Hvordan gjør dere med permisjonen?

[KK88]

Noem andre som har begynt å tenke på fordeling og dekningsgrad av permisjonen sin. Hvordan tenker dere tenkt å løse dette?
Vi har begynt å snakke om dette, men tror bare jeg blir mer og mer frustert og mer og mer deprimert. Sååå redd for å gjøre et dårlig valg og angre meg resten av livet.
Vi tenker å ta 100% dekkning for da ender vi opp i midten av september medregnet pappaperm og ferie 8 uker +2 dager. Og at jeg gjerne tar noe ulønnet frem til 1 oktober og at lille da begynner i barnehage.
Si gjerne i fra om du tenker at jeg har regnet feil her. Trenger masse tips her.
Vi satser på barnehageplass fra august.
Har termin 1.september og begynner i perm 11 august.

Hilsen en nesten deprimert førstegangsfødene så synest dette er vanskelig valg

 

[Mikii]

Jeg er også førstegangsfødende og syns dette er kjempe vanskelig! Termin 6/9
Nå er det slik av pga økonomi tror jeg vi er nødt å ta 100% og pluss ferie i 5 uker, vil si at barnet vil starte i barnehage i august. Har noen uker jeg ikke vet hvordan vi skal få det til, men da må jeg nok bare ta ulønnet perm.
Men nå er det slik at vi helst skal flytte til ny by og jeg starte i ny jobb så snart som mulig. Lang historie - men det kan bety at jeg og mannen må dele permisjon(fellesperioden), så jeg kan starte tidligere i nyjobben. Det er litt rart å tenke på, og vet ikke hvordan det blir i praksis..!!
- så ja, huff dette er ikke så lett å finne ut av!

 

[Håp&glede]

Vi skal fordele det slik at jeg tar permisjon fra ca 10 sept til ut juni, deretter tar vi en felles ferie i juli, så starter han med sin permisjon fra august til slutten av november eller noe slikt har ikke regnet helt nøyaktig enda

jeg begynner å studere igjen i august så derfor går han ut i permisjon fra da

vanskelig å fordele permisjonen ja, det viktigste er at du kommer deg etter fødselen og får blitt kjent med det nye livet før du starter arbeid igjen. Og føler at du er klar for det ikke minst. Så viktigst er at du har nok permisjon slik at kroppen blir bra igjen, vi vet jo aldri hva som kan skje under en fødsel

Så er det selvsagt også viktig at faren får knytte seg til barnet og får litt alenetid så viktig at han også får noen måneder det er min mening da mange deler også halve halve hvis de mener kroppen kommer seg raskt og de vil tilbake til jobb min svoger elsker å jobbe så han tok kun ut det han absolutt måtte og da med en til to dager i uken vi er så forskjellige vanskelig å finne ut alt dette ja ...

 

[KK88]

Vi skal fordele det slik at jeg tar permisjon fra ca 10 sept til ut juni, deretter tar vi en felles ferie i juli, så starter han med sin permisjon fra august til slutten av november eller noe slikt har ikke regnet helt nøyaktig enda

jeg begynner å studere igjen i august så derfor går han ut i permisjon fra da

vanskelig å fordele permisjonen ja, det viktigste er at du kommer deg etter fødselen og får blitt kjent med det nye livet før du starter arbeid igjen. Og føler at du er klar for det ikke minst. Så viktigst er at du har nok permisjon slik at kroppen blir bra igjen, vi vet jo aldri hva som kan skje under en fødsel

Så er det selvsagt også viktig at faren får knytte seg til barnet og får litt alenetid så viktig at han også får noen måneder det er min mening da mange deler også halve halve hvis de mener kroppen kommer seg raskt og de vil tilbake til jobb min svoger elsker å jobbe så han tok kun ut det han absolutt måtte og da med en til to dager i uken vi er så forskjellige vanskelig å finne ut alt dette ja ...

Takk for svar. Men kan jeg spørre hvordan dere har tenkt å gjøremed barnehageplass? Skal dere takka ja til plass i august å ha barnet hjemme til november ?Eller utsetter dere barnehagestart til neste år?
Det er dette med hvor lenge barnet skal gå hjemme mens vi betaler for barehageplassen jeg synest blir vanskelig. Har regnet ut av vi kommer til å betale 12-15 tusen for plassen hans mens vi har siste rest sv permisjonen. August-desember

 

[Koriander]

Ikke tenkt så mye enda..

 

[Håp&glede]

Takk for svar. Men kan jeg spørre hvordan dere har tenkt å gjøremed barnehageplass? Skal dere takka ja til plass i august å ha barnet hjemme til november ?Eller utsetter dere barnehagestart til neste år?
Det er dette med hvor lenge barnet skal gå hjemme mens vi betaler for barehageplassen jeg synest blir vanskelig. Har regnet ut av vi kommer til å betale 12-15 tusen for plassen hans mens vi har siste rest sv permisjonen. August-desember

Vi har ikke tenkt til å betale for barnehageplass fra august av det har vi dessverre ikke økonomi til. Vi kommer til å søke om plass i november, hvis ikke dette er mulig må vi forsøke til neste år. Min søster fikk plass i mars da deres permisjon gikk ut, håper vi også er så heldige å få plass når vi trenger. Tenkte jeg skulle ta en telefon til dem å høre snart faktisk. For det har jo mye å si i forhold til planlegging etc skal holde deg oppdatert

 

[Frk N]

Angående dette om å ta 80% i 12 mnd eller 100% i 8 mnd:

Jeg leste en artikkel om at det kan lønne seg å ta permisjonen 8 mnd med 100 % lønn og så ta fire mnd ulønnet permisjon? En har rett på ulønnet permisjon etter arbeidsmiljøloven når barnet er så lite:

http://m.nettavisen.no/na24/pengetrikset-som-gir-22000-ekstra/3662889.html

 

[Klaramari]

Jeg personlig mener ikle barn bør begynne i barnehagen i 1 års alderen, de bær være nærmere 2, så vi skal strekke permisjons tiden så langt som mulig. Kommer nok til å ta ut et par eksta måneder ulønnet etter endt permisjonstid for å utsette barnehagestart. Men jobber turnus så vi er heldige å trenger ikle bruke barnehage mer enn 3 ganger i uka

 

[Marsa]

Vi har ikke helt bestemt oss for hvordan vi skal gjøre det. Vi tror vi har bestemt oss for å få 100 % utbetalt i 46 uker, jeg tar nok mesteparten/hele fellesperioden og at min kjære skal få sine uker alene. Hvis jeg har regner riktig går jeg ut i permisjon ca. 17. august. Jeg er lærer så det betyr at jeg kanskje må ha 2-3 planleggingsdager, men jeg går ut før elevene kommer tilbake. Jeg skal da tilbake i arbeid i midten av mai. Da starter mannen med sin permisjon. Etter 4-5 uker går jeg (forhåpentlig) ut i avspasering/ferie. Det er her vi litt usikre på om mannen fortsetter med permisjonen eller om han drar tilbake på jobb. Enten sparer han litt av permisjonen og tar det etter sommerferien i fullt/gradert eller så tar vi oss en lang, fin sommerferie sammen. Poden begynner nok i barnehagen i august (hvis han får plass). Det er ca. null sjanse for å få plass senere i året og vi har ikke mulighet til å gå hjemme enda ett år. Synes det er litt tidlig å begynne fullt før han er fylt ett år, men det er egentlig den eneste muligheten.

 

[KK88]

Vi har ikke tenkt til å betale for barnehageplass fra august av det har vi dessverre ikke økonomi til. Vi kommer til å søke om plass i november, hvis ikke dette er mulig må vi forsøke til neste år. Min søster fikk plass i mars da deres permisjon gikk ut, håper vi også er så heldige å få plass når vi trenger. Tenkte jeg skulle ta en telefon til dem å høre snart faktisk. For det har jo mye å si i forhold til planlegging etc skal holde deg oppdatert

Takk. Ganske lur ide. Har ikke tenkt tanken på å ikke søke i august.

 

[KK88]

Vi har ikke helt bestemt oss for hvordan vi skal gjøre det. Vi tror vi har bestemt oss for å få 100 % utbetalt i 46 uker, jeg tar nok mesteparten/hele fellesperioden og at min kjære skal få sine uker alene. Hvis jeg har regner riktig går jeg ut i permisjon ca. 17. august. Jeg er lærer så det betyr at jeg kanskje må ha 2-3 planleggingsdager, men jeg går ut før elevene kommer tilbake. Jeg skal da tilbake i arbeid i midten av mai. Da starter mannen med sin permisjon. Etter 4-5 uker går jeg (forhåpentlig) ut i avspasering/ferie. Det er her vi litt usikre på om mannen fortsetter med permisjonen eller om han drar tilbake på jobb. Enten sparer han litt av permisjonen og tar det etter sommerferien i fullt/gradert eller så tar vi oss en lang, fin sommerferie sammen. Poden begynner nok i barnehagen i august (hvis han får plass). Det er ca. null sjanse for å få plass senere i året og vi har ikke mulighet til å gå hjemme enda ett år. Synes det er litt tidlig å begynne fullt før han er fylt ett år, men det er egentlig den eneste muligheten.

