Hvordan "få" nye venner?

Zephyra

Forumet er livet
VIP
Sommerfuglene 2017
Januarlykke 2020
Jeg har, som sikkert mange andre, venner spredd rundt om i alle byer overalt.... Men ganske få venner akkurat her.
Det har i det siste slått meg at jeg kunne tenkt meg noen flere som var litt nær og kan treffes litt oftere enn noen helger i året, hvis dere skjønner hva jeg mener:p
Men føler på en måte det er litt kleint å få til, funker liksom ikke å gå å si: "Hei skal vi være bestevenner?" som barna i barnehagen sier :p

Så når jeg treffer det jeg tenker er likesinnede, så virker det litt som at vennekretsen deres allerede er full, og jeg ikke helt vet hvordan jeg skal ta initiativ til at et vennskap skapes.

Hvordan er det med dere, har dere alltid rom for en venn til? Hender det at dere ikke gidder å bli kjent med noen nye folk fordi dere har nok venner? Dette ble nok litt rart, men håper noen skjønner hva jeg mener :p
Jeg har aldri vært typen som renner ned dørene hos vennene mine, men det er jo fint med noen man kan henge med i helger eller kanskje til og med ferier. Ikke misforstå nå, jeg har mange gode venner, men kan man få flere?
 
Jeg har, som sikkert mange andre, venner spredd rundt om i alle byer overalt.... Men ganske få venner akkurat her.
Det har i det siste slått meg at jeg kunne tenkt meg noen flere som var litt nær og kan treffes litt oftere enn noen helger i året, hvis dere skjønner hva jeg mener:p
Men føler på en måte det er litt kleint å få til, funker liksom ikke å gå å si: "Hei skal vi være bestevenner?" som barna i barnehagen sier :p

Så når jeg treffer det jeg tenker er likesinnede, så virker det litt som at vennekretsen deres allerede er full, og jeg ikke helt vet hvordan jeg skal ta initiativ til at et vennskap skapes.

Hvordan er det med dere, har dere alltid rom for en venn til? Hender det at dere ikke gidder å bli kjent med noen nye folk fordi dere har nok venner? Dette ble nok litt rart, men håper noen skjønner hva jeg mener :p
Jeg har aldri vært typen som renner ned dørene hos vennene mine, men det er jo fint med noen man kan henge med i helger eller kanskje til og med ferier. Ikke misforstå nå, jeg har mange gode venner, men kan man få flere?


Jeg og sambo er tilflyttere hit vi bor pga jobben og vi kjenner ingen! I tillegg er vi 27 og 33 år så hvem vi velger som venner er litt mer begrenset nå enn før. Vi går ikke på fest eller Facebook og blir kjent med folk :p

Kjempe vanskelig situasjon! Alle mine og hans venner er flere hundre mil unna og vi har måtte starte helt på nytt. Å bli venner med noen via jobben er uaktuelt da de aller fleste på hans jobb er over 45 og på min jobb er det ikke helt greit å blande jobb og fritid.
 
Jeg og sambo er tilflyttere hit vi bor pga jobben og vi kjenner ingen! I tillegg er vi 27 og 33 år så hvem vi velger som venner er litt mer begrenset nå enn før. Vi går ikke på fest eller Facebook og blir kjent med folk :p

Kjempe vanskelig situasjon! Alle mine og hans venner er flere hundre mil unna og vi har måtte starte helt på nytt. Å bli venner med noen via jobben er uaktuelt da de aller fleste på hans jobb er over 45 og på min jobb er det ikke helt greit å blande jobb og fritid.
Skjønner deg godt, det er litt begrenset med arenaer man treffer folk når man ikke går på skole lengre.. Har også ganske få på jobb som er ung, men noen er det..
Har dere barn?
Håper noen har gode råd :p
 
Eg gikk på det lokale bedehuset for eg hørte rykte om at det var noen få på min egen alder som gikk der. Blei veldig gode venner med 4 stk av dem :-) ellers så kom eg i prat med foreldre som hadde barn i samme aldre som min datter som gikk på samme aktiviteter som henne.
 
Eg gikk på det lokale bedehuset for eg hørte rykte om at det var noen få på min egen alder som gikk der. Blei veldig gode venner med 4 stk av dem :) ellers så kom eg i prat med foreldre som hadde barn i samme aldre som min datter som gikk på samme aktiviteter som henne.
Ja vi treffer jo en del foreldre på fotballtrening f.eks, men hvordan gå fra å snakke når man treffes, til å "henge" sammen utenom fotballtreninga?
 
Ja vi treffer jo en del foreldre på fotballtrening f.eks, men hvordan gå fra å snakke når man treffes, til å "henge" sammen utenom fotballtreninga?
Eg er jo ikke noe blyg

Eg sa: du, nå synest eg det er på tide at eg får nummer ditt også kan vi ta oss en kopp kafé sammen en dag?

En aen gang sa eg: du virke som ei hyggelig dame og eg har lyst å bli bedre kjent med med deg.

