Hvordan går det med parforholdet

Troikaen

Troikaen

Glad i forumet
Febbisbebbis'18
Marsboerne 20 18
Å være gravid er ikke alltid lett for den ene eller den andre.
Mange orker ikke tanken på fysisk kontakt eller man synes kjæresten er for lite engasjert eller forståelsesfull.
Andre har det bedre enn noen sinne!

Tenker vi kan blåse litt ut her dersom det trengs, eller dele fine ting dere gjør for hverandre osv. :)
 
Her er det nok lite intimitet, da jeg er veldig følsom i huden og super trøtt om kvelden.
Hjelper ikke på at jeg nå er meget forkjølet også.
 
Jeg har heldigvis ikke hatt noen humørsvingninger enda (uke 12 nå) og vi har det veldig fint sammen. Men det er rart med det likevel for jeg er liksom ikke så engasjert lenger som jeg var. Har egentlig nok med meg selv om dagen. Men prøver å huske på å være litt god mot han da, viktig at forholdet holder seg godt for tiden som skal komme, selv om det nok ikke faller seg like naturlig som det gjorde før...
 
Fruen<3 skrev:
Her er det nok lite intimitet, da jeg er veldig følsom i huden og super trøtt om kvelden.
Hjelper ikke på at jeg nå er meget forkjølet også.
Klikk for å utvide …
Forståelig! Som regel er det ikke så veldig problematisk for oss som er gravide...! :sick009
 
SiDetDu skrev:
Jeg har heldigvis ikke hatt noen humørsvingninger enda (uke 12 nå) og vi har det veldig fint sammen. Men det er rart med det likevel for jeg er liksom ikke så engasjert lenger som jeg var. Har egentlig nok med meg selv om dagen. Men prøver å huske på å være litt god mot han da, viktig at forholdet holder seg godt for tiden som skal komme, selv om det nok ikke faller seg like naturlig som det gjorde før...
Klikk for å utvide …
Ja sant? Tror mange føler det litt slik. Man blir på en måte ofte litt opptatt i sin egen lille boble tror jeg. Uten at man gjør det som en bevisst handling.
 
Personlig er jeg inne i en "kjip" periode der jeg irriterer meg grønn over min samboer. Så jeg isolerer meg fort, noe jeg vet ikke er så lurt.

Jeg ble slik sist også, likte meg best alene. Skal sies at det nå er over 10år siden så håper det ikke varer! Hehe. :D
 
Han har vært gjennom det to ganger før, han blir flinkere og flinkere for hver gang! Ikke lett og bo med ett monster til tider [emoji23] Denne gang går jeg fra latterkrampe til å hylgrine (samtidig) så han prøver så godt han kan[emoji23]

Her er det veldig lite sengekos, han tar det og ganske bra men han spør hver kveld om jeg enda er kvalm![emoji85]
 
Syns mannen var flinkere sist gang, føler han er utrolig lite forståelsesfull for at jeg er litt mer sliten enn vanlig og trenger mer hjelp.
Samtidig sliter jeg med lunta nå kjenner jeg, skal ingenting til for at jeg overreagerer på noe og han er like flink å diskutere å krangle som meg! Haha.. sist var det vell lettere også fordi det var bare oss to, men nå har vi jo en baby også.

Håper litt av dette stresset roer seg når jeg får litt av energien tilbake :)
 
Det går veldig bra :) Han er heldigvis veldig opptatt av hva som skjer både med min og babyens kropp, så han har full forståelse for at jeg er veldig trøtt og sliten. Lar meg sove på sofaen mens han tar husarbeidet :)

Jeg har heldigvis ikke hatt så mye humørsvnigninger, men har hatt noen frustrasjonsutbrudd når jeg føler han "børster vekk" bekymringene mine. Som når jeg var bekymret for delte magemuskler og han var sånn "jaja, skjer det så skjer det, pyttsann".. DA ble jeg rimelig høyrøstet. Det er tross alt ikke "barebare" for meg, og det er kun meg det går ut over, ikke ham.

Blir fint lite sengekos her også. Kvalmen er verst om kvelden, så det blir hovedsaklig en og annen helgemorgen. Ble vel én gang forrige uke..
 
