Hvordan går det med dere..

[Lykkeliten32]

Hvordan går det med dere om dagene? Er dere i arbeid? Har dere andre barn hjemme? Trives dere som gravid? Tenker litt sånn generelt hvordan dagene er og hvordan dere kommende mammaer har det

Jg jobber litt hjemme og er litt på jobb, samme med samboer. Er glad jeg får stimulert litt av det sosiale livet på arbeid. (Følger alle smitteråd) Har 2 gutter som er hjemme, bruker mye tid på lekser, mekling og baking. Syntes ofte det blir lange like dager, men det er vi vell mange om å syntes. Er ikke skilsmisse her enda, men fy søren det er en overgang å trakke oppå hverandre som familie dagen lang Magen vokser og det gjør forøvrig resten av kroppen og

 

[wendyailin]

Jeg er sykemeldt med vond rygg og begynnende bekkenløsning, hjemme med ei på 2,5. Mannen jobber fullt. For tiden er vi stasjonert hos mine foreldre i ukedagene pga avstanden, mannen kan ikke pendle når han jobber der og jeg kan ikke være alene med datteren vår hele døgnet. Syns dagene går så sakte..! Håper akkurat det blir litt bedre når vi kommer oss hjem og mini får starta i barnehagen. Magen vokser men jeg fyker ikke opp i vekt på samme måte som sist svangerskap så det er jeg fornøyd med. Kan jo endre seg selvsagt..

 

[isks90]

Jeg er 100% sykemeldt pga bekkenet. Dagene er enormt lange. Trives ikke spesielt godt som gravid, det har jeg aldri gjort. Har vært hjemme med både mann og to barn. Minste (snart 6 år) skal i bhg til uka. Eldste vet vi ikke noe om ang skole enda..

 

[Hysalot]

Jeg trives godt som gravid, føler det har fylt meg med mer ro og glede for hva som skal komme. Det jeg ikke trives med er humørsvingningene og den påfølgende følelsen av å være mer sårbar og bli lettere påvirket av ting som skjer rundt meg. Dette har blitt mer og mer ett tema nå som at bekken og rygg gjør mer vondt, og at jeg trenger mer tilrettelegging. Jeg har til nå jobbet 100% på bolig med utviklingshemmede, og har i to omganger bedt om tilrettelegging. Alt vi har avtalt varer en uke, så er det glemt. Jeg føler meg ikke sett, og det går utover min mestringsfølelse akkurat nå. Så til uka skal jeg gå ned litt, og sykmelde meg 50 %. Har heldigvis gode kollegaer som backer meg opp, men de har jo lite med bemanningen å gjøre. Nå er det nok av å jobbe i underbemannet drift!

 

[Tufso86]

Koselig tråd
Jeg har nå blitt 100% sykemeldt etter samtale med jordmor. Har både bekkensmerter, samt at jeg jobber i bhg og føler meg veldig utsatt for smitte. Skal ha en del ekstra oppfølging fremover, så da ble vi enige om at det var best om jeg ikke ble utsatt for unødvendig smitte. Er ikke kjemperedd for å bli coronasmittet, men kun en vanlig forkjølelse kan gjøre at jeg ikke slipper inn på KK for eksempel nå når det er så strengt. Så jeg er veldig glad for at jordmor og lege var enige. Hadde nok uansett ikke holdt ut lenger i og med at bekkenet tåler lite aktivitet og bare blir værre.

Mannen han hjemmekontor, og begge ungene hjemmeskole. Yngste skal på skolen 27 april, og det tror jeg blir godt for han. Eldste går i 5 og skal ikke enda, men hun har mye kontakt med venner på tlf o.l. Det har jo ikke yngste.

