Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Er førstegangs. Ammingen har gått strålende fra begynnelsen av. Litt sår de første dagene selvsagt, men ellers greit. Han er utrolig snill, og sover godt.
Jeg ble klippet, så jeg har ganske vondt når jeg sitter og går enda, 9 dager etter. Har muligens noe med at noen av stingene har gått opp.. :-/
Ellers så er vi også ut og inn av sykehuset pga. gulsotbehandling. Litt kjedelig, men det går jo greit.
Ja det er det da.Høres nesten ut som megEn uke siden fødsel her. Jeg ble også klippet og fikk noen rifter, så hele underlivet føles som ett stort blåmerke. Mistet også ganske mye blod, så må ta sprøyter med blodfortynnende medisin hver dag i 10 dager. Vi er også inn og ut av sykehuset pga. gulsott. Håper verdiene synker etter hvert sånn at han kan bli kvitt det
Men livet som mor er helt fantastisk, selv om en kanskje ikke får all søvnen en burde, så er det verdt det![]()
Er på 4. døgnet og sammenligner alt med førstemann. Jeg syns alt er bedre enn med henne, men smertene fra brystene og etterriene er mye værre denne gangen. Har også en ganske øm livmor, så den må jeg passe på
Underlivet var egentlig såpass bra at jeg ikke merket noe da jeg gikk (!!) fra føden og opp på barsel 2 timer etter fødsel. Eneste plagene der nede er at det svir litt fra stingene og at jeg blir sår av bindet. Blødningen er så godt som stoppet, men kommer litt hver gang jeg ammer. Den var bare rikelig første døgnet egentlig.
Amminga har vært et helvete dag 2. og 3., men er bare "normalt" vondt i dag for å være så tidlig tenker jeg. Blir det såpass mye bedre dag for dag, så er nok amminga på plass innen en ukes tid. Enn så lenge får han litt mme i kopp - både for å spe på en litt treig start på melka mi, men også for å gi noen veldig slitne pupper fred.
Storesøster er veldig stolt, og takler dette veldig fint. Vi prøver å inkludere henne i stell og kos, men hun er en litt vilter 2 åring så vi må vokte oss veldig for plutselige bevegelser fra henne. Vi er nok litt ekstra overbærende med henne disse første dagene, og tillater litt fakter (feks så vil hun også ha mme hvis han får fra kopp, sitte på fanget og bli matet fra koppen. Lager bare dobbel dose og lar hun få - det er jo bare mme). Hun er ikke slik når jeg ammer, takk og pris!

Fødte i uke 39+0 og lille er straks en måned.. Ble klippet og hadde en lang fødsel så først nå den siste uken jeg har begynt å føle meg noe normal nedentil. Stingene har vært vonde. Lille er bare snill, sier i fra når henne er sulten osv. Ammingen har ikke gått min vei, så vi har en flaskebaby i hus. Noe som er litt trist (siden jeg ville gjerne amme, men fikk ikke noe melk) men også litt deilig for da kan samboer også få gleden av å stå opp om natten å mate![]()
Høres helt ut som meg etter min første. Følte det løsna veldig etter tre uker. Ammingen gikk seg til først etter to måneder. Allerede da lille var ti måneder og sov gjennom natta for første gang, begynte jeg å få lyst på nr toFørstegangs (kanskje sistegangs haha..) Fødte uke 41. Lillejenta er 15 dager i dag, hun vokser og virker tilfreds <3 Synes det har vært både og. Fantastisk med gullet mitt, hun er bare nydelig! Men fødselen var jævlig(knyter seg fortsatt i magen av p tenke på det,blir bare trist), dagene etter var forferdelig, og har vært vanskelig å skulle ha så vondt nedentil og i puppa og være så sliten i tillegggrein hver gang jeg måtte legge henne til venstre bryst:/ de siste dagene har jeg merket mindre til stinga (måtte klippe), og puppa er bedre. Fortsatt litt sårt i v. Pupp, men ser at det går riktige veien
![]()
Baby er 4 dager idag og det går over all forventning!! Vi har taket på ammingen foreløpig, selv om det er mye spreng. Det er svært lite skrik og lillesøster virker veldig tilfredsjeg har ikke merket noe ubehag av fødselen etter 2 døgnet. Slapp billig unna med 0 sting, så det har ikke gjort noe vondt å tisse eller noe denne gangen, trenger bare truseinnlegg nå da det ikke er noe blod lenger heller. føles nesten ikke som jeg har født og selv om man vil unngå smerter og sånt så er det nesten litt vemodig syns jeg, at det føles som alt liksom er ferdig nå
Det eneste jeg sliter med er forferdelig dårlig samvittighet ovenfor storesøster. Hun er veldig glad for lillesøster og vil gjerne kose og holde og leke med henne hele tiden, men hun virker som å være sur på meg og trasser meg hele tiden, bare pappa er bra nok. Jeg føler jeg ikke strekker til og ikke klarer å gi henne oppmerksomheten hun vil ha, selv om jeg HELE tiden prøver å inkludere henne og leke med henne med en gang jeg har ledige hender. Jeg får for eksempel ikke lov å lese bok til henne i senga lengre, det må pappa gjøre, og dette er en av stundene jeg setter veldig stor pris på og det er sinnsykt sårt for meg at jeg ikke får den lenger. Hjelper ikke akkurat på med barseltårer og en grei del hormoner om dagen da for å si det sånnhåper det går over:/