Hvordan føles det ?

[Mammatil2]

Så jenter.. Siden jeg er så godt i gang her inne.

Hvordan føles det å være gravid ?
Hva tenker du om det, planlagt eller ikke planlagt ?
Bekymringer ?

Litt gøy å høre hvordan andre har det

Selv er ikke denne spiren planlagt, ble gravid på p-pilla, og siden jeg går skole i år så passet det ganske dårlig egentlig. Samtidig som jeg har en datter fra før, og min kjære ektemann har selv barn fra tidligere forhold. Men vi står for det vi har "gjort" og gleder oss bare mer og mer til den lille kommer. Dette klarer vi
Mine bekymringer er selvfølgelig å miste, og om barnet er friskt.

 

[Hope90]

Det føles helt magisk<3
Jeg ble fortalt at jeg aldri kunne få flere barn men jaggu beviste jeg de motsatt

Selv med kvalmen, smartene, det vekslende humøret så er det å gå gravid det beste som noen gang kunne skjedd meg! Jeg syns synd på mannen min pg alle andre menn her i verden som ikke får oppleve det mirkalene vi kvinner kan få til

Første gang du hører det lille hjerte slå mens du ligger på en benk hos legen å blotter magen, det er da du vil kjenne frysninger ned over ryggen og den første tanken som slår deg er at dette er mitt barn, en del av meg og en del av den mannen jeg elsker! Om ikke mors instinktene dine har slått til før vil de gjøre det da! Alt som teller i tiden fremover er hva som er best for den lille i magen<3

tiden går og magen vokser, ultralyden kommer og du får vite nøyaktig hvem som gjemmer seg der inne g den følelsesmessige kontakten du har til barnet du bærer blir enda sterkere! Så kommer den dagen dere blir enige om hva barnet skal hete og det er da det går opp for deg at du skal bli mamma og navnet barnet får er det vakreste navnet i verden for deg!

Så kommer den dagen da barnet vil ut og du må på sykehuset. Smertene føles som et rent helvete og du tenker med deg selv at du ikke kan forstå hvorfor du gjorde det her! Og akkurat i det du vil gi opp så kommer barnet til verden og du vil høre det gråte for første gang. I dette øyeblikket vil alle ting på godt og vondt du noen gang har gjort ikke ha noen betydning lenger. Alt som betyr noe er det barnet du holder i armene dine for første gang og for alltid<3

 

[Solskinn14]

Planlagt og ønsket Jeg sluttet på p-piller i midten av april, og vi begynte prøvinga i juni - så det gikk i grunn ganske fort
Jeg har to jenter fra før, på 5 og 6,5 år, mens for samboeren min er det første gang. Vi er veldig, veldig glade og gleder oss masse! Gleder meg så utrolig mye til milepælene i svangerskapet; hjertelyd for første gang, ultralyd, handle ting vi trenger. Gleder meg supermye til å fortelle nyheten til storesøstrene! Også blir det fantastisk å ha babyen hos oss; å se storesøstrene sammen med nurket (jeg begynner nesten å grine av å tenke på det, haha!), å snuse babylukt... Can't wait!

 

[Mammatil2]

Så godt å lese tankene deres
Å få barn er jo det beste i verden, og det å få gå gravid er også fantastisk. Å få høre hjertelyden, kjenne spark, få se den lille via UL og fødselen og det første møtet er sååå utrolig !

Vi er rett og slett heldige

 

[NerdyGirl]

Vi slutta med prevensjon ca 6mnd siden eller noe, men har vært bevisste på å være forsiktig rundt eggeløsningstider. Denne gangen når jeg hadde eggeløsning så sa vi egentlig bare ok kjør på Hvis det blir baby så blir vi kjempeglade. Og det er vi! Det gikk på første forsøket.