Har bare prøvd det ut de to gangene på aktiviteter. Gikk kjempe fint, treffes innimellom nå vi har tid :-)
 
Jeg har, som sikkert mange andre, venner spredd rundt om i alle byer overalt.... Men ganske få venner akkurat her.
Det har i det siste slått meg at jeg kunne tenkt meg noen flere som var litt nær og kan treffes litt oftere enn noen helger i året, hvis dere skjønner hva jeg mener:p
Men føler på en måte det er litt kleint å få til, funker liksom ikke å gå å si: "Hei skal vi være bestevenner?" som barna i barnehagen sier :p

Så når jeg treffer det jeg tenker er likesinnede, så virker det litt som at vennekretsen deres allerede er full, og jeg ikke helt vet hvordan jeg skal ta initiativ til at et vennskap skapes.

Hvordan er det med dere, har dere alltid rom for en venn til? Hender det at dere ikke gidder å bli kjent med noen nye folk fordi dere har nok venner? Dette ble nok litt rart, men håper noen skjønner hva jeg mener :p
Jeg har aldri vært typen som renner ned dørene hos vennene mine, men det er jo fint med noen man kan henge med i helger eller kanskje til og med ferier. Ikke misforstå nå, jeg har mange gode venner, men kan man få flere?
Skjønner veldig godt hva du mener, jeg flyttet mye og bodde i flere forskjellige byer før jeg flyttet tilbake til hjemplassen min og slo meg til ro her. Da hadde jeg bare noen få venner rundt meg, da mange var spredt rundt om i landet eller blitt boende på hjemplassen vår. Syns det var vanskelig å få nye "gode" venner når enn er voksen og jobber, blir mest kollegaer og bekjente. Men personlig så har jeg alltid vært åpen, sosial og syns det er gøy å bli kjent med nye folk. Så tror bare at enn må være litt på når enn møter noen enn "klikker" med, inviter på kaffe, om begge har barn spør om de vil bli med på trilletur, om ungene kan ha "lekedate osv...:) Lykke til i jakten på nye venner!
 
Eg er jo ikke noe blyg

Eg sa: du, nå synest eg det er på tide at eg får nummer ditt også kan vi ta oss en kopp kafé sammen en dag?

En aen gang sa eg: du virke som ei hyggelig dame og eg har lyst å bli bedre kjent med med deg.

Har bare prøvd det ut de to gangene på aktiviteter. Gikk kjempe fint, treffes innimellom nå vi har tid :)
Skjønner veldig godt hva du mener, jeg flyttet mye og bodde i flere forskjellige byer før jeg flyttet tilbake til hjemplassen min og slo meg til ro her. Da hadde jeg bare noen få venner rundt meg, da mange var spredt rundt om i landet eller blitt boende på hjemplassen vår. Syns det var vanskelig å få nye "gode" venner når enn er voksen og jobber, blir mest kollegaer og bekjente. Men personlig så har jeg alltid vært åpen, sosial og syns det er gøy å bli kjent med nye folk. Så tror bare at enn må være litt på når enn møter noen enn "klikker" med, inviter på kaffe, om begge har barn spør om de vil bli med på trilletur, om ungene kan ha "lekedate osv...:) Lykke til i jakten på nye venner!
Ja jeg er ganske åpen og rett frem, finnes ikke blyghet her i gården :p
Jeg får prøve meg litt frem, se om man finner noen som passer godt :p
 
Skjønner deg godt, det er litt begrenset med arenaer man treffer folk når man ikke går på skole lengre.. Har også ganske få på jobb som er ung, men noen er det..
Har dere barn?
Håper noen har gode råd :p

Vi har ingen barn fra før - så dette blir førstemann!
Jeg har blitt kjent med folk via dyrebeskyttelsen osv, men vil ikke si at jeg har fått nære venner som jeg kan gå til dersom det er noe. Har heller ingen å henge med på kvelder/helgene.
 
Både jeg og samboer kunne trengt flere venner, men samtidig så føler jeg at tiden ikke strekker til i uka. Jeg har også blitt så sær at jeg liker best å kjøre mitt eget løp og gjøre det jeg vil og når jeg vil, uten å måtte tenke på andre:p Jeg hater å vente. Har jeg lyst til å gjøre noe, så gidder jeg ikke å vente på noen. Dessuten trives jeg best i sofaen min på kveldstid, men det hadde vært hyggelig hvis noen tok seg en tur da;)
 
Både jeg og samboer kunne trengt flere venner, men samtidig så føler jeg at tiden ikke strekker til i uka. Jeg har også blitt så sær at jeg liker best å kjøre mitt eget løp og gjøre det jeg vil og når jeg vil, uten å måtte tenke på andre:p Jeg hater å vente. Har jeg lyst til å gjøre noe, så gidder jeg ikke å vente på noen. Dessuten trives jeg best i sofaen min på kveldstid, men det hadde vært hyggelig hvis noen tok seg en tur da;)
Som om jeg skulle skrevet det selv :p
 
Jeg har truffet min venner på fest. Enten som ukjente som jeg rett og slett bare drøsa med eller gjennom felles kjente.

Nå ser jeg fort om det er folk jeg klaffer med. Klaffer vi, sender jeg som regel en mld om vi skal finne på noe en edru dag :p

Vips, så har jeg en ny venn :)
 
Føler jeg er i litt samme situasjon som deg. Flytter et god stykke unna vennene til både meg og sambo. Har blitt kjent med noen her som jeg henger litt med. Det var litt strevsomt å få full aksept, da det er litt lukket her på bygd. Følte at trikset var å være veldig på til de tilslutt innså at jeg faktisk var ganske kul, haha :p Men føler ikke at vi er veldig nære venner som jeg ville drøftet bekymringer med.. Mer sånn "gøy-venner" om du skjønner.
Hvor er det du bor? Kanskje din nye BFF befinner seg her inne :p
 
Ja her er jo noen råd, men problemet er vel ikke helt å få kontakt. Jeg har sikkert feilformulert meg litt, lurer heller litt på hvordan man tar det videre, til å virkelig bli gode venner, det må jo gjerne ønskes fra begge sider da :p Er god til p ta kontakt med folk, det er ikke det, er nok litt som huldra over meg sier, det blir sånn gøy-venner, ikke kjerne-venner :p
 
Føler jeg er i litt samme situasjon som deg. Flytter et god stykke unna vennene til både meg og sambo. Har blitt kjent med noen her som jeg henger litt med. Det var litt strevsomt å få full aksept, da det er litt lukket her på bygd. Følte at trikset var å være veldig på til de tilslutt innså at jeg faktisk var ganske kul, haha :p Men føler ikke at vi er veldig nære venner som jeg ville drøftet bekymringer med.. Mer sånn "gøy-venner" om du skjønner.
Hvor er det du bor? Kanskje din nye BFF befinner seg her inne :p
Ja ser den, det er vel enda vanskeligere i en bygd, eller en liten plass.
Haha ja det kan jo godt hende, når så mange finner sin partner på nett, så er det nok helt mulig å finne venner der også :p
Jeg bor i nord-norge, så her er man enten veldig nært eller veldig langt unna;)
 
Eg er jo ikke noe blyg

Eg sa: du, nå synest eg det er på tide at eg får nummer ditt også kan vi ta oss en kopp kafé sammen en dag?

En aen gang sa eg: du virke som ei hyggelig dame og eg har lyst å bli bedre kjent med med deg.

Har bare prøvd det ut de to gangene på aktiviteter. Gikk kjempe fint, treffes innimellom nå vi har tid :-)
Jeg synes det er kjempebanskelig å si sånn direkte. Vet ikke hvorfor.
 
Jeg har, som sikkert mange andre, venner spredd rundt om i alle byer overalt.... Men ganske få venner akkurat her.
Det har i det siste slått meg at jeg kunne tenkt meg noen flere som var litt nær og kan treffes litt oftere enn noen helger i året, hvis dere skjønner hva jeg mener:p
Men føler på en måte det er litt kleint å få til, funker liksom ikke å gå å si: "Hei skal vi være bestevenner?" som barna i barnehagen sier :p

Så når jeg treffer det jeg tenker er likesinnede, så virker det litt som at vennekretsen deres allerede er full, og jeg ikke helt vet hvordan jeg skal ta initiativ til at et vennskap skapes.

Hvordan er det med dere, har dere alltid rom for en venn til? Hender det at dere ikke gidder å bli kjent med noen nye folk fordi dere har nok venner? Dette ble nok litt rart, men håper noen skjønner hva jeg mener :p
Jeg har aldri vært typen som renner ned dørene hos vennene mine, men det er jo fint med noen man kan henge med i helger eller kanskje til og med ferier. Ikke misforstå nå, jeg har mange gode venner, men kan man få flere?
Er tilflytter jeg og og synes også det er kjempevanskelig. Nå er jeg heldig og fant meg verdens beste barselgruppe da. Møttes på gruppetrening for gravide. Plutselig var det en av de andre som spurte om ikke vi skulle ta en kaffe sammen en dag, og så var det liksom gjort :P

Men det er kjempevanskelig å komme innpå folk, synes jeg. Å liksom gå fra å være voksne som treffes innimellom pga barna e.l. til å bli "venner" som kan besøke hverandre osv. Kan jo også snakke med mange av foreldrene til vennene til sønnen min, men...
 
Jeg kjenner meg godt igjen. Jeg er helt udugelig med å bli kjent med noen. Prøver men som regel er jeg ikke på samme nivå som andre. Ender opp å bli mer eller mindre usynlig. Prøver ennå å bli kjent med folk men ser tydelig jeg ikke helt matcher opp med mamma gjengen her. Har igjen å lære hvorfor man skal fortelle hverandre om været når begge er på samme plass som den andre:)
 
Back
Topp