre. Ingen glede over å skulle fortelle, men heller frykt for reaksjonene. Dessverre. Blir å ta det som det kommer, men dersom spiren sitter så er det godt mulig vi venter en god stund med å si noe.
Sist fortalte vi mamma og pappa i person, og resten av slektene våre via Facebook (jeg har nesten utelukkende slekt på min bruker). Det ble sånn fordi vi har såpass lite kontakt med de fleste av dem, og når flere av dem aldri kommer på besøk, inviterer oss til dem eller ringer for å spørre hvordan det går, så føles det veldig rart ut at vi skal pålegges å informere dem direkte (dette gjelder dessverre også hans foreldre, som jeg helt ærlig ikke tror barna våre hadde kjent igjen på gaten engang).
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver her:Heartred Dette er tredje, men allikevel føler jeg reaksjonen kommer til å bli litt sånn: en til?? Hvordan orker dere det? De aller fleste av mine nærmeste har to, så jeg går utenom normen. Så vet ikke. Kjenner ikke på samme gleden ved å offentliggjøre, som tidligere.

Nr 4 her. Kjenner meg veldig igjen i det dere sier. Gruer meg skikkelig til å fortelle mine foreldre. De kommer til å få sjokk. Og jeg er helt sikker på at det kommer kommentarer. Er jo til tider litt overveldende med 3 barn, og det blir ofte litt kaos hjemme. Så blir nok garantert noen kommentarer på det. Pluss at der blir 6 år mellom minste og baby.
Usikker på hvordan svigers tar det, muligens litt bedre. De er ikke så tett på oss som mine foreldre er.
 
Last edited:
Nr 4 her. Kjenner meg veldig igjen i det dere sier. Gruer meg skikkelig til å fortelle mine foreldre. De kommer til å få sjokk. Og jeg er helt sikker på at det kommer kommentarer. Er jo til tider litt overveldende med 3 barn, og det blir ofte litt kaos hjemme. Så blir nok garantert noen kommentarer på det. Pluss at der blir 6 år mellom minste og baby.
Usikker på hvordan svigers tar det, muligens litt bedre. De er ikke så tett på oss som mine foreldre er.
Det er jo trist det skal kjennes sånn. Det er jo en god nyhet som krever støtte og gode tanker og ønsker:Heartred
 
Back
Topp