Hvordan går det med dere?

Jeg trenger å komme med et lite hjertesukk her… Den første måneden var heftig, med myyyye kveldsuro og vondt i magen på mini. Det er mitt første barn, så jeg er helt uerfaren. Fant ut etterhvert at han elsker white noise, og hadde vondt i magen pga overproduksjon av melk(drakk bare den første laktoserike melka, og kom ikke ned til den fete næringsrike melka). Det tok alt for lang tid før jeg fant ut av disse tingene. Alt jeg hørte om var for lite melk, at uro er vanlig, og at han sikkert svelgte luft. Det var så ille at når jeg nå ser tilbake på ting og bilder så husker jeg nesten ikke den første måneden! Jeg har så dårlig samvittighet, uten at jeg helt vet hvorfor. Jeg skulle bare gitt så mye for å få muligheten til å gjøre den første måneden bedre…

vi er flere som har vært i samme situasjon som deg (ses kanskje ikke her på åpent forum for vi holder oss på skjult). Dette er min andre, og jeg visste ikke at overproduksjon kunne gjøre at han var dårlig i magen. Måtte finne ut av det selv. Er dessverre lite informasjon fra helsepersonell om plager de første månedene opplever jeg. Håper du klarer å nyte permisjonen din videre!
 
Hva gjorde dere for å løse problemet, @Sykepleierinnen og @Linda M ? Mye magevondt her på min novemberbebis, og det renner melk av meg…
 
Hva gjorde dere for å løse problemet, @Sykepleierinnen og @Linda M ? Mye magevondt her på min novemberbebis, og det renner melk av meg…
https://ammehjelpen.no/overproduksjon/ Her fant jeg informasjon som funket. Men husk å lese alt, og at en ikke bør gjøre så mye før mini er 6-8uker da en først må få godt etablert produksjon først. Tror risken er at en kan miste melken helt om en prøver å redusere produksjonen for tidlig.
 
  • Liker
Reactions: anc
Hva gjorde dere for å løse problemet, @Sykepleierinnen og @Linda M ? Mye magevondt her på min novemberbebis, og det renner melk av meg…

Jeg fikk også god hjelp hos ammehjelpen. Har gjort intervallamming i tre omganger, men nå har det holdt seg stabilt en stund!
 
  • Liker
Reactions: anc
Mye berg og dalbane for tiden. En tur på sykehus med lille som ikke legger godt nok på seg. Har forsovet is i magen men kjenner det stresser meg å måtte begynne å jobbe igjen allerede i starten av mars når lille ikke vil ha annet enn pupp, gulper, legger dårlig på seg. I tillegg merker nok de 3 eldste at det er noe så de er skikkelig ufordragelige med faren, og jeg må gå inn og ta over der også for å få dem til å høre etter. Samtidig så burde jeg få ammet lille mer i håp om å få opp vekten. Uff nei nå håper jeg å kunne få de 2 siste mnd med bare god vektoppgang åå lille
 
Her har tennene kommet :confused: Alt for tidlig syns jeg. Så amminga går nå mer på «Au» og slikt enn kos :hilarious: Ellers så går det veldig bra :D
 
Herregud! Det har tatt meg 8 måneder bare på å komme meg dit hvor jeg faktisk kan si «det går bra» :woot: vi visste å få baby skulle bli tøft men ingenting kunne forberedt oss på dette. Mannen har til og med sagt at han heller ville vært barnløs hvis han visste dette på forhånd :hilarious:
 
Heftige dager for tiden. Camilla legger omsider på seg, spiser og alt er godt. Men sove? Skal ihvertfall ikke sove nå. I tillegg 4 (!!!) Tenner på vei oppe samtidig. Har også 2 nede.

