Hvordan er livet med en nyfødt?

[Hageblomsten]

Dette høres veldig ut som meg da jeg fikk førstemann, og jeg vil først og fremst bare si: det blir bedre!! <3
Det kan høres ut som du har litt fødselsdepresjon, og jeg håper du er åpen om dine følelser for helsesøster? Jeg slet veldig med depresjon med første, han var også en veldig urolig og utrøstelig baby. Men han var d pga rygg og nakkelåsninger. I tillegg til at de ikke har døgnrytme, blir ting veldig tungt. Med mine har jeg fått til god døgnrytme ved 3 mnd alder, så det er kanskje ikke så lenge til det blir bedre for deg<3

Har ikke klart å være åpen om følelsene mine før nå, og fikk endelig snakket litt med helsesøster i går. Det satt veldig langt inne, men hun har henvist meg til en jeg kan prate med, for hun mente jeg burde få hjelp.
Da vi var på seksukerskontroll sjekket de nakke og rygg, og det virket ikke som om noe var i veien der
Lever i håpet om at om 1,5 måned blir det litt lettere, men det føles så innmari lenge til.

 

[Mammatil2Gutter<3]

Har ikke klart å være åpen om følelsene mine før nå, og fikk endelig snakket litt med helsesøster i går. Det satt veldig langt inne, men hun har henvist meg til en jeg kan prate med, for hun mente jeg burde få hjelp.
Da vi var på seksukerskontroll sjekket de nakke og rygg, og det virket ikke som om noe var i veien der
Lever i håpet om at om 1,5 måned blir det litt lettere, men det føles så innmari lenge til.

Vet veldig godt den følelsen, men hjelper å ha noe å se frem mot! Har du meldt deg på barselgruppe? Det kan hjelpe å komme seg ut av huset, og få tankene over på noe annet. Mitt beste råd er: kom deg ut! Snakk med noen, og ikke vær redd for å be om hjelp. Og husk at det blir bedre!

 

[Lillemy_._]

Har ikke klart å være åpen om følelsene mine før nå, og fikk endelig snakket litt med helsesøster i går. Det satt veldig langt inne, men hun har henvist meg til en jeg kan prate med, for hun mente jeg burde få hjelp.
Da vi var på seksukerskontroll sjekket de nakke og rygg, og det virket ikke som om noe var i veien der
Lever i håpet om at om 1,5 måned blir det litt lettere, men det føles så innmari lenge til.

Er ikke alltid de klarer å fange opp låsninger på helsestasjon, så vil anbefale deg å ta kontakt med en manuellterapeut som kan behandle barn. Så bra at du tok det opp med helsesøster, det blir ofte lettere når man har fått tatt litt hull på byllen.. Etter min mening er den første tiden etter fødsel ikke noe lykkeperiode. Kanskje noen blaff her og der med ren glede, men ellers er man sliten, hormonell, kroppen er i forandring.. Husk på at du aldri har gjort dette før og at det er mye en skal lære seg og erfare før man blir litt mer tryggere i rollen som forelder, men er dessverre få som snakker om den usikkerheten og alle følelsene som kommer med den

 

[Desembertvillinger]

Det går foreløpig bedre enn jeg hadde trodd! Er jo mye våkenetter, og mat hver tredje time, men de er så snille og føler vi har fått inn gode rutiner Får se etterhvert da..

 

[Hageblomsten]

Vet veldig godt den følelsen, men hjelper å ha noe å se frem mot! Har du meldt deg på barselgruppe? Det kan hjelpe å komme seg ut av huset, og få tankene over på noe annet. Mitt beste råd er: kom deg ut! Snakk med noen, og ikke vær redd for å be om hjelp. Og husk at det blir bedre!

