Hvordan er formen deres? ❤️

Mammabobla

Forelsket i forumet
Snøkrystallene2021❄️
Jeg er 20+3 idag og så langt har jeg ingenting å klage på i svangerskapet. Men de siste ukene har begynt å bli tunge, er veldig uttslitt og trøtt! Naturlig nok, men jeg legger meg 21 hver kveld å spise næringsrik mat som gir meg energi.

Jeg kobber i barnehage på en avdeling med en del utfordringer, det er mye løping og løfting (selvom jeg prøver å unngå det). De siste par dagene har korsryggen også begynt å gjøre vondt i tillegg til omtrent konstante kynnere i løpet av arbeidsdagen.

hadde som mål om å gå 100% i jobb helt til permisjonen, men viss dette fortsetter blir det vanskelig :(

vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden annet enn å lufte meg, føler jeg overhode ikke har god nok grunn til å jobbe redusert og at dersom dette blir tilfelle om noen uker kjenner jeg på et nederlag og «skam» om dere skjønner hva jeg mener...
 
Jeg er 20+3 idag og så langt har jeg ingenting å klage på i svangerskapet. Men de siste ukene har begynt å bli tunge, er veldig uttslitt og trøtt! Naturlig nok, men jeg legger meg 21 hver kveld å spise næringsrik mat som gir meg energi.

Jeg kobber i barnehage på en avdeling med en del utfordringer, det er mye løping og løfting (selvom jeg prøver å unngå det). De siste par dagene har korsryggen også begynt å gjøre vondt i tillegg til omtrent konstante kynnere i løpet av arbeidsdagen.

hadde som mål om å gå 100% i jobb helt til permisjonen, men viss dette fortsetter blir det vanskelig :(

vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden annet enn å lufte meg, føler jeg overhode ikke har god nok grunn til å jobbe redusert og at dersom dette blir tilfelle om noen uker kjenner jeg på et nederlag og «skam» om dere skjønner hva jeg mener...

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Har selv hatt en fint svangerskap så langt (er 20 + 2 i dag), men sliter med voldsom hodepine som kommer og går når den selv vil. Har alltid tenkt at jeg ikke skal sykemeldes og ikke ønsker det, men fant fort ut at det var nok det eneste som hjelper i dette tilfelle. Det er så viktig å høre på kroppen. Å arbeide i barnehage kan være utfordrende vil jeg tro. Du vet ikke alltid hvilke situasjoner du kommer opp i. Jeg er selv sykepleier og kan ha svært utfordrende vakter.

Det er alltid godt å få luftet tankene sine. Du er ikke alene om å føle det slik iallfall :Heartred
 
Jeg er 20+3 idag og så langt har jeg ingenting å klage på i svangerskapet. Men de siste ukene har begynt å bli tunge, er veldig uttslitt og trøtt! Naturlig nok, men jeg legger meg 21 hver kveld å spise næringsrik mat som gir meg energi.

Jeg kobber i barnehage på en avdeling med en del utfordringer, det er mye løping og løfting (selvom jeg prøver å unngå det). De siste par dagene har korsryggen også begynt å gjøre vondt i tillegg til omtrent konstante kynnere i løpet av arbeidsdagen.

hadde som mål om å gå 100% i jobb helt til permisjonen, men viss dette fortsetter blir det vanskelig :(

vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden annet enn å lufte meg, føler jeg overhode ikke har god nok grunn til å jobbe redusert og at dersom dette blir tilfelle om noen uker kjenner jeg på et nederlag og «skam» om dere skjønner hva jeg mener...


Jeg var helt fin til uke 20. Men så var det som å skru på en bryter etter det. Alt virker så mye tyngre. Magen er tung, jeg er andpusten og sliten, pluss at bekkenplagene kom. Veldig merkelig hvordan det plutselig kan snu så fort.
Jeg har ikke en fysisk krevende jobb så jeg skal ikke klage. Vet ikke om jeg hadde klart å stå lenge i jobb hvis jeg hadde jobbet i bhg eller liknende.
 
Var i kjempe form til forrige uke, da kom alt på en gang :joyful:
Jobber på sykehus delt poliklinisk og sengepost og hadde tenkt å være i full stilling til perm jeg og, men av og til må man stikke fingeren i jorda og tenke på seg selv.. Har nå et håp om å være i full stilling frem til høstferie og så evt bli gradvis sykmeldt.
Det er vel mest normalt å bli noe sykmeldt i et svangerskap, og Vertfal der tilrettelegging er vanskelig..
 