Ellers er formen grei, men jeg kjenner veldig godt at jeg er gravid og har aldri vært så glad i den følelsen. Det er koselig ja, men jeg føler meg anpusten, tung, og orker så lite. Så gleder meg til babyen er født og jeg kan føle meg som meg selv igjen. Men koser meg med spark, voksende mage og bevegelser

 

[ToTilPåVei]

Det går greit. Føler meg egentlig veldig lite gravid om dagen. Ingen symptomer, og magen vokser bare såvidt. Kjenner heller ikke liv enda. Men er bare 17+0 (Pluss morkaka foran) så kommer snart Skal til ul neste uke, det gleder jeg meg til!

ellers har jeg hjemmekontor. Er lærer. Har også to barn hjemme, ei skolejente og ei barnehagejente. Begge begynner nå i uke 17/18. De (og jeg) gleder oss. Er elllers skeptisk til å gå tilbake på jobb, er lærer i 1. klasse. Føler det er lite informasjon gitt til gravide on situasjonen, men har ingen plager som tilsier at jeg skulle sykemeldt meg. Blir bare pga bekymring, og vet ikke helt hva jeg syns om det. Skal rådføre meg med lege neste uke.

 

[Cinderella89]

Her har dagene vært relativt travle. To barn med hjemmeskole, vi har vært mye ute på tur og hatt mye kvalitetstid, mannen er borte på jobb hele uka og jeg har hatt flexitid på jobb. Jobber i barnehage så har pusset opp, ryddet og vasket ned. Vi har vært inndelt i små grupper, og det har vært så godt å være litt sosial.
Jeg har fått bekkenløsning men prøver å ikke la det hindre meg for mye, har ellers ingen svangerskaps plager og har bare fått en liten babybump som kan mistolkes som litt for mye påskegodt så jeg føler meg ikke spesielt gravid.
Uka som kommer er det "ordentlig" oppstart på jobb igjen og jeg gleder meg til mer normalitet i hverdagen.

 

[Helenemor]

Begynner å bli relativt sliten nå, er 100% sykemeldt av sammensatte årsaker, men jeg er jo også hjemme med storebror på 3,5. Mannen jobber fullt. Merker bekkenet godt nå, for å si det sånn! Magen har vokst sinnssykt fort denne gangen, så lille frøkna har god plass inni der Kjenner bevegelser nå og da, har morkaka foran, så det tar jo av litt for sparkene. Jeg ser an førstkommende uka før jeg eventuelt sender lille i barnehagen. Utfordringen er at jeg helst vil ha han hjemme av sikkerhetsmessige årsaker, men jeg vet ikke hvor mye mer kroppen min tåler, så vi får se.. Må ta litt hensyn til seg selv oppi alt sammen

 

[Somuch]

Jeg har tatt på meg en liten ekstrajobb noen uker da jeg er permittert fra de to andre jobbene mine.
Men jeg sliter så mye med hodepine at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre...

 

[Katta]

Jeg har vært sykmeldt siden slutten av februar på grunn av kvalme, slitenhet og problemer med å sove. Var først 100% sykmeldt i 3 uker, men når det ble hjemmeskole måtte jeg inn og ta den ene klassen min, skolen klarte ikke å skaffe vikar. Så har jobbet 40% siden 16 mars. Mannen har hatt hjemmekontor, og ungene på 1 og 4 har hatt hjemmebarnehage. Det har vært ganske tøft, jeg har ikke vært i form i det hele tatt , og det har blitt ekstremt mye på mannen.

Jeg trives ikke som gravid denne gangen, men det skyldes primært dårlig form og alt som skjer rundt oss. Tror jeg hadde hatt det bedre uten korona for å si det sånn. Har hatt mye dårlig samvittighet ovenfor babyen fordi jeg ikke kjenner noen glede over graviditeten, det er veldig kontrast til forrige graviditet for to år siden. Tidlig ultralyd ble avlyst pga korona ,så har liksom ikke fått sett det lille mennesket heller.

Håper på lysere dager fremover, skal på OUL om 11 dager, ungene skal i barnehagen, det er fint vær ,og jeg håper jeg både blir bedre men også får unna mye jobb. Har et enormt etterslep. Har begynt med postafen nå, og selv om jeg blir sykt trøtt av de tar de mye av kvalmen ,så det er skikkelig godt.

 

[LittleHunt]

Jeg trives som gravid men mistrives pga situasjonen vi er i. Jeg skulle liksom ikke gjøre dette alene. Men sånn er vel livet noen ganger. Jeg er veldig takknemlig for å være trygg oppi det hele uansett da. Når jeg tenker på hvordan det er rundt i verden nå stikker det litt i hjertet for at jeg sitter her og syns det er kjipt å være alene med den gaven det faktisk er å være gravid.

