Hvordan har bf vært? :)

Mortilprins

Elsker forumet
Som tittelen sier: hvordan har barnefar vært gjennom sv.skapet? For enkelte kan jo spørsmålet være personlig og man velger jo da selvsagt selv om man vil dele :)
 
Last edited:
Min mann har vært seg selv gjennom hele svangerskapet mitt; stødig, morsom, rolig, arbeidsom, fornuftig... Han har så mange positive egenskaper at jeg kan ikke liste dem opp alle sammen :rolleyes:
Jeg er stolt og lykkelig over å ha klart å finne en sånn fantastisk mann, og kan ikke vente til jeg får møte vår lille datter! Jeg vet han kommer til å være en utrolig flink og forståelsesfull pappa :Heartred
Det er ingen andres barn jeg heller vil bære fram!
 
Her har han vært helt fantastisk!! Vi har hatt det så bra under graviditeten og han har vist at han virkelig er glad i meg (og den lille;)) han har vært så utrolig tålmodig, hjelpsom, forståelsesfull, snill og bare rett og slett fantastisk!!!! Gledet meg sånn til å se han bli pappa, og når lillemann kom for en uke siden! Så bare smeltet jeg.. Han er virkelig verdens beste pappa:D
 
Så koselig å lese at flere har fantastiske støttespillere! gleder meg til å se kjærestn med lillegutt for første gang også :)
 
Jeg tror at samboeren min har oppdaget noe i seg selv han ikke trodde var der. Han er så utrolig omsorgsfull overfor meg og lillefrøkna. Han ville i utgangspunktet ikke ha barn, men jeg gjorde det klart tidlig i forholdet at jeg ønsket meg det, og at det ikke var noe poeng å fortsette om det var et ultimatum fra hans side. Han valgte da å fortsette forholdet. I januar har vi 6-årsdag, og lillefrøkna er altså et faktum.

Han lager mme eller varmer opp morsmelken, står opp med oss om natta, og steller hus og hjem. Jeg tar meg kanskje mest av lillefrøkna, men han er hele tiden rundt oss og koser og nusser på oss begge. Sørger for at jeg husker å spise, og at jeg får sovet på dagtid. Jeg er litt sånn "skal bare..."og plutselig er det ikke tid..

Jeg er ikke i den minste tvil om at han er virkelig er glad i oss begge to. Og jeg er om mulig enda mer glad i han enn tidligere.
 
Jeg tror at samboeren min har oppdaget noe i seg selv han ikke trodde var der. Han er så utrolig omsorgsfull overfor meg og lillefrøkna. Han ville i utgangspunktet ikke ha barn, men jeg gjorde det klart tidlig i forholdet at jeg ønsket meg det, og at det ikke var noe poeng å fortsette om det var et ultimatum fra hans side. Han valgte da å fortsette forholdet. I januar har vi 6-årsdag, og lillefrøkna er altså et faktum.

Han lager mme eller varmer opp morsmelken, står opp med oss om natta, og steller hus og hjem. Jeg tar meg kanskje mest av lillefrøkna, men han er hele tiden rundt oss og koser og nusser på oss begge. Sørger for at jeg husker å spise, og at jeg får sovet på dagtid. Jeg er litt sånn "skal bare..."og plutselig er det ikke tid..

Jeg er ikke i den minste tvil om at han er virkelig er glad i oss begge to. Og jeg er om mulig enda mer glad i han enn tidligere.

Så herlig! Man blir jo nesten ekstra forelska og glad i typen når de viser en side av seg selv man ikke hadde forventa av de. Jeg og typen er jo ganske unge og jeg trodde ikke han ble å håndtere det hele så voksent og støttende som han har gjort! :) blir en spennende tid fremover.
 
Vi hadde våre opp og ned i svangerskapet, men han har stilt opp på en helt unik og rørende måte under fødselen og nå etterpå! For meg som hadde mine tvil om hvordan det kom til å gå med ham og fødselen, må bare spise mine ord! Han var en klippe og var helt rolig selv når jeg ikke hadde kontroll. Nå lager han all mat, lager mme, mater, bærer og trøster, for å ikke snakke om at han vasker og støvsuger. Er om mulig enda mer forelsket i ham, og ikke minst elsker ham mer nå enn før. ❤️ Føler meg utrolig velsignet!
 
Kunne ikke hatt det bedre en dette . Jeg har så og si bare ammet og stelt med lille. Har til og med fått servert frokost på senga etter noen netter med en liten misfornøyd gutt. Sambo har ryddet, vasket klær å alt som aldri før!
 
Back
Topp