Ja, vi er en liten gjeng som møtes ca. 1 gang i måneden Det er utrolig godt å komme meg ut, om det er med eller uten baby. Men i barselgrupper virker det som om alt er så lett for de andre, noe som igjen får meg til å føle enda større usikkerhet og nederlag. Blir nok godt å få snakket med psykisk helse på mandag

 

[Hageblomsten]

Er ikke alltid de klarer å fange opp låsninger på helsestasjon, så vil anbefale deg å ta kontakt med en manuellterapeut som kan behandle barn. Så bra at du tok det opp med helsesøster, det blir ofte lettere når man har fått tatt litt hull på byllen.. Etter min mening er den første tiden etter fødsel ikke noe lykkeperiode. Kanskje noen blaff her og der med ren glede, men ellers er man sliten, hormonell, kroppen er i forandring.. Husk på at du aldri har gjort dette før og at det er mye en skal lære seg og erfare før man blir litt mer tryggere i rollen som forelder, men er dessverre få som snakker om den usikkerheten og alle følelsene som kommer med den

Å, trodde legen ville oppfatte sånt. Bør vel kanskje få en time hos manuellterapeut.
Har hele tiden hatt den oppfattelsen om at barseltiden skal nytes, og man skal kose seg med barnet. Har følt meg så mislykket når jeg ikke har klart å nyte denne tiden i det hele tatt. Virker ikke som om det er nok informasjon om hvordan barsel faktisk kan oppleves.

 

[Mammatil2Gutter<3]

Ja, vi er en liten gjeng som møtes ca. 1 gang i måneden Det er utrolig godt å komme meg ut, om det er med eller uten baby. Men i barselgrupper virker det som om alt er så lett for de andre, noe som igjen får meg til å føle enda større usikkerhet og nederlag. Blir nok godt å få snakket med psykisk helse på mandag

Huff ja det kan jeg forstå, for min del ble alt mye bedre etter ca 3 mnd hvertfall, og jeg slet veldig med depresjon! Husker jeg fikk beskjed fra min daværende helsesøster at jeg aldri måtte fortelle noen om depresjonene mine, for da kom barnevernet å tok barnet mitt! Var livredd og satt inne i leiligheten min døgnet rundt omtrent! Tror det eneste jeg tenkte på den tiden var at jeg ikke ønsket å leve, og fikk ingen hjelp! (Hun jeg gikk til må jo ha vært helt gal!) men jeg var ung og uvitende, så jeg trodde blindt på det hun sa. Men som sagt, hvor ille det enn var, så ble det så utrolig mye bedre med tiden! Og 3 mnd var et stort vendepunkt for meg! Nå er jeg 3 barns mamma, og elsker mammarollen mer enn noe annet! Snart blir barnet så mye mer bevisst på deg! Ler med deg, strekker seg etter deg, smiler og koser seg minste min er også 6uker (snart 7uker) og vi starter i barselgruppe på nyåret, gleder meg veldig til det også vil jeg bare si at depresjonene har vært ikke eksisterende med nr 2 og 3, hadde det kun med første

 

[Lillemy_._]

Å, trodde legen ville oppfatte sånt. Bør vel kanskje få en time hos manuellterapeut.
Har hele tiden hatt den oppfattelsen om at barseltiden skal nytes, og man skal kose seg med barnet. Har følt meg så mislykket når jeg ikke har klart å nyte denne tiden i det hele tatt. Virker ikke som om det er nok informasjon om hvordan barsel faktisk kan oppleves.

Jeg synes det blir bedre etterhvert, når de er 3mnd er man begynt å bli ganske kjent og er kommet seg mentalt og fysisk selv en del. Så viktig å huske på at dette er en fase man går gjennom og at alt blir bedre

 

[Hageblomsten]

Huff ja det kan jeg forstå, for min del ble alt mye bedre etter ca 3 mnd hvertfall, og jeg slet veldig med depresjon! Husker jeg fikk beskjed fra min daværende helsesøster at jeg aldri måtte fortelle noen om depresjonene mine, for da kom barnevernet å tok barnet mitt! Var livredd og satt inne i leiligheten min døgnet rundt omtrent! Tror det eneste jeg tenkte på den tiden var at jeg ikke ønsket å leve, og fikk ingen hjelp! (Hun jeg gikk til må jo ha vært helt gal!) men jeg var ung og uvitende, så jeg trodde blindt på det hun sa. Men som sagt, hvor ille det enn var, så ble det så utrolig mye bedre med tiden! Og 3 mnd var et stort vendepunkt for meg! Nå er jeg 3 barns mamma, og elsker mammarollen mer enn noe annet! Snart blir barnet så mye mer bevisst på deg! Ler med deg, strekker seg etter deg, smiler og koser seg minste min er også 6uker (snart 7uker) og vi starter i barselgruppe på nyåret, gleder meg veldig til det også vil jeg bare si at depresjonene har vært ikke eksisterende med nr 2 og 3, hadde det kun med første

Så uprofesjonelt av hs å si noe sånt! Du må da kunne snakke med noen dersom du har det vanskelig :O Nå ble jeg virkelig satt ut og trist på dine vegne. Må ha vært en utrolig vanskelig periode for deg.
Har fått påvist fødselsdepresjon nå, så skal gjennom kognitiv terapi fremover. Mengder er nok som du sier; det blir vel bedre når barnet viser at hun er bevisst på meg.
Etter å ha sett hvor tøft det har vært for meg de siste (snart) to månedene, har mannen min sagt han ikke ønsker flere barn, noe jeg er helt enig i. Men hvem vet, når denne depresjonen er borte kan jeg aldri si aldri

 

[Mammatil2Gutter<3]

Så uprofesjonelt av hs å si noe sånt! Du må da kunne snakke med noen dersom du har det vanskelig :O Nå ble jeg virkelig satt ut og trist på dine vegne. Må ha vært en utrolig vanskelig periode for deg.
Har fått påvist fødselsdepresjon nå, så skal gjennom kognitiv terapi fremover. Mengder er nok som du sier; det blir vel bedre når barnet viser at hun er bevisst på meg.
Etter å ha sett hvor tøft det har vært for meg de siste (snart) to månedene, har mannen min sagt han ikke ønsker flere barn, noe jeg er helt enig i. Men hvem vet, når denne depresjonen er borte kan jeg aldri si aldri

Hehe ja bare vent til lille er litt større, og smiler og ler hele tiden Da vil ting bli helt annerledes for deg jeg var også veldig bestemt på å aldri få flere barn håper terapi hjelper! Fantastisk at du får hjelp! Ja hun dama må ha vært gærn når lille var 4 mnd flyttet vi ut av byen. Hun hs j hadde hatt, sa jeg burde fortsette å gå til henne, slik at en ny helsesøster ikke skulle finne ut av depresjonene j hadde hatt i starten. Heldigvis hadde j kommet så godt ut av det da, at j ignorerte D og meldte meg i den nye helsestasjonen, og alt gikk så klart kjempe bra der du har mye kos og glede og se frem til! Snart begynner lille og rulle/ krabbe/glise/le/kose

 

[Hageblomsten]

Hehe ja bare vent til lille er litt større, og smiler og ler hele tiden Da vil ting bli helt annerledes for deg jeg var også veldig bestemt på å aldri få flere barn håper terapi hjelper! Fantastisk at du får hjelp! Ja hun dama må ha vært gærn når lille var 4 mnd flyttet vi ut av byen. Hun hs j hadde hatt, sa jeg burde fortsette å gå til henne, slik at en ny helsesøster ikke skulle finne ut av depresjonene j hadde hatt i starten. Heldigvis hadde j kommet så godt ut av det da, at j ignorerte D og meldte meg i den nye helsestasjonen, og alt gikk så klart kjempe bra der du har mye kos og glede og se frem til! Snart begynner lille og rulle/ krabbe/glise/le/kose

Godt å høre at det ordnet seg for deg <3
Vesla har endelig begynt å sove for seg selv, så nå er jeg litt friere til å gjøre som jeg vil Hun begynner så smått å bli oppmerksom på både seg selv og ting rundt seg, så det er morsomt å se
Terapien hjelper til med å sortere tankene mine og få meg til å tenke mer "riktig", så jeg er veldig glad jeg får hjelp