Hvordan få takknemlige barn?

[Moderator Sølvi]

Hvert år bruker vi enorme summer på julegaver, og samtidig fortviler vi over unger som bare river av papiret på gave etter gave – uten å si takk. Men har du lært barnet ditt takknemlighet?

Les artikkelen på Familieverden

 

[Yummy_mummy]

Syns det er et veldig viktig tema. Vi prøver å unngå å kjøpe for mye til barna, spesielt dyre ting som ipad osv. Barna ser at vi foreldre er takknemlige, og vi snakker mye om at det er viktig å si takk. Ikke bare når man får gaver, men når noen hjelper deg, holder opp døren, plukker opp noe du har mistet osv. Jeg tror vi har gjort en grei jobb, men vi får nå se når ungene er tenåringer og blir mer påvirket av venner. Barn tar gjerne etter voksne, så her sier vi takk til storesøster ofte.

 

[Trollveitja]

Tror ikke det er de større gavene ved jul og bursdag som er problemet, men heller alt det små i hverdagen. De blir så vant med å få at det ikke er så spesielt lenger. Det jeg husker best fra feks. oldemor var vafler hver gang vi kom, noe som var skjeldent. Mamma minnes best om den kroneisen og bollen de fikk på 17. Mai. Det sier nok alt i seg selv

 

[gutt09jente11]

Vi prøver å være veldig takknemlige selv når vi får noe, slik at de ser og lærer av oss.

Vi kjøper heller så og si aldri gaver til ungene utenom jul og bursdag, og da får de som regel ting de trenger, eller har ønsket seg lenge. De er kjempe takknemlige.
Min sønn ønsket seg en spesiell legopakke i over 1 år før han fikk det, og var MEGET glad og takknemlig da han åpnet den på 5 årsdagen sin
Tror det er viktig å fokusere på at man kan ønske seg, ikke SKAL ha hele tiden.. Vi kan fint gå i lekebutikk uten mas, de vet at det ikke er bare kreve og mase så får de.. De ønsker seg, og da er de takknemlige om de får.

Også viktig det som hun over skriver, å si takk i det dagligdagse også

 

[gutt09jente11]

Tror ikke det er de større gavene ved jul og bursdag som er problemet, men heller alt det små i hverdagen. De blir så vant med å få at det ikke er så spesielt lenger. Det jeg husker best fra feks. oldemor var vafler hver gang vi kom, noe som var skjeldent. Mamma minnes best om den kroneisen og bollen de fikk på 17. Mai. Det sier nok alt i seg selv

Her er det ikke sånn, her får de ikke i hytt og gevær! Men vet mange får, ei venninne har en sønn som BADER i leker, og han leker ikke med noe, han kan ikke leke seg..

Mens mine barn har mye lego, mye duplo og mye dukketing, men de har ønsket seg, og ventet lenge med å få, og har en del av samme tingene, så da blir det mye fin lek av det =)

 

[LittleBiii]

Jeg syns det er viktig at barn lærer seg å bli takknemlige. Min gutt på 3 år sier alltid tusen takk og blir kjempe glad og takknemlig når han får noe av noen. Det har jeg også vokst opp med, så det er godt å se at han har lært det, for det er en god egenskap For vår del er det viktig å ikke skjemme han bort ved å gi han alt han peker på og har lyst på. Så får han heller en liten ting en sjelden gang. Og så får han noe han ønsker seg til bursdagen og til jul

 

[Cosacita]

Min datter på snart tre er flink til å si takk og vær så god. Jeg håper jeg kan lære de å være takknemlige! Hun får ikke så mye i løpet av året, er helst med jul og bursdag, så hun svømmer ikke i leker...

Det er bra å fokusere på dette iblant!

 

[Gravidmamma2014]

Jeg må vært veldig - størstepia på 4 år har alltid vært svært takknemlig - og uansett hva hun får så blir hun oppriktig glad og ikke uvanlig at hun utbryter "åååh AKKURAT som æ har ønska mæ" uavhengig om det er en flott leke eller et par fine sokker... I tillegg husker hun enormt godt, hun husker tilbake fra treårsdagen og husker hvem hun har fått de fleste gavene fra... Håper lillesøster blir like takknemlig

Vi har jobbet fra de har vært store nok til å gi klem, at de har takket for gaver - og at de takket for alt de går

 

[Trollveitja]

Her er det ikke sånn, her får de ikke i hytt og gevær! Men vet mange får, ei venninne har en sønn som BADER i leker, og han leker ikke med noe, han kan ikke leke seg..

Mens mine barn har mye lego, mye duplo og mye dukketing, men de har ønsket seg, og ventet lenge med å få, og har en del av samme tingene, så da blir det mye fin lek av det =)

Du motsier deg selv litt, store ting = dyrere ting, da utgår jo det meste andre småtteriet. Man kan vell ikke bade i dyre leker? Da lurer jeg på hva slags økonomi de har

Du sier jo AKKURAT det samme som meg her.... Jeg sier at det ikke er de større gavene (det de ønsker seg lenge og får skjeldent) som gjør barna utakknemmelige, det er alle de små gavene de får i tide og utide. Det man ønsker seg og gleder seg til er jo noe man blir mye mer glad for.

 

[Mrs. Lynch]

Vi prøver å lære barna takknemlighet og håper at vi lykkes. Vi har også fokus på dette i barnehagen (jeg jobber i den bhg de går i).
I tillegg er vi bevisst på å være gode rollemodeller.

 

[Lutzern]

Jeg snakker med han om dette før hver bursdagsfeiring og jul. At det er ingen selvfølge å få gaver, man må være glad over å få ting uansett. Og at man alltid sier takk, selv om det ikke falt i smak. Har snakket litt om hvordan vi går å ser etter gaver vi tror mottakeren vil like og at vi er spente på om de liker den - tenkt hvordan du selv hadde opplevd å gi bort noe for å være snill og ønske at vedkommende blir glad og så blir de ikke det. Vi kjøper bevisst ikke alt han ønsker seg, at man ikke kan forvente å få det man vil. At det er giveren som bestemmer og at det er spennende med overraskelse og at man må tenke over at man er heldig som får noe i det hele tatt.

Her åpner vi en og en pakke. Barna har ingen førsterett på sine pakker og må vente og følge med på når de voksne pakker opp også. Så sier man takk og gir klem dersom giveren er der. Så kan vi hente neste pakke.

 

[siljegulli]

Vi har bestandig praktisert at alt skal takkes for. Maten, gaver, når vi henter noe i kjøleskapet for henne o.l. Og at hun selvfølgelig vet hva det betyr.
Jeg mener det er like viktig å være takknemlig for den sjokoladen de får på lørdagen som det de får på julaften
Det er opptil foreldrene å lære og få ungene til å forstå hva det vil si å være takknemlig. Noen voksne vet det jo ikke selv og da er det litt lost case tror jeg...