Hvordan "få" nye venner?

Jeg liker best å forholde meg til få mennesker, og det er få venner jeg har akkurat her. Eller, er vel rettere sagt én venn og flere bekjente. Har ikke så lett for å få til en vennegruppe heller. :P Jeg treffer folk sjelden, så det hadde vært gøy å bli kjent med noen som lett kan stikke bortom på kaffe slik at vi kan preike og ungene kan leke.

Hadde jeg fått spørsmål fra noen her om å møtes hadde jeg fått litt noia, men jeg har litt vansker for enkelte ting. Jeg er litt rar. :P
 
Er tilflytter jeg og og synes også det er kjempevanskelig. Nå er jeg heldig og fant meg verdens beste barselgruppe da. Møttes på gruppetrening for gravide. Plutselig var det en av de andre som spurte om ikke vi skulle ta en kaffe sammen en dag, og så var det liksom gjort :p

Men det er kjempevanskelig å komme innpå folk, synes jeg. Å liksom gå fra å være voksne som treffes innimellom pga barna e.l. til å bli "venner" som kan besøke hverandre osv. Kan jo også snakke med mange av foreldrene til vennene til sønnen min, men...
Jeg kjenner meg godt igjen. Jeg er helt udugelig med å bli kjent med noen. Prøver men som regel er jeg ikke på samme nivå som andre. Ender opp å bli mer eller mindre usynlig. Prøver ennå å bli kjent med folk men ser tydelig jeg ikke helt matcher opp med mamma gjengen her. Har igjen å lære hvorfor man skal fortelle hverandre om været når begge er på samme plass som den andre:)
Hehe håper dere ikke tar dette på feil måte, men er glad jeg ikke er alene om å ha det på denne måten :p
Det er jo en fordel å treffe noen i samme livssituasjon og med samme interesser. Både på den barselgruppa jeg var når han var baby, og nå i klassen hans, syns jeg de fleste er mest opptatt av å gå på café, mens jeg heller vil ha noen å dra på teltturer med barna, eller bare gå på besøk og skravle med og uten barn.
Spesielt i barselgruppa var jeg den litt rare som ofte fikk alle de andre til å stoppe litt opp og stirre på meg hvis jeg sa noe litt ukonvensjonelt:rolleyes: jeg har jo heldigvis venner som liker meg for den jeg er, men tror mange syns jeg er rar:p
 
Jeg liker best å forholde meg til få mennesker, og det er få venner jeg har akkurat her. Eller, er vel rettere sagt én venn og flere bekjente. Har ikke så lett for å få til en vennegruppe heller. :p Jeg treffer folk sjelden, så det hadde vært gøy å bli kjent med noen som lett kan stikke bortom på kaffe slik at vi kan preike og ungene kan leke.

Hadde jeg fått spørsmål fra noen her om å møtes hadde jeg fått litt noia, men jeg har litt vansker for enkelte ting. Jeg er litt rar. :p
Jeg "savner" også spesielt det at bare noen stikker innom på besøk, de små tingene vettu ;)

Haha jeg skjønner akkurat hva du mener, jeg er fra en liten plass, så jeg tør jo ikke helt å si hvor jeg bor engang :p *paranoid litt kanskje*
 
Jeg "savner" også spesielt det at bare noen stikker innom på besøk, de små tingene vettu ;)

Haha jeg skjønner akkurat hva du mener, jeg er fra en liten plass, så jeg tør jo ikke helt å si hvor jeg bor engang :p *paranoid litt kanskje*

De små tingene holder oss fra å bli gale i topplokket. :P

Samme her, bor på landet og er litt redd for at jeg blir kjent igjen selv om jeg tviler litt på at damene her er bv-damer. :P
 
De små tingene holder oss fra å bli gale i topplokket. :p

Samme her, bor på landet og er litt redd for at jeg blir kjent igjen selv om jeg tviler litt på at damene her er bv-damer. :p
Ja jeg tenker hver gang jeg beskriver meg selv i et innlegg "shit, nå går det opp et lys for noen her, de skjønner hvem jeg er :eek:"
Men så skjønner jeg at det er mange folk overalt, og vi har et ganske langstrakt land med mange småplasser ;)
 
Hehe håper dere ikke tar dette på feil måte, men er glad jeg ikke er alene om å ha det på denne måten :p
Det er jo en fordel å treffe noen i samme livssituasjon og med samme interesser. Både på den barselgruppa jeg var når han var baby, og nå i klassen hans, syns jeg de fleste er mest opptatt av å gå på café, mens jeg heller vil ha noen å dra på teltturer med barna, eller bare gå på besøk og skravle med og uten barn.
Spesielt i barselgruppa var jeg den litt rare som ofte fikk alle de andre til å stoppe litt opp og stirre på meg hvis jeg sa noe litt ukonvensjonelt:rolleyes: jeg har jo heldigvis venner som liker meg for den jeg er, men tror mange syns jeg er rar:p
Nå er mine venner ikke redd for å si at jeg er rar haha. Men de vil ikke ha meg anderledes heller. Men her jeg bor nå er det litt tregt med venner. Da ikke klarer å holde kjeften min haha:)
 
Nå er mine venner ikke redd for å si at jeg er rar haha. Men de vil ikke ha meg anderledes heller. Men her jeg bor nå er det litt tregt med venner. Da ikke klarer å holde kjeften min haha:)
Hehe vi høres egentlig ganske lik ut :p Kjeften min går også i ett, men jeg er klar over det.. Og forde om vennene mine kanskje ikke akkurat setter pris på det, så godtar de det i det minste :p
 
Hehe vi høres egentlig ganske lik ut :p Kjeften min går også i ett, men jeg er klar over det.. Og forde om vennene mine kanskje ikke akkurat setter pris på det, så godtar de det i det minste :p

Ja godt å ha noen slike venner. Men savner kanskje noen som er på samme sted med barn også:)
 
Hehe håper dere ikke tar dette på feil måte, men er glad jeg ikke er alene om å ha det på denne måten :p
Det er jo en fordel å treffe noen i samme livssituasjon og med samme interesser. Både på den barselgruppa jeg var når han var baby, og nå i klassen hans, syns jeg de fleste er mest opptatt av å gå på café, mens jeg heller vil ha noen å dra på teltturer med barna, eller bare gå på besøk og skravle med og uten barn.
Spesielt i barselgruppa var jeg den litt rare som ofte fikk alle de andre til å stoppe litt opp og stirre på meg hvis jeg sa noe litt ukonvensjonelt:rolleyes: jeg har jo heldigvis venner som liker meg for den jeg er, men tror mange syns jeg er rar:p
Haha! Du høres ut som typen jeg kunne trivdes veldig godt samme med :)
 
Back
Topp