Takk for svar. Setter på pris på å høre andres planer rundt dette

 

[Huldra88]

Vi har begynt å tenke på det. Tenker å ta ut 100 % og ta noe ulønnet permisjon. Tenker å søke BHG fra august av. Vi har ikke fått landet dette helt, så kjempe fint å se hva andre tenker

 

[Karius]

Her blir det 80 % lønn, jeg tar min del + hele fellesperioden, men kommer til å jobbe noen dager innimellom etterhvert når mannen har fri, han jobber turnus, så vi strekker permisjonen mest mulig. Så tar jeg ferie enkeltdager innimellom.Hvordan mannen skal ta ut sine uker ser vi etterhvert, alt etter hvordan turnusen blir. Satser på å strekke dette ut så babyen kan starte i barnehage i august 2018 med 6000 i kontanstøtte og med strekt permisjon og ferie til gode, satser jeg på minst mulig permisjon uten lønn, tror jeg vi skal klare oss godt

 

[troillongen]

Vi tar permisjon med 80% lønn,altså 59 uker tilsammen. Jeg starter 25.august og tar 49.uker,etterpå tar jeg mine 4.ferieuker,slik at det blir 53.uker jeg er hjemme. Så begynner poden i barnehage 4.dager i uka,da far tar sin permisjon en dag i uka i 50.uker (altså jobber 80% og barnet slipper å gå i barnehage hver dag)

 

[Maje-Mor]

Tar 100%, taper altfor mye på å ta 80%. Termin 15.sept, og min perm (tar hele fellesdelen) varer nesten ut skoleåret. Håper å få bhg-plass fra januar, hadde bhg-start ved 15 mnd sist og vil helst unngå tidligere start hvis det går. Mannen har høysesong i bedriften (liten, med to andre ansatte) om høsten så han tar gradert perm, begynner med en dag i uka i sept og i desember og januar kan han ta hele uka. Blir et halvt år ulønna perm på meg, men hvis det er vikartimer å ta kan jeg jobbe noe de dagene mannen har perm på seinhøsten. Har gitt beskjed på jobb om at jeg er tilbake på jobb som vanlig igjen i januar, så borte halvannet skoleår (var nesten likt sist).

 

[Frk N]

Jeg har en liten konflikt gående med kjæresten.. Han ønsker halve tiden, altså at jeg skal ut i jobb allerede etter seks mnd og han skal ta de resterende seks mnd!

Jeg synes det er litt urimelig fordi: 1. jeg må føde ungen og vi vet enda ikke hva slags komplikasjoner det vil gi og hvor mye av mine første måneder vil bli meget amputert av det. 2. Jeg vil jo fortsatt amme etter seks mnd og da må han og ungen gå ned på jobben min flere ganger om dagen og jeg må amme på do osv. er mye i møter så det kan bli veldig vanskelig! 3. De første seks mnd er de mest utfordrende, mange sier at det blir mer "kos" etter det første halvåret. Føles urimelig ut at han skal komme inn med en gang det kanskje blir litt bedre og ta over den kanskje mest positive delen av permisjonen. 2. Siden jeg føder i oktober får jeg da hele drittvinteren alene, mens han får hele våren og sommeren, mens jeg som faktisk fortsatt ligger hjemme og spyr i uke 16 ikke skal få en dritt av det!!!?

Hva gjør vi hvis vi ikke klarer å bli enige.. Jeg har foreslått at han kan få de siste tre månedene, og jeg får de første 9, men han står fast på sitt at han skal ha akkurat halve..

 

[Frøkenvims]

Jeg har en liten konflikt gående med kjæresten.. Han ønsker halve tiden, altså at jeg skal ut i jobb allerede etter seks mnd og han skal ta de resterende seks mnd!

Jeg synes det er litt urimelig fordi: 1. jeg må føde ungen og vi vet enda ikke hva slags komplikasjoner det vil gi og hvor mye av mine første måneder vil bli meget amputert av det. 2. Jeg vil jo fortsatt amme etter seks mnd og da må han og ungen gå ned på jobben min flere ganger om dagen og jeg må amme på do osv. er mye i møter så det kan bli veldig vanskelig! 3. De første seks mnd er de mest utfordrende, mange sier at det blir mer "kos" etter det første halvåret. Føles urimelig ut at han skal komme inn med en gang det kanskje blir litt bedre og ta over den kanskje mest positive delen av permisjonen. 2. Siden jeg føder i oktober får jeg da hele drittvinteren alene, mens han får hele våren og sommeren, mens jeg som faktisk fortsatt ligger hjemme og spyr i uke 16 ikke skal få en dritt av det!!!?

Hva gjør vi hvis vi ikke klarer å bli enige.. Jeg har foreslått at han kan få de siste tre månedene, og jeg får de første 9, men han står fast på sitt at han skal ha akkurat halve..