Vært i god form her også frem til forrige uke. Er 19+5.
Fått store smerter i korsryggen og har i helgen ikke klart å gå. Heldigvis hjelper Krykker og litt bedre i dag. Også fått litt hodepine av å bare sitte/ligge med smerter i flere dager. Så håper det snur igjen. Er 100% i jobb og heldigvis hjemmekontor denne uken men fra neste uke igjen er det tilbake på kontoret. Så spennende å se om jeg klarer 100% hele svangeskapet(hadde håpt det).
 
Jeg har vært i utrolig god form hele veien (20+4). Var kun bittelitt uggen i uke 5-9, også har jeg vært trøtt i perioder. Har litt lavere energi enn vanlig- men så er jeg vanligvis unormalt energisk/effektiv. Gikk ned 5kg i starten, og har kun gått opp ca 1kg igjen etter det, vekta har stått stille fra uke 8-20. Går minst ei mil om dagen (fordelen med hund). Humørmessig er jeg mye jevnere enn i vanlig syklus, og slipper svingningene i vekt pgr vann i kroppen.

Ser jo at det kan snu fort, så prøver å nyte hver dag! Hjelper at jeg har hjemmekontor og fleksibel jobb- hadde nok ikke gått så greit i vanlig hverdag. Merker dog at jeg blir mer sliten av ting. På lørdag skal vi feire svigermor og jeg skal bake 2 kaker. Da vet jeg at søndag blir rolig dag/at jeg ikke orker masse sosialt den dagen.

Tenker at sykemelding ikke er nederlag/skam. Mange sier at svangerskap ikke er en sykdom- men en ville ikke bedt ikke-gravide om å gå på jobb med mange av de symptomene graviditet kan gi!
 
Altså, jeg har det egentlig ganske bra. Bekkenløsning og vondt i halebeinet gjør at jeg ikke er så mobil, men kunne fint vært på jobb (kontorjobb).

Men pga blødninger har jeg fått beskjed om å ta det helt med ro, ikke gjøre noe som kan fremprovosere blødningene. 20 uker imorgen og dette blir et langt svangerskap!
 
Jeg har slitt med veldig mye kvalme og oppkast siden uke 11. Nå er jeg 19+3 og 100% sykmeldt ut 6 september, så får jeg kanskje begynne gradvis å jobbe igjen. Jeg har brukt 8 uker ferie (jobber på skole) til å være dårlig, var tilbake på jobb en dag og ble fullt sykmeldt. Fastlegen min lar meg ikke få prøve å jobbe litt enda, og skal ha ny vurdering før gammel sykmelding går ut. Jeg kjenner på dårlig samvittighet overfor arbeidsplassen og den ene eleven jeg har ansvar for, i tillegg til at jeg har lyst til å jobbe litt:sorry: Samtidig vet jeg at kroppen skal gjennom en fødsel og det kommer en baby etterpå som trenger at jeg er mest mulig i optimal form. Da lønner det seg ikke å slite ut kroppen for jobben! Bekkenet har som smått begynt å melde seg på i tillegg, så nå får fastlegen bestemme hvor mye jeg får jobbe eventuelt:)

Du er i en mye mer aktiv jobb en meg, og det tapper kroppen! Jeg klarer ikke å opprettholde tidligere aktivitetsnivå nå, og tenker at vi heller ikke skal gjøre det så langt det lar seg gjøre. Og kan ikke arbeidsplassen tilrettelegge godt nok for ditt behov så må du snakke med legen din:happy:
 
Det viktigste er å passe på deg selv og barnet! En sykemelding eller redusert stilling er aldri et nederlag <3 du skal ikke være gravid for evig så den lille tiden dette er nødvendig burde ikke være noe du skal uroe deg for :) Er selv 21+5 og formen er egentlig veldig bra utenom at jeg kjenner det i bekkenet om jeg går lange turer så det unngår jeg. Jeg er nok i den fasen i 2. Trimester hvor jeg føler meg superbra og venter egentlig bare på det tunge 3. Trimester som jeg vet kommer så skal bare nyte hver dag jeg er i god form :happy:
 
Det er litt kjipt å sykmelde seg, men har har det også føltes utrolig godt da det til slutt gikk utover psyken min å være så sliten og trøtt hele tiden. Følte jeg aldri fikk henta meg inn og ikke strakk til på noen områder. Bare gjorde alt halvveis (eller enda mindre). Nå når jeg jobber gradert så har jeg mer energi til sønnen min, og mer energi de få dagene jeg er på jobb.
Skjønner det er godt å kunne jobbe mest mulig lengst mulig, men sånn er det bare ikke for alle. Tenker det må en se realistisk på og tenke på at en faktisk har et barn i magen også som en skal ta vare på. Det er heller ingen som takker deg om du går på veggen eller ødelegger kroppen.
 
Hei er i uke 21 og har ekstremt svangerskapskvalme. Jeg begynte å jobbe igjen i juni fordi jeg måtte. Tull med nav og utbetalinger og jeg må ha penger. Nå har bekkenet begynt å krangle og jeg er helt ødelagt etter en arbeidsdag men tørr ikke bli sykmeldt igjen. Vanskelig situasjon.
 
21+4 idag og i kjempegod form, har egentlig vært det hele tiden. Var ganske trøtt i starten, og kjenner av og til litt i korsryggen/bekkenet/halebeinet nå, men ikke verre enn at alt av jobb og aktiviteter gjør jeg som jeg bruker å gjøre. Hund, hest, tur og sykling.
 
Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Har selv hatt en fint svangerskap så langt (er 20 + 2 i dag), men sliter med voldsom hodepine som kommer og går når den selv vil. Har alltid tenkt at jeg ikke skal sykemeldes og ikke ønsker det, men fant fort ut at det var nok det eneste som hjelper i dette tilfelle. Det er så viktig å høre på kroppen. Å arbeide i barnehage kan være utfordrende vil jeg tro. Du vet ikke alltid hvilke situasjoner du kommer opp i. Jeg er selv sykepleier og kan ha svært utfordrende vakter.

Det er alltid godt å få luftet tankene sine. Du er ikke alene om å føle det slik iallfall :Heartred


Helt sant❤️ tusen takk for støtte, føler meg faktik mye bedre! Viss det fortsetter slik, blir det nok å sykemelde seg gradert om noen uker, men noe nederlag det skal jeg ikke føle på! Lager jo faktisk takt en baby❤️
 
Formen min har vært veldig opp og ned egentlig. Noen dager har jeg ganske vondt i kroppen, og så kan det gå flere dager uten igjen. Jeg trodde nå etter ferien at jeg skulle klare å holde meg i 100% jobb en god stund til, men så måtte jeg kaste inn håndkle igjen i dag fordi kroppen trenger hvile.
Jeg får vondt i korsryggen, halebeinet og strålinger gjennom rumpa og nedover beina. I tillegg så kjennes beina helt numne ut og det kan prikke litt ubehagelig i bein og føtter. Og jeg merker at når jeg går med disse smertene så blir jeg utrolig mye mer sliten også. Jeg har en tendens til å strekke strikken, mye fordi jeg synes det er et nederlag å måtte være hjemme fra jobben, og jeg må jobbe masse med meg selv for ikke å få alt for dårlig samvittighet når jeg må bli hjemme.. så jeg skjønner veldig godt hva du mener.
 
Dette er kanskje ikke noen trøst, men belyser jo at alle svangerskap er ulike. Jeg er i veldig god form og "glemmer" rett som det er at jeg er gravid. Var også det i forrige svangerskap, så planen min er å jobbe fult frem til permisjon. Driver også gård (i tillegg til ordinær jobb) og har hest, så det er jo også en del forpliktelser på hjemmebane som "krever" at jeg holder det gående. Når det er sagt så opplever jeg nesten det motsatte enn andre her. Dvs. at jobben ønsker å ta hensyn til min situasjon og jeg blir fratatt ansvar og krevende prosjekter fordi jeg er gravid. Dette opplever jeg som frustrerende, lite stimulerende og bidrar til at tiden går langsommere. Jeg trigges av å ha det litt hektisk på jobb. At jobben forsøker å ta hensyn til meg, selv om jeg ikke behøver det og heller ikke har bedt om det, oppleves bare som stigmatiserende.
 
Back
Topp