Hvordan er mannfolka??

M

Majka

Betatt av forumet
Har jo lest litt forskjellige tråder om noen søte og romantiske menn, men det hadde vært gøy å vite litt mer..

Min mann er en sånn mann som ingen skjønner hvordan jeg kan leve med av og til! [:D]
Et håpløst tilfelle av sofagris, tv-slave og typisk mannfolk (i negativ forstand)..
Men av og til glimter han til og gjør noe helt utenom det vanlige, sånn at det er helt umulig å
ikke skjønne hvorfor jeg elsker han! [:D] Og stort sett gjør han så godt han kan, men det er vel ikke enkelt
å leve sammen med meg heller! [;)]

Så...
Hvordan er mannfolka deres nå som dere prøver, er gravid, eller akkurat har fått??

Duller og steller de med dere og gjør alt dere ber de om og mer til?
Er de late sofagriser som ikke bryr seg om hvordan du har det?
Snakker de mye om dette med bebiser og svangerskap og sånt?
Får de panikk hvis du snakker om dine plager i svangerskapet eller fødsler og sånt?
Hjelper de til med husarbeid og evt. barnepass?
Hvordan stiller de seg til det å ta ut pappaperm? Over 4 uker?
Gleder de seg til barnet kommer, eller er de likegyldige eller sier ikke så mye om det?

Kom ikke på flere spørsmål akkurat nå, så fortell, fortell!!
 
Her må jeg bruke litt tid på å svare, så det får bli i morgen. Er så trøtt nå, så god natt jenter![:D]
 
Samboeren min har blitt veldig dullete og kosete i det siste. Han kiler og pusler med håret mitt hele tiden når vi ser på TV f.eks. Han har alltid vært flink til å ta en god del av husarbeidet, men han har litt vanskelig for å forstå at det å ligge på knærne og skure gulv ikke går så bra nå. Det samme med de sære matvanene jeg har hatt siden jeg ble gravid. Han tror det er noe jeg finner på...

Han gleder seg veldig til babyen kommer og skal stadig ta på magen og høre om han kan høre noe osv., men han er ikke så oppslukt i babyprat som jeg er. Jeg synes han er akkurat passe interessert [:)] Han blir nok litt lei av å høre på prat om plager osv. Jeg maser ikke så mye, men er mye trøtt og orker ikke ditt og datt. Og som nevnt over så er jeg blitt veldig kresen [:)] Men hvis noe er virkelig vondt, så er han veldig beskyttende.

Han hadde nok helt sikkert villet ta ut pappaperm hvis det var mulig og nødvendig, men han er selvstendig næringsdrivende og driver firma hjemmefra. Dermed har han ikke krav på noen pappaperm, men iom at han jobber for seg selv, så har han veldig fleksible arbeidstider og kan ta del i det som skjer alikevel.
 
Min har vært gjennom dette 2 ganger før, men da uten meg... [:)] og det er selvsagt HELT annerledes med meg! Hehehe.....

Jeg er nok av den litt sta typen som fortsatt skal klare alt selv, men det hender han kjefter litt på meg.... Så når det er snakk om tunge løft, så er han på plass! Det får jeg ikke lov til.... Er vant til å klare alt selv, jeg!

Han gleder seg mer og mer etter som magen vokser. Og den begynner å bli litt i veien nå! Her en dag stoppet den kjøleskapsdøra.... Da måtte jeg le litt! [:)] og magen blir kost med hele tiden! Spesielt når vi skal legge oss, for da blir det liv i lille Vetle vår. Da sovner han med armen rundt magen, etter å ha dyttet borti den for å få svar fra han der inne. [:D] og svar får han! Så Vetle kommer ut med å kjenne igjen fars hender... [:)]

Med andre ord kan jeg ikke si at jeg ikke er fornøyd!!!!!! [:D]
 
Har vært igjennom et svangerskap før, men denne gangen er faktisk sambo veldig snill og kjælig. Hadde det litt "bumpete" forrige svangerskap, men denne gangen nyter jeg å gå gravid. Jeg må nok dra han litt i øra og be han om hjelp, men han er skikkelig flink til å kose og prate med babyen og bryr seg om hvordan jeg har det. Han maser heller ikke om oppgang i vekt. Gjorde ikke det forrige gang heller. Da la jeg på meg 32 kg.
Nei, jeg syntes sambo er kjempe flink jeg.
Klem
 
Mannen min har blitt litt "mykere i kantene".. forstår at jeg trenger litt ekstra omsorg akkkurat nå, og er blitt kjempeflink å ta seg av meg[:D]
 
Overser denne tråden da mannen ofte er innom for å skjekke forholdene... [8|]
 
må bare legge til at jeg gav min pappaboka til bursdagen hans, og der står det at jeg skal ta det med ro og ruge så hvis jeg skal til å sette igang med noe rydding eller vasking ellerno får jeg beskjed om å sette meg ned å ruge.. hehe..