Jeg derimot er ett følelsesmessig vrak. Jeg og gubben er uenig i så mye, noe de 3 eldste merker, og dermed er vi inni en vond spiral. Gubben har en ganske "militant" fremtoning og tonefall ovenfor ungene når han prater, spesielt når de gjerne gjør noe de ikke får lov til, de ikke hører etter osv. Kjenner jeg er skikkelig sliten av en lang permisjon som plutselig var over hvor jeg var bekymret for vekt og mye frem og tilbake med leger, kontroller, osv. Nå skal jeg jobbe, ts meg av hus, unger samtidig som jeg og gubben ikke fungerer sammen for tiden. Mannen velger "letteste" utvei - div han velger f.eks å legge Camilla fordi han lettere får til å legge henne siden hun er så liten ennå, mens de 3 andre bare tuller, tøyser osv når gubben legger dem. Så da lar han meg ta den kampen. Er så mye og jeg er så utrolig sliten. Eldste på 7.5 år er også der at han "klikker" i vinkel for den minste ting ovenfor gubben. Gubben kan be han gå og pusse tennene og eldste kan stå og slå etter gubben for han vil gjerne noe annet akkurat da.
Legen mener jeg bare må bite tennene sammen, er jo travelt å ha barn. Og det er travelt å ha barn, men når vi foreldre ikke fungerer sammen, vi river og sliter hver vår vei istedenfor i samme retning. Gubben legger all skyld på meg når jeg påpeker ting. Selvsagt "klikker" eldste på gubben pga meg, ifølge gubben. De 3 eldste vil ikke legge seg greit når gubben legger dem fordi det er jo min feil de bare tuller og tøyser.

Jeg er så sliten og lei. Jeg har bedt han flytte slik at jeg får samle tanker og finne ut hva jeg vil. Hva vi vil. Nei det vil han da ikke, hvorfor skal han flytte? For han vil ikke separeres. For tiden låner vi foreldre mine sitt hus, så føler ikke at det er logisk at jeg skal pakke og flytte heller.
 
Heftige dager for tiden. Camilla legger omsider på seg, spiser og alt er godt. Men sove? Skal ihvertfall ikke sove nå. I tillegg 4 (!!!) Tenner på vei oppe samtidig. Har også 2 nede.

Jeg derimot er ett følelsesmessig vrak. Jeg og gubben er uenig i så mye, noe de 3 eldste merker, og dermed er vi inni en vond spiral. Gubben har en ganske "militant" fremtoning og tonefall ovenfor ungene når han prater, spesielt når de gjerne gjør noe de ikke får lov til, de ikke hører etter osv. Kjenner jeg er skikkelig sliten av en lang permisjon som plutselig var over hvor jeg var bekymret for vekt og mye frem og tilbake med leger, kontroller, osv. Nå skal jeg jobbe, ts meg av hus, unger samtidig som jeg og gubben ikke fungerer sammen for tiden. Mannen velger "letteste" utvei - div han velger f.eks å legge Camilla fordi han lettere får til å legge henne siden hun er så liten ennå, mens de 3 andre bare tuller, tøyser osv når gubben legger dem. Så da lar han meg ta den kampen. Er så mye og jeg er så utrolig sliten. Eldste på 7.5 år er også der at han "klikker" i vinkel for den minste ting ovenfor gubben. Gubben kan be han gå og pusse tennene og eldste kan stå og slå etter gubben for han vil gjerne noe annet akkurat da.
Legen mener jeg bare må bite tennene sammen, er jo travelt å ha barn. Og det er travelt å ha barn, men når vi foreldre ikke fungerer sammen, vi river og sliter hver vår vei istedenfor i samme retning. Gubben legger all skyld på meg når jeg påpeker ting. Selvsagt "klikker" eldste på gubben pga meg, ifølge gubben. De 3 eldste vil ikke legge seg greit når gubben legger dem fordi det er jo min feil de bare tuller og tøyser.

Jeg er så sliten og lei. Jeg har bedt han flytte slik at jeg får samle tanker og finne ut hva jeg vil. Hva vi vil. Nei det vil han da ikke, hvorfor skal han flytte? For han vil ikke separeres. For tiden låner vi foreldre mine sitt hus, så føler ikke at det er logisk at jeg skal pakke og flytte heller.

Jeg kjenner jeg begynner å bli skikkelig irritert på legen din. Kanskje du bør smøre ekstra tykt på neste gang du prater med han. Kanskje du kan snakke med en annen lege? Syns du har hatt det utrolig tøft og nå skal du jobbe i tillegg. Jeg syns det er brutalt og typisk bagatellisering av en som ikke aner hvordan det er.
 
Back
Topp