Jeg er superlei meg i dag. Dette er siste svangerskap da det er så vanskelig for meg å bli gravid og bære frem et foster. Kroppen min vil bare ikke det. Vi ønsket oss så inderlig en jente siden vi har gutter. Men på ultralyden sa de i dag at det var en gutt. Så nå tusler jeg rundt hjemme med rødsprengt øyner, låser meg inn på do av og til og gråter.. så tørker jeg tårene på nytt, og prøver å renske stemmen så ingen barn hører hvor utrolig lei meg jeg er. I dag vil jeg bare låse meg inn på et mørkt rom og gråte til jeg sovner..
Jeg regner med jeg blir glad tilslutt. men det skjer kanskje ikke før lenge etter den er født..
jeg veksler mellom å være lei meg for at set er gutt og å være lei meg for at jeg er lei meg. En skal liksom ikke bry seg om kjønn sier samfunnet
Sender hjerteklem til deg
Kan ikke styre følelsene selv om en sku ønsket det. Jg forstår deg, har selv ønsket mg jente for har gutter og dette er siste svangerskapet, men har ikke turd å håpe at det ble jente. Har ikke så mye annet godt og si en at det går nok over når babyen er født, og en blir like glad i barnet uansett når barnet først kommer. Men river nok ekstra når det er siste sjangsen for og få oppleve begge kjønn 
jg syntes du er tøff som sitter ord på så ærlige følelser. Luft tankene dine når du trenger det, så håper jg du har en støttende mann/venninner som du kan snakke med når du trenger det for sånn som du beskriver det så trenger du det. Så håper jg ikke det varer så lenge, at du snart kan føle glede. Ta vare på deg selv, kjøp favoritt sjokoladen din og prøv å muntre deg selv opp