På mange måter har vi det bedre enn noensinne, selv om jeg skal innrømme at sex er totalt fraværende. Har _null_ lyst :/ Men han tar det veldig pent. Kanskje det hjelper at jeg veldig gjerne vil ligge litt inntil og ha han tettere på enn vanlig? Han er superstøttende, gjør alt - lufter bikkjer, lager mat og handler og står på som en helt. <3 Jeg orker virkelig ingenting i uka. Vasker og rydder og prøver å få gått en tur med han og bikkjene i helgene, det går fint, Men i uka har jeg mer enn nok med jobb. Det skjønner han heldigvis veldig godt. #bramann
 
Vi har det fint [emoji846] blir mindre sengekos da, pga trøtthet, kvalme tidligere, og nå har jeg nettopp hatt en runde med sånn pH-ubalanse der nede [emoji85] gleder meg til det går helt over [emoji14][emoji3]
 
Tror han begynner å bli ganske sliten av å jobbe og så gå rett i oppussinga når han kommer hjem. Jeg er ikke noe særlig hjelp der [emoji85] han har vært litt gretten de siste dagene, men satser på at det går over snart!
 
Vi har det egentlig fint. Han er ikke mega interessert i det som skjer med meg og den lille, men jeg informerer alikavel og prøver å ikke bry meg om det manglende engasjementet. Han vil gjerne ha barn og det er det viktigste for meg ☺️
 
Jeg blir fort sint for ingenting, men han tar det heldigvis greit og skjønner hvorfor. Jeg ble blandt annet kjempe sur på han, for at han skrev sitt navn først på yatzy-blokken når han skulle skrive Han kunne ikke starte med seg selv tenkte jeg, og blåste dette opp.. så jadda all ære til våre kjære om dagen!
 
frk.tingeling skrev:
Jeg blir fort sint for ingenting, men han tar det heldigvis greit og skjønner hvorfor. Jeg ble blandt annet kjempe sur på han, for at han skrev sitt navn først på yatzy-blokken når han skulle skrive Han kunne ikke starte med seg selv tenkte jeg, og blåste dette opp.. så jadda all ære til våre kjære om dagen!
Klikk for å utvide …

[emoji23] stakkar mann [emoji23]
 
Her går det fint, selv om jeg sovner i det hodet treffer puta og jeg ikke orker å bidra med så mye hjemme. Har en veldig fin mann som støtter meg selv om han sikkert blir lei og irritert inni seg til tider. Jeg har hatt noen runder med hormonellautbrudd i samme liga som yatzyblokken over her, men jeg prøver å være flink til å be om unnskyldning for teit oppførsel når jeg har roet meg igjen :)
 
Jeg er veldig veldig gla for at mannen min er forståelsesfull, for jeg føler alt han gjør til og med hvordan han kjører irriterer meg... I går fortalte jeg ham at jeg ikke mente å være en dust mot ham, og han sa tilbake at jeg var veldig snill og grei, så mulig jeg bare merker det selv... Ellers kjenner jeg at jeg liker best å være alene, og blir ofte sint og lei av ingenting..

Ikke sånne ekstreme følelser, men nok til at jeg ønsker å være litt for meg selv med følelsene [emoji13]
 
Jeg biter i meg mye irritasjon, men veit selv at dette kun er hormonene som snakker, derfor er det enklere å svelg kameler. Men takker og priser for at jeg kjøpte boka "du skal bli far og har 40 uker å forberede deg". Han sier selv at " denne uken står det at det og det skjer", og dermed tar han seg ikke nær av at det blir lite sex eller at jeg ikke orker noe, og han forstår meg bedre enn jeg forstår meg selv. Så selve parforholdet er nesten sterkere føler jeg :)

Savner intimiteten, og det er kun pga kvalmen at jeg ikke orker, så sier stadig til han at dette kun er pga kvalmen, og det vil gå over :)
 
Min mann er heldigvis helt super på støtte og hjelpe og er veldig forståelsesfull. Han er god mot meg og stryker og holder rundt meg mye.

Jeg har null sexlyst, så samleie kan jeg ikke huske sist vi hadde. Prøver innimellom å bidra litt til å ta litt på han, men vil ikke at han skal røre meg på en seksuell måte for tiden. Veldig kjipt å ha det sånn, men jeg klarer ikke å tvinge meg selv heller. Heldigvis forstår han det :Heartred
 
Vi har det veldig bra. Kanskje bedre enn noen sinne. Selv om jeg er trøtt og sliten og til tider litt gretten, har han forståelse for det. Han følger med på meg og babyen og forteller meg ofte hvor stolt han er. Krysser fingrene for at det holder seg så bra!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp