Hørtes tøft ut, godt dere kan være to i den situasjonen, håper det bedrer seg fort

Her går dagene sakte men sikkert fremover, lillegutt hadde kolikk, som jeg føler ga seg ved 4mnd merket, søvnregresjon kom og gikk like fort, heldigvis!
Hadde en superenkel fødsel og tar absolutt ikke det for gitt! Og kroppen kom seg ganske kjapt uten at jeg helt vet hvorfor, men min psykiske helse har gått rett i dass, mest sannsynlig pga kolikkbaby. Ble veldig isolert, da jeg fikk helt angst for å ut av hus i frykt for at lillegutt skulle være utrøstelig. I tillegg så har det dukket opp mye rart med min kropp som gir meg totalt helseangst, dette kommer nok mest sannsynlig av at det er utrolig mange i nær familie som har gått bort alt for tidlig pga sykdom (kreft, foreksempel).
Men alt med baby er forsåvidt bra, sover greit på nettene, ikke så veldig bra på dagtid, og ihvertfall ikke nå når det er hetebølge..
Her er vi forresten også begge to hjemme. Mannen er ufør. Han har et barn ifra før av med psykisk utviklingshemming som krever helt enormt mye, og som lider av alvorlig(!) søskenajalusi. Så vi går i samtaler på helsestasjonen for å få faglig veiledning. Er utrolig slitsom, vanskelig og trist. Føles som man aldri kan bare «nyte tida», da barnet er ekstremt negativ til situasjonen, noe som sliter mye(!!) på forholdet vårt.. kjenner meg veldig igjen i å være utslitt…