Haha, den var jo litt søt da. Skulle ønske jeg også fikk beskjed om å sette meg ned å ruge når det var snakk om husarbeid [:D]
 
hihi.. sette meg ned og ruge [8D]
Den ideen må jeg bringe videre[;)]
 
hei[:)]

min samboer er veldig flink å hjelpe til, han lager stort sett middag hver dag nå, og jeg får hjelp til husarbeidet, hvis jeg ber om det.

han er omsorgsfull og kjærlig, jeg får fotmassaje og blir kilt på hver eneste dag[:)]
han snakker til og stryker på magen, ofte når vi legger oss på kvelden, jeg tror at i begynnelsen grua han seg veldig, men nå tror jeg han gleder seg mer og mer, han snakker stadig om hva han skal gjøre med babyen når han kommer, han skal ha han i senga kose med han, gå turer, og ja selvfølgelig , når han blir stor nok skal han lære han å kjøre motorsykkel hi hi...

med pappapermisjonen, så er det sånn her at han kommer til å være hjemme hvertfall første halve året , han er sykmeldt og skal på omskolering.

han er også veldig opptatt av å snakke om hva han skal hete, så det snakker vi om ganske ofte, men nå har vi vel bestemt oss tror jeg da[:)]
 
Jeg har en sånn liten og lett mann, men han er utrolig sterk tross størrelsen. men pga av at han er litt puslete så er han veldig opptatt av og ska være litt mannemann og da er det ikke så enkelt og få han til og forstå kvinneplager, så han tror oxo at jeg finner på mye rart enda jeg har prøvd og si til han at det er ikke smertefritt og lage et nytt menneske og at det er tungt arbeid og han har jo lest litt selv. Men det er ikke så mye som går inn.

Her ser ikke ut hjemme lengre, for jeg klarer ikke og gjøre så mye og han gidder ikke for han tror jeg bare later som.

Men han gleder seg stort til og bli pappa, så alt jeg gjør som han vet ikke er bra for junior sier han i fra og kjefter på meg, så det har han fått med seg. Hvor jeg har vondt er ikke så nøye med, bare junior har det bra.

Men tross alt, han har blitt mye mer kosete og ser alltid på meg med myke øyne og er veldig redd for og kjefte på meg, for det skal ikke junior få oppleve sier han, så jeg slipper unna med mye for tiden[:D]
 
Her ser ikke ut hjemme lengre, for jeg klarer ikke og gjøre så mye og han gidder ikke for han tror jeg bare later som.

Men han gleder seg stort til og bli pappa, så alt jeg gjør som han vet ikke er bra for junior sier han i fra og kjefter på meg, så det har han fått med seg. Hvor jeg har vondt er ikke så nøye med, bare junior har det bra.


Akkurat sånn er min samboer også!
 
Hmmm vanskelig spørsmål... Det er veldig opp og ned, noen ganger forstår han ikke hvor vondt jeg har det, (bekkenløsning) og noen ganger omvendt. Men snill det er han. Han roser meg for alt jeg gjør når jeg går sykmeldt. Vasking, støvsuging, rydding, tørke støv, vaske klær. osv... Selv om jeg tar det forsiktig, og deler opp, og skal helst ikke gjøre så mye sånt. Og han kommer alltid hjem til mat på bordet. Hmmm. Er visst ganske snill jeg og.... når jeg ramser opp her.
 
Vær gla dere i d hele tatt har en mann som kan ta ltt vare på dere, har ingen æ...
 
