Vi har en ettåring i hus som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal irettesette når hun er «slem».
Hun er egentlig ganske snill og grei, men det er visse ting jeg skulle ønske vi kunne prøve å ta tak i før det blir verre. Jeg vet at det ikke nytter å heve stemmen til et barn, men jeg har prøvd å ikke reagere, si bestemt nei og vise med ansiktsutrykk at jeg blir sint/lei. At vi sier nei og ser sint ut får henne bare til å smile, og ignorering hjelper ikke for hun bare fortsetter. Det er spesielt snakk om klyping som begynner å bli plagsomt fordi det gjør utrolig vondt. I tillegg så er jeg bekymret for barnehagestart når hun ikke forstår at klyping er noe som gjør andre vondt. Jeg tror ikke hun gjør det for å være slem, for hun vet når hun gjør noe hun ikke har lov til, da ser hun på oss og gliser fra øre til øre. Når hun klyper så virker det som om det bare er «kos».
Hva er egentlig det beste å gjøre i en slik situasjon? Hun er jo liten så jeg forstår at man må ha litt tålmodighet, men er det jeg har gjort til nå feil? Er det en mer effektiv måte å gjøre det på?
Hun er egentlig ganske snill og grei, men det er visse ting jeg skulle ønske vi kunne prøve å ta tak i før det blir verre. Jeg vet at det ikke nytter å heve stemmen til et barn, men jeg har prøvd å ikke reagere, si bestemt nei og vise med ansiktsutrykk at jeg blir sint/lei. At vi sier nei og ser sint ut får henne bare til å smile, og ignorering hjelper ikke for hun bare fortsetter. Det er spesielt snakk om klyping som begynner å bli plagsomt fordi det gjør utrolig vondt. I tillegg så er jeg bekymret for barnehagestart når hun ikke forstår at klyping er noe som gjør andre vondt. Jeg tror ikke hun gjør det for å være slem, for hun vet når hun gjør noe hun ikke har lov til, da ser hun på oss og gliser fra øre til øre. Når hun klyper så virker det som om det bare er «kos».
Hva er egentlig det beste å gjøre i en slik situasjon? Hun er jo liten så jeg forstår at man må ha litt tålmodighet, men er det jeg har gjort til nå feil? Er det en mer effektiv måte å gjøre det på?
Den skal henges opp på veggen, men vi skal flytte så vi har ikke hengt den opp her vi er nå. Det gjør egentlig ingenting at hun klår på den, jeg er bare så fryktelig redd hun skal klare å rive den over seg. Når hun først har kommet seg bort til tvbenken og klatret opp så snur hun seg og smiler fra øre til øre som i den teksten du delte, jeg kan ikke annet enn å bare smile tilbake da fordi hun er så søt. Vi går bare å henter henne da og prøver å få oppmerksomheten over på noe annet gøy. Der jeg blir frustrert er klypingen fordi det gjør så vondt. 
I dag var ingen suksess i hvert fall