Her får far de 10 ukene han har krav på! Den dagen han går gravid og føder barnet kan vi ta diskusjonen på nytt!!

 

[Frøkenvims]

Når er det forresten man må søke om permisjon??

 

[Håp&glede]

Jeg har en liten konflikt gående med kjæresten.. Han ønsker halve tiden, altså at jeg skal ut i jobb allerede etter seks mnd og han skal ta de resterende seks mnd!

Jeg synes det er litt urimelig fordi: 1. jeg må føde ungen og vi vet enda ikke hva slags komplikasjoner det vil gi og hvor mye av mine første måneder vil bli meget amputert av det. 2. Jeg vil jo fortsatt amme etter seks mnd og da må han og ungen gå ned på jobben min flere ganger om dagen og jeg må amme på do osv. er mye i møter så det kan bli veldig vanskelig! 3. De første seks mnd er de mest utfordrende, mange sier at det blir mer "kos" etter det første halvåret. Føles urimelig ut at han skal komme inn med en gang det kanskje blir litt bedre og ta over den kanskje mest positive delen av permisjonen. 2. Siden jeg føder i oktober får jeg da hele drittvinteren alene, mens han får hele våren og sommeren, mens jeg som faktisk fortsatt ligger hjemme og spyr i uke 16 ikke skal få en dritt av det!!!?

Hva gjør vi hvis vi ikke klarer å bli enige.. Jeg har foreslått at han kan få de siste tre månedene, og jeg får de første 9, men han står fast på sitt at han skal ha akkurat halve..

Unnskyld at jeg sier dette, men jeg synes faktisk han er veldig urimelig. Det er du som går rundt i ni måneder med graviditeten. (Og kanskje dette også er en tung tid med plager) deretter kommer du garantert til å bruke litt av tiden din til faktisk å komme deg og bli kjent med den nye situasjonen. Samt at du fremdeles gjerne ammer etter seks måneder. Pluss det kun er vintertid og ikke så gøy på vinteren som på sommeren!

Det er ikke han som skal føde og det er faktisk din tid og du som trenger den for å bli god i kroppen. Avogtil blir jeg litt irritert på all denne likestillingen! Jeg håper han tar til fornuft og ser at det er du som faktisk trenger denne tiden. 3 måneder bør være nok. Lykke til og håper dere blir enige. Tror gjerne ikke han tenker at du gjerne ammer en del da og det er en grunn til at før i tia fikk mor nesten hele permisjonen

 

[Maje-Mor]

Den er vanskelig, Frk N. Det hadde absolutt ikke funka her sånn det ble sist, men man kan påvirke mye ved å legge opp til det man ønsker også. Jeg fullamma til 6mnd (kun smaksprøver av grønnsaker og kjøtt før det, ingen mos eller grøt eller mengder som var mettende - såkalt barnestyrt mattilvenning), og morsmelk var hovedernærimg det første året. Å pumpe funka dårlig. Amma flere ganger hver natt til rundt ett års alder. Alt dette kunne vi selvsagt "trent bort" hvis vi ville, men jeg er utrolig glad jeg slapp. Var absolutt ikke klar for jobblivet etter 6mnd. Mannen min er happy med hvordan vi gjorde det. Hvis man jobber med å introdusere flaske tidlig (vi brukte det aldri), pumping funker eller man går for MME funker det jo rent praktisk. Men når mor ønsker noe annet tror jeg ikke det er en god løsning å skille mor og barn så tidlig som 6mnd. Mye har endra seg til 9 mnd (for ikke å snakke om etter året!) - jeg synes faktisk svenskene har en god ordning der, mor er ofte hjemme det første året mens far er hjemme det andre leveåret. Lengre perm, men ikke fullt så god økonomisk dekning som i Norge. Vi tar ulønna perm for å få ting til å gå opp. Jeg ønsker å la babyen styre mest mulig selv matinntak og løsrivelse. Mange synes kanskje det er gammeldags, og noen mener det fører til at barna blir mer "mammadalt", men gutten vår var hvertfall veldig trygg og sosial og glad i å utforske verden da han begynte i bhg 15mnd gammel, og hadde vært hjemme med meg fram til det. Jeg sier ikke at dette er en umulighet hvis foreldre deler permen likt eller pappa tar hoveddelen, for mange funker det supert (gjerne der hvor begge parter oppriktig ønsker denne løsningen), men det er ikke til å komme bort fra at 9 mnd graviditet og fødsel setter spor, og at mange føler det er vondt å være adskilt fra barnet etter 6mnd, for ikke å snakke om hvor sårbar man kan være mentalt som følge av barseltid og annerledes søvn. Å finne et kompromiss er smart. Forøvrig supert med en far som ønsker å være aktivt med og ta ansvar!