Tja...nå venter vi jo barn nr 3- hadde det ikke vært greit ville jeg nok ikke turt å sette fler til verden![;)]
Så skal absolutt ikke klage...
Har da en mann som forsørger oss,og tar i GODE tak hjemme!!![:D]
 
samboeren min har alltid vært kjempesnill og flink i huset, og veeeldig tålmodig med meg første gang vi prøvde. det tok 9 mnd, og jeg var ikke lett å leve med fra el til mens!
under svangerskapet var han kjempeflink, støttet meg så godt han kunne, ga meg masse masasje og komplimenter... i tillegg spurte og gravde han for å lære om det vi hadde i vente, og leste tom endel selv!
etter fødselen var han verdens beste pappa, etter ett par uker som "hønefar".

han tar 4 uker permisjon, for mer var ikke økonomisk for oss, med de ukene har han gledet seg til lenge!!

og nå er vi gravide på nytt, på første forsøk, og han gleder seg like mye denne gangen!
 
åh.. Her kan jeg skryte litt ja[:D] Samboeren min er blitt kjempe flink å hjelpe til.. Glemmer seg litt av og til, men det har mye med at jeg selv glemmer det å bærer det som passer meg[8D] Vi snakker mye om babyen ja, dvs at jeg snakker som en foss å han prøver å henge med i svingene[8D] Men jeg synes han er veldig flink, hører alltid etter å prøver å komme med noen gode råd.. Får med seg ting gjør han også, selv om jeg blir irritert på han fordi jeg ikke trur han bryr seg[8D] *smekktilmeg* Har litt fødselsangst og selv om han i begynnelsen bare sa at han hadde aldri vært gjennom det, så han visste ikke, så er han blitt kjempe flink nå! Snakker med meg om det, å når han ikke orker å snakke om det så er han bare en støttende skulder som trøster og holder rundt! Trur virkelig at jeg har valgt rett far til mine barn (ikke at jeg har noen enda men[8D]) Når det gjelder babyutstyr så er han liiiitt likegyldig til enkelte ting, men nå skal det altså sies at det til syvende og sisst er han som er sjefen.. For vogna valgte han[8D] Trur ikke han er så likegyldig som han vi ha det til, bare litt lei av kjerringa som MÅ se på babyting uannz hvor vi er! [8D] Ja, kommer egentlig ikke på noe mer å skrive jeg da.. Men Eirik, jeg elsker deg[:D]
 
ORIGINAL: Hilde-Anita

Overser denne tråden da mannen ofte er innom for å skjekke forholdene... [8|]


Ooops, det tenkte jeg søren ikke på! [8|]
Men da får jeg vel benytte anledningen til å skryte litt ekstra av mannen min da.
I dag kom han først hjem og middagen var nesten ferdig når jeg kom!
Fiskekaker i brun saus med poteter og gulrøtter! Nam, nam! Første gang han lager brun saus!
(Riktignok pose-saus, da, men likevel!!) [:D]

Når det gjelder det med prøvingen på nr. 2, så er han nok litt mer passiv. Han stiller opp når jeg sier
det er tid for det, men begynner jeg å legge ut om eggløsning og ømme bryster og sånt, blir han temmelig
fjern i blikket! [:D] Tror ikke han skjønner så veldig mye, men det er helt greit for meg.
Jeg har jo dere jeg kan lufte sånne ting med! [;)]
 
Hei.
Jeg vil si jeg har vært veldig heldig og fått tak i værdens snilleste og godeste mann. Han er en sofagris han også og er som menn flest, (han tar det gjerne i morra) men det blir aldri tatt.... [:@] Har aldri vært så irritert og sint på noen i hele mitt liv, men alike vell kunne jeg heller ikke elsket noen mer enn jeg gjør han!
Når det gjelder så stiller han opp 110% og det er uansett på døgnet eller situasjon. Han er klomsete romanisk og god når han skal prøve og gjøre noe koselig.
Etter at vi ble gravide har han vært en super støtte! Jeg har vært mye kvalm og gråter av ingeting og han er veldig tålmodig med meg. Nei han er super og jeg ville aldri byttet han bort!!
Han er veldig flink til og ta på meg og på magen min, og hver kveld synger vi natta sang til bebyen.
God er han. Og jeg er super heldig som har fått han synes jeg. [:D]
 
samboeren min er veldig snill av seg...han gjør egentllig ikke så veldig mye,men gjør det som må gjøres...men nå er jeg av det stae menneske og skal gjøre ting selv....
han sier selv at det bare er å spørre,men hvorfor bør jeg det når jeg klarer det...
er glad for at jeg har den jeg har og vite at jeg kan få hjelp bare jeg innser att jeg trenger det noen ganger...
det finnes alltid noe godt i disse mennene som sitter i sofaen....

klem
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp