Hvordan håndterer dere bekymringene?

Dutterina

Dutterina

Elsker forumet
Marsboerne 20 18
Hvordan håndterer dere tankene som kommer snikende om at babyen kanskje ikke har det bra?

Jeg har så lite symptomer hele tiden, har hatt det siden dag en, så er ikke nytt, men jeg skulle faktisk ønske jeg kjente litt t at jeg var gravid, for jeg går rundt hver dag og tenker at nå er jeg ikke gravid lenger...
Har jo vært på tul, og alt var fint.. Men etter noen dager kommer disse tankene tilbake og jeg tenker at det ikke er bra å gå til ultralyd hver uke akkurat for å se at alt er bra... Så da lurer jeg på hvordan du håndterer dette?

Jeg prater selvsagt med folk om dette, men hadde vært greit med noe å henge fingrene i, tenker i alle fall jeg [emoji13]
 
Jeg hadde det likt en lang periode før jeg begynte å kjenne daglig liv i magen! Er utrolig slitsomt.. for min del måtte jeg bare holde meg selv opptatt, møte venninner, jobbe og bruke mye tid på å styre i leiligheten vår! Måtte også slutte å lese på nett, min store svakhet er å søke på Google når noe bekymrer meg og der finnes så mye rart :facepalm:
 
Eg er litt att og fram. Har doppler - men tør jo igrunn ikkje bruke den for høyrer jo alt mulig. Har fått ganske rare tanka. Klarer f.eks ikkje drepa små insekt? Liksom bananfluge og alt som har komt inn i det siste. Føle på ein måte at eg skada lille babyen da. Heilt urasjonelt - men eg tenke 'better safe than sorry' så drepe eg ikkje insektet.. brydde meg ikkje før [emoji23][emoji23] tør nesten ikkje sei til folk at eg er bekymra, i tilfelle det er mulig å kunne jinxa - sjølv om eg ikkje trur på sånt eingang. Utrolig slitsomt.
 
Håndterer det vel ikke. Men har heldigvis en mann som er veldig positiv. Så lenge mine bekymringer ikke er grunnet i noe konkret sier han: så lenge vi ikke vet noe annet, så må vi regne med at alt er bra. Og, han har jo hatt rett hittil.

Jeg ble mye mer bekymret nå etter at folk har fått vite det. Er jo rart, for å miste er jo ikke noe man skal skjemmes over. Går det galt så er det jo absolutt ingenting jeg kunne gjort annerledes. Men, jeg tror det er noe med det at alle gratulerer og at det er blitt så virkelig.
 
Jeg er på en måte glad det er andre også som kjenner på dette!
Skal definitivt gjør masse ting fremover, og har faktisk en siste tul på tirsdag, før oul den 20 oktober.

Så krysser jeg fingrene for at jeg snarest mulig kjenner liv, for da vet jeg at jeg kommer til å roe ned tankene ti hakk, minst [emoji5][emoji173]️

Jeg har faktisk og tenkt mer på å være redd for å miste, for så mange som vet det nå.. Men heldigvis ikke alle de "nærmeste vennene" utenom familievenn og familier. Gleder meg veldig til å fortelle det, men samtidig ikke [emoji13]
 
Nei jeg gjør vel ikke noe spesielt.. har hatt 4 TUL men slapper likevel ikke av, utrolig slitsomt [emoji20] tror det ordner seg når jeg kjenner skikkelig liv og etter oul.
 
MrsWinchester skrev:
Nei jeg gjør vel ikke noe spesielt.. har hatt 4 TUL men slapper likevel ikke av, utrolig slitsomt [emoji20] tror det ordner seg når jeg kjenner skikkelig liv og etter oul.
Klikk for å utvide …

Enig, etter to tul så kjenner jeg at jeg gleder meg veldig til neste som er på tirsdag, for da får jeg i alle fall et par dager med fryd [emoji13] håper jeg!
 
Jeg kjenner at en ting som hjelper er at vi ikke har delt nyheten i hvert fall, ja.

Gruer meg litt til å komme hjem og ha tilgang på doppler igjen... synes jo jeg kjenner noe der inne nå, men stoler ikke helt på det.
 
Jeg prøver å tenke at kroppen fikser:) blir redd vær gang jeg får vondt i magen eller om jeg får vondt på en ny måte enn jeg pleier!
Unner meg en TUL i uke 13 for å sjekke at alt er bra! Mannen mente vi ikke trengte det, men etter at jeg har vært så bekymra så lenge ble han enig om å ta TUL:)
 
Det som hjalp meg var å reise på to ukers ferie - hjalp å komme deg vekk. Men ikke akkurat noe man kan gjøre veldig spontant (håndterer det ikke bra ellers)
 
Blir mange bekymrede tanker,spesielt om kvelden/natten og sover urolig..går bedre om dagen,da klarer jeg mer å tenke at så lenge det ikke er noe som tyder på at noe er galt,er nok alt bra!vil ha en ny TUL bare for å få litt ro og kanskje vite kjønn..alt blir så mye mer virkelig da..og prøver å glede meg over det jeg tror kjennes som spark innimellom.vet også at ALT blir bedre når man kjenner spark daglig og på en måte kan kommunisere med baby flere ganger daglig!
 