Også tenker jeg innimellom på at jeg håper det ikke skjer noe med den lille ettersom han eller hun blir født i en vanskelig tid.

Ellers gleder jeg meg til ultralyd og har stooore planer om retailtherapy etterpå. Blir høyt fokus på babygreier og å gjøre verandaen ypperlig i sommer. Siden... ja... vi mest sannsynlig blir der i sommer

Jeg har fantastiske negler for tiden. Resten av meg minner mer og mer om en badeball dog

 

[B.I_84❤️]

Jeg ble 100% sykemeldt for 3-4 uker siden,og blir nok det ut svangerskapet. Grunnet premature rier i begge tidligere svangerskap.kjenner jeg er sliten,trøtt,får ikke sove,1000 tanker,andpusten,tung og føler meg ikke vel i egen kropp akkurat nå mye klaging sikkert,men jeg er jo såklart kjempeglad for at jeg skal få en liten prinsesse til <3 som jeg sa til jordmor: vi mødre får den vanskeligste jobben,men også den koseligste mannen jobber fult,og 12 åringen og 14 åringen fortsetter med hjemmeskole!
Ellerskoser vi oss med innkjøp av babyting

 

[MinCariño]

Jeg synes det er skikkelig fint å være gravid når alt er i orden.. men til nå har det vært mye blødninger, små vondt, mange bekymringer, all oppfølging alene. Det er ikke noe kjekt. Jeg har hatt diagnosen truende abort frem til uke 13. Så var 100%sykemeldt til da. Er 17 uker nå Jeg har hjemmekontor nå og fått beskjed om at jeg ikke skal på jobb igjen. Så blir sykemeldt om ikke jobben kan tilrettelegge for hjemmekontor over lengre tid. Fine med corona og hjemmekontor er at jeg er mer rolig, mindre stresset, mindre tidspress og dermed får baby bedre vekstforhold. Det er jeg glad for
Dagene går fort igrunn, for jeg må jobbe, ta meg av en 4 åring og skolebarn. Mannen er på jobb.

 

[Rugrat]

Her er formen overraskende fin! Er kronisk syk og ufør, og vi var overbevist om at dette blir et tøft svangerskap. Til vår forbauselse har ting gått over all forventning. Jeg har mindre vondt og mer energi nå enn på 10 år. Går turer i skogen og nyter hverdagen på en helt annen måte enn på lenge. Merker bekkenet den siste uken, og klarer av den grunn ikke de lengste turene, men jeg er fortsatt lykkelig over en fungerende kropp, i forhold til før. For litt over et år siden sluttet jeg på meeengder med medisiner, med baby i tankene. Jeg er så stolt over hva kroppen min får til!! De siste 8 årene har livet bestått i soving, smerteplaster++, operasjoner og rehabiliteringssentere. Nå faller livet på plass litt og litt, og med baby på vei. Jeg trodde aldri jeg skulle få flere barn. Jeg føler meg heldig <3
Som familie fungerer vi fint. Tenåringen i huset mener at hjemmeskole = fri, så har daglige diskusjoner der, ellers funker det greit. Jeg nyter våren og svangerskapet, og har heldigvis god øving på karantene, merker ikke store forskjellen
Ja, dette ble utleverende og skrytete, men det får gå

 

[MiniMandt]

Jeg er lykkelig og takknemlig.
Takknemlig for at alt er bra i magen og at jeg nærmer meg min neste milepæl som er 20 uker. Har før mistet i uke 18 og 15.
Takknemlig for at mine barn, samboer, nærmeste familie og venner er friske og har det bra.
Takknemlig for at jeg har en sjef og sykehus som gjør alt for at vi skal ha det bra igjennom denne perioden.
Lykkelig for at lyse tider og sommeren er på vei.