Selv om det fortsatt føles ganske uvirkelig er det virkelig stort å tenke på at vi skal bli foreldre for første gang. Bekymrer meg selvfølgelig over at noe skal gå galt. Spesielt etter å lese mange triste historier her inne, skjønner jeg at sjangsen er der. Det jeg er mest redd for er at babyn bare skal dø i magen og at jeg ikke oppdager det før jeg kommer på ultralyd, og den dagen jeg har gledet meg til bare blir et mareritt. Men må prøve å ikke tenke og bekymre seg så mye. Prøver å tenke det ikke er bra for den lille reka at jeg stresser over ting, så da prøver jeg heller å slappe av å nyte svangerskapet

 

[Mammatil2]

Nei, det er disse bekymringene da. Det er ikke lett å ikke tenke på dem også. Men vi får trøste oss med at sånt skjer, og det er dessverre ikke noe vi kan gjøre med det. Vi må heller prøve å tenke litt annerledes
Her tenker jeg at det har gått fint en gang før, så da går det sikkert fint denne gangen også
Og de fleste SA skjer allerede før mensen skulle vært der, og de andre skjer gjerne før uke 5. Etter det er det ikke fullt så mange SA heldigvis

 

[Lille Ris]

Her var det planlagt, ble gravid på 3. pp vi har to gutter fra før, og gleder oss utrolig til at lillebrøster skal komme og gjøre familien komplett <3! Samtidig er vi jo litt bekymret for hvor travelt det blir -guttene på 3 og 5 (blir 4 og 6) er ikke akkurat av det rolige slaget

Mest bare gleder jeg meg, men enda kjenner jeg innimellom på frykten for å miste, at noe skal gå galt osv. Men forsøker å ikke fokusere så mye på det, og heller glede meg over nok en gang å være så heldig å få bære fram et barn

 

[Mammatil2]

Her var det planlagt, ble gravid på 3. pp vi har to gutter fra før, og gleder oss utrolig til at lillebrøster skal komme og gjøre familien komplett <3! Samtidig er vi jo litt bekymret for hvor travelt det blir -guttene på 3 og 5 (blir 4 og 6) er ikke akkurat av det rolige slaget

Mest bare gleder jeg meg, men enda kjenner jeg innimellom på frykten for å miste, at noe skal gå galt osv. Men forsøker å ikke fokusere så mye på det, og heller glede meg over nok en gang å være så heldig å få bære fram et barn

Det går seg nok til. Kanskje de blir roligere i løpet av dette året ?
Kjenner litt på den bekymringa jeg også da, for våre to sover nemlig ikke en hel natt uten tull. De er 2 og 4 år. 3 og 4 når nr 3 kommer.

Du har jo fått to fra før, så det går sikkert bra en tredje gang også

 

[Limitless]

Her var det planlagt, men at det skulle gå så fort hadde vi aldri regnet med... Jeg testet positivt bare 2 uker etter vi hadde tatt beslutningen om å prøve. Med andre ord ble jeg gravid 1 eller 2 dager etter vi bestemte oss.



Jeg har ventet på å bli gravid i noen år nå, men mannen har vært litt mer forunftig enn meg, og holdt tilbake. Nå er alt på stell, vi har en fin leilighet, trygge jobber, og familie i nærheten som vil hjelpe og støtte oss mye Og jeg er så lykkelig. Som aldri før! Det er jo dette jeg vil, jeg har lenge hatt et ønske om å bli mamma. Men på tross av lykken, og at vi egentlig ikke har noe å bekymre oss for, så kommer panikken snikende i noen øyeblikk.

Dette er en forandring resten av livet.. Det kommer til å snu alt på hodet. Vet jeg hva jeg går til? Garantert ikke.
Er barnet friskt? Kommer jeg til å klare det? Kommer vi til å få det til sammen? Blir det så fantastisk som jeg ser for meg?

Mest av alt bare gleder jeg meg. Til ALT. Gleder meg til hver uke! Men aller mest gleder jeg meg nå til 19. november. Da er jeg 12 uker på vei, og kan puste lettet ut!

 

[Mammatil2]

Her var det planlagt, men at det skulle gå så fort hadde vi aldri regnet med... Jeg testet positivt bare 2 uker etter vi hadde tatt beslutningen om å prøve. Med andre ord ble jeg gravid 1 eller 2 dager etter vi bestemte oss.



Jeg har ventet på å bli gravid i noen år nå, men mannen har vært litt mer forunftig enn meg, og holdt tilbake. Nå er alt på stell, vi har en fin leilighet, trygge jobber, og familie i nærheten som vil hjelpe og støtte oss mye Og jeg er så lykkelig. Som aldri før! Det er jo dette jeg vil, jeg har lenge hatt et ønske om å bli mamma. Men på tross av lykken, og at vi egentlig ikke har noe å bekymre oss for, så kommer panikken snikende i noen øyeblikk.

Dette er en forandring resten av livet.. Det kommer til å snu alt på hodet. Vet jeg hva jeg går til? Garantert ikke.
Er barnet friskt? Kommer jeg til å klare det? Kommer vi til å få det til sammen? Blir det så fantastisk som jeg ser for meg?

Mest av alt bare gleder jeg meg. Til ALT. Gleder meg til hver uke! Men aller mest gleder jeg meg nå til 19. november. Da er jeg 12 uker på vei, og kan puste lettet ut!

Wow, det gikk jo fort

Ja, det er en forandring for resten av livet. Du går til det beste i verden, det kan jeg si med sikkerhet
Selv var jeg 18 år da jeg sto likblek i ansiktet med en positiv graviditetstest. Jeg var 19 da hun kom, og selv om jeg var så "ung" så angrer jeg overhode ikke. Hun har forandret livet vårt til det positive, og jeg ville ikke valgt henne bort for noe annet i hele verden ! Den kjærligheten du får for barnet ditt er ubeskrivelig. Og man blir overrasket over hvor mye kjærlighet vi egentlig har over disse små. Å være mamma er verdens beste jobb

 

[Inemor]

Det føles helt fantastisk å være gravid, men merker jeg er reddere enn jeg var forrige graviditet.
Spiren i magen er planlagt, og veldig ønsket!

Grunnen til at jeg er reddere vet jeg ikke... Har tatt 8 positive tester, og har symptomer så det holder. Men klarer liksom ikke å ta innover meg at vi har klart det på første forsøk igjen (jenta vår óg satt på første forsøk)... Føler meg "altfor" heldig, når jeg vet det er mange som sliter med å bli gravide... En del av meg tenker at jeg brukte opp "flaksen" første gang, og at oddsen derfor ikke er så god denne gang (vet jo at det ikke er sånn det fungerer men)... Sikkert helt teit å tenke sånn, men jeg kan ikke noe for det. Er redd for å miste, og redd for at ting ikke er som de skal... Derfor gleder jeg meg ekstra mye til svangerskapskontroll, for å få en slags bekreftelse!

 

[Mammatil2]

Det føles helt fantastisk å være gravid, men merker jeg er reddere enn jeg var forrige graviditet.
Spiren i magen er planlagt, og veldig ønsket!

Grunnen til at jeg er reddere vet jeg ikke... Har tatt 8 positive tester, og har symptomer så det holder. Men klarer liksom ikke å ta innover meg at vi har klart det på første forsøk igjen (jenta vår óg satt på første forsøk)... Føler meg "altfor" heldig, når jeg vet det er mange som sliter med å bli gravide... En del av meg tenker at jeg brukte opp "flaksen" første gang, og at oddsen derfor ikke er så god denne gang (vet jo at det ikke er sånn det fungerer men)... Sikkert helt teit å tenke sånn, men jeg kan ikke noe for det. Er redd for å miste, og redd for at ting ikke er som de skal... Derfor gleder jeg meg ekstra mye til svangerskapskontroll, for å få en slags bekreftelse!

Noen er jo mer fruktbare enn andre, og sånn er det jo bare Du må ikke tenke sånn, du er jo heldig
Ja, det er godt å få det bekreftet Har du fått time til kontroll ?
Selv skal jeg på min første kontroll i morgen, og gjett om jeg gleder meg

 

[Inemor]

Noen er jo mer fruktbare enn andre, og sånn er det jo bare Du må ikke tenke sånn, du er jo heldig
Ja, det er godt å få det bekreftet Har du fått time til kontroll ?
Selv skal jeg på min første kontroll i morgen, og gjett om jeg gleder meg

God du er Skal prøve å tenke positivt!

Det blir utrolig godt Har fått time til kontroll, ikke før 12. november da (11+2 eller noe sånt). Bli lenge å vente til, men jeg klarte det sist, så da klarer jeg vel å vente denne gangen også

Åå, så spennende! Masse lykke til på kontroll i morgen!!

 

[Mammatil2]

God du er Skal prøve å tenke positivt!

Det blir utrolig godt Har fått time til kontroll, ikke før 12. november da (11+2 eller noe sånt). Bli lenge å vente til, men jeg klarte det sist, så da klarer jeg vel å vente denne gangen også

Åå, så spennende! Masse lykke til på kontroll i morgen!!

Jaa :-D takk

 

[Tobarnsmammajuni2014]

Veldig planlagt og veldig fantastisk
Gleda meg masse til og gå gravid og fortelle alle sammen det
Er veldig bekymra om alt går bra siden eg mista tidleg for nokon mnd sidan.. om alt går bra begynner neste bekymring på om barnet er friskt... Så masse bekymring framover

Men når det er sagt gledar eg meir enn å gå og bekymre seg men det ligger alltid ein baktanke om det...

 

[Mammatil2]

Veldig planlagt og veldig fantastisk
Gleda meg masse til og gå gravid og fortelle alle sammen det
Er veldig bekymra om alt går bra siden eg mista tidleg for nokon mnd sidan.. om alt går bra begynner neste bekymring på om barnet er friskt... Så masse bekymring framover

Men når det er sagt gledar eg meir enn å gå og bekymre seg men det ligger alltid ein baktanke om det...

Bekymringer kommer vi nok bestandig til å ha når det gjelder barna, og det går jo bra, så lenge gleden også er der
Sender deg en klem og håper du klarer å legge bekymringene litt til side etter hvert

 

[Forskern]

Det var planlagt, men ikke at det skulle skje så fort. Slutta på p-ringen i juni, og den satt på andre "forsøk". Det skal sies at vi tenkte "det som skjer skjer" og ikke noe mer enn det. Antok at det ville gå minst 6 måneder før ting stabiliserte seg og før vi tilfeldigvis "traff" på EL. Men den gang ei...gravid før første lønning i ny jobb. Great.

Det føles rart og uvirkelig, skummelt, spennende...
Jeg forstår det ikke helt, så kan bli greit med en UL om et par uker for å få et bevis. Selv om jeg jo er litt kvalm og har murringer og går på do hele tida, så er jo det bare indisier, ikke bevis!

Jeg ble og er fullstendig forelsket i niesa mi som er ca 6 måneder nå, og gleder meg til å få min helt egen lille baby som jeg kan ta med hjem og kose meg med. Men det er så skummelt å tenke på at da har jeg/vi det totale ansvaret for et liv i ca 18 år framover. Og jeg kommer til å være bekymra for denne personen resten av livet. Og hvordan, sånn helt spesifikt, gjør jeg sånn at jeg får en høflig og veloppdragen unge som har folkeskikk og som vet forskjell på rett og galt og som veit å gjøre rett? DET er jeg mest redd for.

 

[Lille trille]

Nå har jeg får få dager oppdaga at jeg er gravid, men har hatt en liten anelse da puppene plutselig ble ømme, småkvalm, full i kviser i ansiktet og trøtt!

Denne graviditeten var ikke planlagt, men når du den ene gangen glemmer prevensjon, så er sjansen der
Lille spiren er hjertelig velkommen for både meg og sambo <3

Mine største beskymringer er å bli like dårlig som forrige svangerskap... Hang over do og bøtta i 7 mnd, og for det meste sengeliggendes :/ Er sååååå redd for at jeg skal oppleve det igjen, spesielt nå når vi har ei lita jente på 14 mnd som trenger utrolig mye oppmerksomhet!
Men krysser fingre for at dette ikke blir et likt svangerskap

Men vi gleder oss utrolig mye! Gleder meg til å få mage og kunne fortelle familie og venner

 

[Tobarnsmammajuni2014]

Bekymringer kommer vi nok bestandig til å ha når det gjelder barna, og det går jo bra, så lenge gleden også er der
Sender deg en klem og håper du klarer å legge bekymringene litt til side etter hvert

Ja da ha du rett i og gleden vil bestå Med nr 1 hadde eg ikkje dei samme bekymringane.. men dette bli bedre med tida
takker for god klem og er glad for å ha dette forumet gjennom svangerskapet

 

[Panacea]

Ikke direkte planlagt, men heller ikke uplanlagt.. Går det an å si det da..?
Slutta på ppiller i midten av august, med planer om å være litt forsiktige frem til utpå nyåret hvertfall.. Det gikk vel omtrent en mnd det, så satt den lille spiren.. Selv om det skjedde veldig fort er vi veldig glade, og gleder oss til den lille skal komme

Jeg er veldig bekymra av meg som person igrunn, så jeg tenker veldig mye. Er det noe liv inni der, kommer alt til å gå bra, er det en eller to, osv osv.. Største bekymringa er at jeg ikke skal merke at det ikke utvikler seg, at det ikke er noe liv, og at jeg kommer på Ultralyd og det ikke er noe der...
Men nå er jeg glad for at jeg har kommert over 5 uker, og jeg må bare fortsette å se positivt fremover