Hvordan fortalte du pappaen at du var gravid?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Tone
  • Opprettet Opprettet
Jeg ropte på han og sa, er det ikke en supersvak strek der? Så kom han og mente det var det. Vi ble spent på å teste igjen [emoji4]
 
Vi testet sammen, men syns hele testinga var litt festlig.
Var vel søndagen vi hadde kjørt hjem fra hytta at jeg satt med pute rundt magen for å dempe da veien var så humpete at puppene gjorde vondt. Så når vi kom hjem var jeg utrolig trøtt og sliten. Mandag gikk vi å la oss tidlig, men jeg ble våken igjen rundt 01 og var så sulten. Så vi spiste begge to og. Når jeg skulle legge meg igjen var jeg så varm rundt magen og ryggen, lå med tynt teppe over meg, men iskald på beina så hadde ullsokker i tillegg.
Da begynte vi å tenke hva hvis jeg er gravid! Og vi snakket om det lenge, så sier samboer at hvis dette ikke stemmer kommer han til å bli lei seg. Så sa til han at jeg har én test liggende, og nå er det lenge siden jeg har tissa så vi kan jo bare teste.
Jeg tissa i kopp, samboer hadde lest pakken fra punkt til prikke og telte de riktige sekundene for hvor lenge pinnen skulle være i så la vi pinnen til sides og han hadde timer på nøyaktig 5 min.
Så tok jeg opp testen et sekund, forventet negativ så ropte ut at jaja den var negativ før jeg kastet den i vasken. Men i det jeg gjorde det så ble jeg brått usikker og tok den opp igjen. Skimtet en svak strek. Vi har vært prøvere i et år og jeg har aldri fått svak strek før. Tårene spratt på meg og jeg fikk min vanlige høye lyse gråte stemme. Samboer trodde jeg tulla, men han så streken han og. Så begynte han å gråte. Så ble han sittende i 30 min og lese pakningsvedlegget om igjen og om igjen
Kl 9 morgenen etter med kun en times søvn løp han ut døra for å kjøpe flere tester og kom hjem med en hel pose. Det ble mange positive tester den morgenen. Samt en ukesindikator som viste 1-2 uker ❤
 
Det hørtes ikke helt sunt ut det der. Jeg har aldri opplevd mannen sin oppførsel som iskald, gjennom 13 år. Det der burde han jobbe med. Blir bekymret når jeg leser slikt.
Godt det går bedre nå.

Ja, jeg vet. Han har nok mye han burde jobbe med.
 
Han er så sinnsykt opphengt i snapchat, og hørte ikke etter denne gangen heller når jeg spurte om han kunne ta litt pause.
Så eg sendte han like gjerne en snap meg bilde av han og info om at han kom til å få en forsinka bursdagsgave..
Han senka telefonen saaaaakte og såg på meg og sa "hæ?".
Ba han så telle mnd.
Da kom det et "hæh?!"
Så et smil, og en latter. Fornøyd kar:)
 
Vi hadde planlagt å teste onsdagen før blodprøven men jeg feiget ut, og ville heller vente til neste dag. Torsdagen våknet jeg til blødning og vekte mannen med å si at mensen var kommet så her var det ikke noe vits. Dro å tok blodprøve, klinikken brukte sin tid på å ringe. Kl 14:59 fikk jeg melding av mannen om ikke blodprøvesvaret hadde kommet. Jeg fikk telefon fra klinikken kl 15:02 med svar om at jeg var faktisk gravid. La på telefonen og ringte mannen med en gang og sa at han skulle bli pappa. Sa selv at han aldri hadde tvilt[emoji173]️ Han har fra den dagen vært overlykkelig, passer på meg og planlegger oppussing av soverom osv.
 
Det der han gjorde mot deg var ikke barnslig. Der var ondskapsfullt og slemt. Ansvarsfraskrivelse på høyt nivå.
Jeg vet :/ Har vært mye av den slags :/ om jeg fortalte alt så hadde dere sikkert lurt på hvorfor jeg fortsatt er sammen med han. Men sånn er nå det.
Men han lærer heldigvis som regel av sine feil.
 
Vi har nettopp flyttet inn i nytt hus, med flere ledige rom som vi ikke helt har funnet ut hvordan vi skulle benytte.
Jeg tok han med inn på det ene rommet, og spurte han hva han tenkte om at vi gikk bort fra de planene vi hadde, og bare fikk satt inn en barneseng!
Han svarte litt forvirret: "Men da kommer jo folk til å skjønne at vi prøver da? Kan vi ikke vente litt med det?"
Da svarte jeg: "Jo vi må vel ikke gjøre det med en gang, men kan være greit å ha det klart før babyen kommer om 8 måneder da"
Han sa "Tuller du?!?!", ble sjokkert, glad og tok omkring meg en lang stund før plutselig alle bekymringene slo han på en gang (er vårt første)! Da skulle han babysikre trappa, finne faddere og bestemme navn i løpet av 5 minutter plutselig, og var kjempebekymret for at han ikke hadde dette klart allerede! :smiley-ashamed004:Heartred
 
Tok på kommende storesøster en body der det stod "Big sis' 18". [emoji85] Han bare "hva? Tuller du [emoji15].. ååååå så bra!" [emoji23][emoji173]️
 
Pakka inn testen i to bodier og kasta det bort til han på sofaen. Han bare "æææh, er det helt sikkert?" Tok ut testen og viste han "så bra. Kult". Lettere sjokka tror jeg [emoji14] i etterkant har han knapt prata om anna, og han har tegna opp barnerommet osv [emoji14]
 
Jeg stod opp før han og tok test. Jeg la den oppå en hylle på badet, så 6åringen ikke skulle finne den. Så når han gikk på badet fulgte jeg etter han og tok ned testen og ga han den. "Er den positiv?" spurte han med en stort smil <3
 
Back
Topp