I likhet med Glo over her, så er heldigvis mannen positiv nok for oss begge. :P

Med min forhistorikk i tillegg, er det vanskelig å ikke få disse bekymringene til tider (les ofte). Men det er dessverre ikke så mye å få gjort med det. Prøver å holde meg opptatt i hodet med div. ting, så ikke tankene får overtaket på meg. Gleder meg veldig til å kjenne masse liv og forhåpentligvis med det, slå med litt mer til ro, særlig etterhvert som dagene og ukene går, og vi kommer oss stadig nærmere mål! :)
 
Min håndtering: til tider ikke forhold seg at det er baby i magen, dvs lever som gravid, men det er omtrent en vanesak nå (termin med nr 3 under 3 år etter at første ble født)
Ellers bruker jeg podcaster til å stenge ute en del tanker.
Og så får jeg jevnlige ul senere i svangerskapet når min historikk tilsier større bekymringer (selv om gjentakelse av historien med min første er ekstremt lite sannsynlig)
 
Med nr 1 hadde jeg det helt likt.. kunne like gjerne ikke vært gravid for jeg hadde ingen symptomer... bekymret meg veldig mye og var på 3 tul.. det endte bra da:) men bekymringene håndterte jeg egentlig dårlig.. eneste tipset mitt er å prøve å puste[emoji173]️
 
Jeg var på ultralyd i uke 5,7, 11 og 13. De ga mye trygghet. Jeg er straks i uke 15, men bekymrer meg forsatt. Avogtil tar jeg til tårene, fordi jeg er så redd for å miste en jeg allerede er sååå glad i. Hvis jeg får smerter eller andre bekymrende signaler prøver jeg å roe meg ned etterpå med at "smertene gikk over, hadde det værre noe galt hadde du kjent mer galt"

Nå håper jeg bare at jeg snart får kjenne liv, håper og tror at det vil fjerne masse av bekymringene. Da kjenner jo at den er der, og lever.
 
Sniker fra desember.

Jeg var skikkelig bekymret hver eneste dag frem til OUL. Da roet det seg heldigvis litt, men det ble ikke mye bedre før etter jeg begynte å kjenne liv regelmessig. Såå, det har vært noen lange og nervepirrende måneder. Jeg håndterte det egentlig ikke og har dessverre ingen gode råd. Jeg bare ba om at tiden måtte gå fort og har i tillegg vært på 3 private UL, 2 før OUL og 1 etter.

Mannen er heldigvis veldig positiv og beroliger meg så godt det går men det har vært vanskelig. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være SÅ bekymret.
 
Jolanda skrev:
Sniker fra desember.

Jeg var skikkelig bekymret hver eneste dag frem til OUL. Da roet det seg heldigvis litt, men det ble ikke mye bedre før etter jeg begynte å kjenne liv regelmessig. Såå, det har vært noen lange og nervepirrende måneder. Jeg håndterte det egentlig ikke og har dessverre ingen gode råd. Jeg bare ba om at tiden måtte gå fort og har i tillegg vært på 3 private UL, 2 før OUL og 1 etter.

Mannen er heldigvis veldig positiv og beroliger meg så godt det går men det har vært vanskelig. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være SÅ bekymret.
Klikk for å utvide …

Jeg er enig! Hadde ikke trudd det skulle gå an å være så bekymret, er vanskelig å finne andre ting å tenke på når en først begynner og.. Heldigvis får jeg ekstra oppfølging, så jeg har oul, og en ul i uke 25 så er heldigvis ikke så lenge å vente etter det, men lurer veldig på hvor fort tiden går mellom tul på tirsdag og oul den 20 oktober [emoji85]☹️ håper jeg har det fryktelig travelt! [emoji13]
 
Dutterina skrev:
Jeg er enig! Hadde ikke trudd det skulle gå an å være så bekymret, er vanskelig å finne andre ting å tenke på når en først begynner og.. Heldigvis får jeg ekstra oppfølging, så jeg har oul, og en ul i uke 25 så er heldigvis ikke så lenge å vente etter det, men lurer veldig på hvor fort tiden går mellom tul på tirsdag og oul den 20 oktober [emoji85]☹️ håper jeg har det fryktelig travelt! [emoji13]
Klikk for å utvide …

Jeg synes det var aaller verst frem til TUL, da slappet jeg bittelitt mer av og tiden frem til OUL gikk fortere. Håper det blir sånn for deg og :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp