Ikke i bruk
Forumet er livet
Hvordan føles det å være gravid? Både fysisk og psykisk. Hvordan er det? Hvordan ville du beskrive det? Hvordan forandret følelsen seg i løpet av svangerskapet?
Hvordan føles det å være gravid?
- Trådstarter Ikke i bruk
- Opprettet
I gode perioder fantastisk , i dårlige perioder ganske kjipt egentlig 
.
.
Helt pyton, både fysisk og psykisk. Jeg mistrivdes fra ende til annen, kun spark og bevegelser som var positivt med det. Nå er vi i planleggingsfasen med nr to og jeg gruer meg allerede til å gå gravid igjen.
Augustinaen
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Junilykke2018
Sommerfuglene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Forferdelig, grusomt, enorm påkjenning. Blandet med gleden over å skulle få en fantastisk premie til slutt.
Hadde mye plager, så det var utrolig slitsomt. La også på meg 30 kg så var utrolig tungt på slutten.
Ble til slutt satt i gang pga alle plagene
Ble til slutt satt i gang pga alle plagene
Veldig spesielt å tenke på den personen som vokser der inne. Elsker ikke å gå gravid,det er tungt,kan ikke gå på turer osv slik jeg pleier og elsker, men hater det heller ikke. Det er unikt og spesielt, særlig når jeg kan kjenne babyen sparke. Spenningen ved hvem som er der inne,hvordan han eller hun ser ut, hvilke egenskaper ungen har,tanker om avsette bittelille mennesket en dag til og med er våken selv og dette med livets gang synes jeg er spennende og utrolig.
Selve graviditetene har vært slitsomme, dårlig form, hormoner, humørsvingninger og masse kontroller, men det er jo mye koselig også.. fra de første små boble bevegelsene til de tydelige bevegelsene. Utrolig nok er fødslene det som har vært det letteste.
Håper dette svangerskapet blir litt lettere
ikke langt mellom tårer og latter, og er nok litt kvassere i språkbruken en ellers «flaut» men gevinsten overskygger alt negativt uansett
Håper dette svangerskapet blir litt lettere
ikke langt mellom tårer og latter, og er nok litt kvassere i språkbruken en ellers «flaut» men gevinsten overskygger alt negativt uansett
Det er ikke for meg. Mest fordi jeg ble en av de usanbsynlig få som skulle være kvalme og kaste opp hele veien.
Hadde det ikke vært for det, hadde kanskje ikke de andre plagene virket så slitsomme....
Hadde det ikke vært for det, hadde kanskje ikke de andre plagene virket så slitsomme....
MarMa89
Glad i forumet
1 graviditet: herrrlig, følte meg fresh og flott
2 graviditet: Ok, flere plager som kvalme og bekkenløsning, men jevnt over Ok
3 graviditet: dritt, føler meg som en vandrende elefant, kvalm, hoven, bekkenløsning, og vil helst ikke gå utafor døra, hat!
MEN felles for alle 3 gangene, uavhengig om graviditeten var fantastisk eller ikke, er at jeg vet at premien veier så sinnsykt opp for alt som var ræva
2 graviditet: Ok, flere plager som kvalme og bekkenløsning, men jevnt over Ok
3 graviditet: dritt, føler meg som en vandrende elefant, kvalm, hoven, bekkenløsning, og vil helst ikke gå utafor døra, hat!
MEN felles for alle 3 gangene, uavhengig om graviditeten var fantastisk eller ikke, er at jeg vet at premien veier så sinnsykt opp for alt som var ræva
Apekatter
Elsker forumet
Vil egentlig si at jeg hatet det, følte det tok opp hele livet, kjente meg ikke igjen fysisk, spydde hele tiden, følte meg konstant trøtt, svimmel, fikk høre av alle rundt at jeg måtte ta det med ro, hadde ikke kontroll over meg selv, besvimte, var forkjølet, opp og ned i vekt, blødde ofte så jeg var redd for sa (med første, med nr to var jeg vant til blodet), redd for at jeg hadde gjort noe feil, mareritt hvis jeg sov, og er glad det «bare» er ni mnd...
Novise
Første møte med forumet
Første svangerskap, i uke 6 nå. Er ikke overbevist om at jeg er gravid engang! I dagene for og rett etter positiv test følte jeg et slags press i magen, i tilegg litt ømme bryster. Nå kjenner jeg kun litt ømhet i brystene om jeg klemmer på de, og innimellom en slags sommerfugl i magen som om jeg er veldig spent på noe. Ikke kvalm og ikke dårlig på noen annen måte.
Når jeg setter meg ned å tenker på at det faktisk gror noen inni meg, så opplever jeg først og fremst en mestringsfølelse: aldri før hatt en positiv test, men nå vi klarte det etter år med prøving.
Så føler jeg ubeskrivelig redsel, for at det ikke skal gå bra. Livredd for å gjøre feil, eller miste på uforklarlig vis. Og nervøs for hva som venter meg resten av svangerskapet og tiden etter.
Kort oppsummert: Det er en følelsesmessig karusell.
Når jeg setter meg ned å tenker på at det faktisk gror noen inni meg, så opplever jeg først og fremst en mestringsfølelse: aldri før hatt en positiv test, men nå vi klarte det etter år med prøving.
Så føler jeg ubeskrivelig redsel, for at det ikke skal gå bra. Livredd for å gjøre feil, eller miste på uforklarlig vis. Og nervøs for hva som venter meg resten av svangerskapet og tiden etter.
Kort oppsummert: Det er en følelsesmessig karusell.
Nyter sparkene , følte meg flott i alle tre svangerskapene . Det er en kort del av livet man er gravid så har klart å nyte det selv med en del plager.
Igjen så er det ikke noe godt med bekkenløsning , kvalme og sure oppstøt som får deg nesten til å skjære av seg huet og nedpress som får høna til nærmest å eksplodere ....
så har klart å nyte det selv med en del plager.Igjen så er det ikke noe godt med bekkenløsning , kvalme og sure oppstøt som får deg nesten til å skjære av seg huet og nedpress som får høna til nærmest å eksplodere ....
Nr 1. Slitsomt, varmt, vondt, bekkenløsning, blødning, premature rier og endte med morfin på sykehuset pga smertene( som igjen var pga at noe var galt).
Nr 2. Helt fantastisk, gjorde alt, bare kos
Nr 3. Bekkenløsning, mye psykisk pga fremtiden( min økonomi og krangling med nav), to barn å passe på, men er nr 3 og siste så er nok mer positiv nå uansett.
Nr 2. Helt fantastisk, gjorde alt, bare kos
Nr 3. Bekkenløsning, mye psykisk pga fremtiden( min økonomi og krangling med nav), to barn å passe på, men er nr 3 og siste så er nok mer positiv nå uansett.
I starten merker jeg lite, litt vondt i magen inni mellom, men bekymrer meg for det ikke er liv laga. Fantastisk når magen kommer sikkelig og kjenner liv, men fortsatt bekymret for barnet ikke er friskt og skal dø ja tenker mye vonde tanker:/
Koste meg veldig med første graviditet til tross for mye kynnere og mye vondt i ryggen. Følte meg fin og fresh.
Med nr to hadde jeg ikke kynnere eller vondt i ryggen men synes likevel det ble ett mye tyngre svangerskap siden jeg hadde ett barn fra før og passe på. I starten følte jeg nesten ikke at jeg rakk å tenke på at jeg var gravid, og i slutten ville jeg bare bli ferdig og få babyen ut, sånn at jeg kunne få igjen kroppen min og kunne ta meg av toåringen min igjen. Og så var det myye tyngre å gå høygravid på vinteren..
Før jeg ble gravid med nr to hadde jeg en tanke om tre barn. Nå blir det uten tvil bare to
Med nr to hadde jeg ikke kynnere eller vondt i ryggen men synes likevel det ble ett mye tyngre svangerskap siden jeg hadde ett barn fra før og passe på. I starten følte jeg nesten ikke at jeg rakk å tenke på at jeg var gravid, og i slutten ville jeg bare bli ferdig og få babyen ut, sånn at jeg kunne få igjen kroppen min og kunne ta meg av toåringen min igjen. Og så var det myye tyngre å gå høygravid på vinteren..
Før jeg ble gravid med nr to hadde jeg en tanke om tre barn. Nå blir det uten tvil bare to 
Helt fantastisk. Tross plager, og tross fødselsangst, hormoner og bekymringer. Gleden er så altfor stor. Blir fylt med undring og livets mysterier. Ydmykhet over å få være gravid. Det er bare helt utrolig. Drømmer om å få være gravid igjen. Foreløpig er jeg evig takknemlig for mine to skatter.