I den situasjonen man er i nå, må man rett og slett bare se på det positive i hverdagen og gjøre det beste ut av det uansett. Nyte at livet er i forandring til det bedre. <3

 

[Vela❤️]

Har det ganske så bra er hjemmeværende og har datteren min på ett år hjemme fra barnehagen. Vi har kost oss masse disse ukene og nyter spesielt det fine været om dagen gru/gleder meg Til OUL om 8 dager. Har vært på en ul hvor alt var bra, men blir godt å få det bekreftet neste uke. Gleder meg til å være ferdig med å være gravid, det er virkelig ikke noe for meg. Alt blir så tungt og jeg trives ikke så godt i egen kropp. Har ganske hissig revmatisme uten immundempende medisiner som truer hele tiden og kan gjøre meg helt satt ut i flere uker av gangen, heldigvis har jeg ikke hatt noen plager hittil i svangerskapet (18+2). Teller ned dagene til september da livet og familien blir komplett

 

[Kalinnea]

Jeg har så lette svangerskap sammenlignet med mange andre, så jeg skal ikke klage for mye. Men jeg har begynt å få så vondt øverst i setemusklene, så det begynner å bli temmelig plagsomt. Men ellers er det morsomt å se hvordan magen vokser, den er like stor nå (20+1) som da jeg var 28 uker på vei sist

Utenom at vi føler oss litt ensomme her for tiden, går livet som vanlig. Jeg sluttet i jobben min som butikksjef i fjor for å gå hjemme med datteren min, som nettopp ble 18 mnd, så vi merker ikke noe til stengte barnehager. Det er så deilig at været har begynt å være bra, så vi kan gå noen turer igjennom nabolaget sammen, mens mannen er på jobb. Jenta mi bruker gjerne 40 minutter på en tur som tar meg 15 minutter alene, og det tempoet passer hofta mi ypperlig for tiden

 

[Nordlys2018]

Puhh, jeg blir så hormonell nå om dagene! Slo armen min og følte at hele verden var i mot meg. Gikk helt i kjelleren for noen minutter Så satt vi og så et program om gatehunder i Romania, herrejesus, hikstegråt verre enn verst.
Her jeg bor er det veldig kultur for dyreparker, så det er stor ståhei om at det nå "endelig" er åpnet dyreparker i alle landets hjørner. Jeg er som ei kruttønne og må skifte kanal hver gang jeg ser en reporter som står og jubler for at nå kan folk ENDELIG gå i dyreparkene. Ja hurra a gitt, endelig kan menneskene som har måttet sitte i "grusom isolasjon" komme og se på dyr i isolasjon mens de smiler og ler... Jeg blir så forbanna på vegne av den isbjørnen som ser helt avmagra og jævlig ut, den tigeren som har laget seg sirkeltråkk i innhegninga si (som forøvrig er støttet av WWF) og løvene som ligger på flisgulv bak vinduer som små barn hamrer på

For ikke å snakke om når samboeren min alltid skal ha noe fra meg når jeg er på do. Altså, er det mulig å vente noen minutter før man kauker om blablabla?

Før jeg ser ned på hunden min med store runde øyne og jeg må gråte av all den kjærligheten jeg har i hjertet mitt

Pregnancy... Rollercoaster

 

[Kmor85]

Her er ting ganske bra. Minsten er endelig i barnehage etter å ha klatret vegger i noen uker, jeg har begynt fullt i jobb og jobber litt hjemmefra og litt i jobb. Blir ekstremt sliten i perioder, men går seg liksom til. Skal prøve fullt i noen uker og se hvordan det går, så får vi se når denne hjemmekontorperioden er over... drømmer sykt mye rart om natta! Så sover i blant veldig dårlig men ellers er kroppen mye bedre og har begynt å trene igjen! Så håper dette fortsetter en god stund til...

 

[MinCariño]

Jeg er superlei meg i dag. Dette er siste svangerskap da det er så vanskelig for meg å bli gravid og bære frem et foster. Kroppen min vil bare ikke det. Vi ønsket oss så inderlig en jente siden vi har gutter. Men på ultralyden sa de i dag at det var en gutt. Så nå tusler jeg rundt hjemme med rødsprengt øyner, låser meg inn på do av og til og gråter.. så tørker jeg tårene på nytt, og prøver å renske stemmen så ingen barn hører hvor utrolig lei meg jeg er. I dag vil jeg bare låse meg inn på et mørkt rom og gråte til jeg sovner..
Jeg regner med jeg blir glad tilslutt. men det skjer kanskje ikke før lenge etter den er født..
jeg veksler mellom å være lei meg for at set er gutt og å være lei meg for at jeg er lei meg. En skal liksom ikke bry seg om kjønn sier samfunnet