Hvordan forteller dere foreldre?

[Makr]

Jeg vil gjerne fortelle min mor om graviditeten, men jeg vet ikke hvordan hun vil reagere og det stresser meg. Hun har en tendens til å komme med upassende kommentarer eller meninger hun kunne holdt for seg selv om hun blir sjokkert eller noe stresser henne. Det er nemlig ikke den beste timingen å få dette barnet på da jeg mister jobben til nyttår, og det vet jeg vil stresse min mor. Jeg vet hun vil bli glad etterhvert, men jeg aner egentlig ikke hvordan jeg skal fortelle henne det. Noen tips?

 

[VictoriaH]

Fortalt mamma allerede og svigerforeldrene, de ble bare glad og vet hva vi har vært gjennom med prøverør. Pappa og mine besteforeldre derimot blir nok litt annerledes enn mamma.

Med pappa tenker jeg bare si det rett ut at etter 2,5 års prøving fikk vi endelig positiv test etter 4 forsøk med ICSI og spille litt på samvittigheten hans. Han kan nok ikke bli krass på det Men med stemoren min gjelder det å ha klare svar på ting som utdanning, jobb, bosted osv. Ting hun nok mener vi ikke har i orden.

Foreldrene til pappa blir bare bekymret. Glad, men bekymret for at vi er unge. Men tok heldigvis en prat med henne i august og fortalte hvordan ståan var (blir litt vanskelig for deg kanskje). Så tror nok jeg bare viser ultralydbildet og sier det rett ut

Bestemoren min er en helt annen historie.. Aner ikke hvordan hun skal reagere. Enten blir hun bare skikkelig rar (synd når vi må bo i huset hennes fra torsdag til søndag), litt krass (mht utdanning og hus) eller overraskende glad/rørt.

Kortet mitt blir med andre ord å spille på følelser

 

[Makr]

Fortalt mamma allerede og svigerforeldrene, de ble bare glad og vet hva vi har vært gjennom med prøverør. Pappa og mine besteforeldre derimot blir nok litt annerledes enn mamma.

Med pappa tenker jeg bare si det rett ut at etter 2,5 års prøving fikk vi endelig positiv test etter 4 forsøk med ICSI og spille litt på samvittigheten hans. Han kan nok ikke bli krass på det Men med stemoren min gjelder det å ha klare svar på ting som utdanning, jobb, bosted osv. Ting hun nok mener vi ikke har i orden.

Foreldrene til pappa blir bare bekymret. Glad, men bekymret for at vi er unge. Men tok heldigvis en prat med henne i august og fortalte hvordan ståan var (blir litt vanskelig for deg kanskje). Så tror nok jeg bare viser ultralydbildet og sier det rett ut

Bestemoren min er en helt annen historie.. Aner ikke hvordan hun skal reagere. Enten blir hun bare skikkelig rar (synd når vi må bo i huset hennes fra torsdag til søndag), litt krass (mht utdanning og hus) eller overraskende glad/rørt.

Kortet mitt blir med andre ord å spille på følelser

Gratulerer så mye til deg Unner deg virkelig det det etter så lang prøving
Tusen takk for tips. Er så dumt at det skal være vanskelig å fortelle enkelte familiemedlemmer. Jeg vil jo bare at de skal glede seg sammen med oss. Vet ikke om jeg klarer å fortelle det face to face en gang. Kanskje jeg bare må skrive et brev

 

[ims]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver, dessverre. Men så tenker jeg at jeg bare får gjøre det beste ut av det og satse på at hun tar det fint. Vet jo hun gjør det, men sånn første reaksjon Man vil jo at alle skal glede seg sammen med deg når det gjelder noe så stort i livet - og spesielt sine nærmeste.

Planen min er å finne et søtt/morsomt barnebilde av både meg og han og ramme inn med en tekst som passer. F.eks: «I august 2018 får dere møte en helt ny miks av disse to småtrollene!» Hehe, eller noe lignende.

 

[Makr]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver, dessverre. Men så tenker jeg at jeg bare får gjøre det beste ut av det og satse på at hun tar det fint. Vet jo hun gjør det, men sånn første reaksjon Man vil jo at alle skal glede seg sammen med deg når det gjelder noe så stort i livet - og spesielt sine nærmeste.

Planen min er å finne et søtt/morsomt barnebilde av både meg og han og ramme inn med en tekst som passer. F.eks: «I august 2018 får dere møte en helt ny miks av disse to småtrollene!» Hehe, eller noe lignende.

Så god idé

 

[trutmunn]

Gruer meg som en gal da situasjonen er helt anderledes denne gang enn sist jeg gikk gravid. Men et barn er jo en velsignelse uavhengig situasjon for meg

 

[nøttelitenitreet]

Jeg har kjøpt to par bittesmå sokker. Tenkte å pakke de inn, og så får mamma og svigers hver sine med en lapp om at de må passe på frem til august.
Tror de får de på julaften, det virker så koselig å gi en slik beskjed da.
Regner med at de alle blir overrasket, vi skulle jo egentlig ikke ha flere, så vi.

 

[Bompijenta]

Vi skal fortelle det under julemiddagen

Bare plumpe ut med det, og se reaksjonen spre seg over bordet

Tror ingen forventer det så det skal bli morro!


Ellers tenker jeg man skal rett og slett drite i andre sine kommentarer, tanker og meninger. Så lenge man er lykkelig for å være gravid selv, så kan andre ta seg en bolle. Ting ordner seg og det er viktig å glede seg over spira!