Vet ikke om det er som 10 - men det er fryktelig krevende og hektisk synes jeg. Har 3 år imellom. Det verste er den dårlige samvittigheten - føler liksom aldri jeg får gitt nok oppmerksomhet til begge to. Også føler jeg det blir mye negativt på storebror, mens lillebror på snart 6 mnd får utelukkende positivt. Har fokus på dette, vet jo alt om hvordan vi burde gjøre ting iom. jeg er pedagog. Men en på 3,5 år som tester ut grenser trenger ofte irettesettelse, mens en baby er det jo bare dulling og kos med.
Synes det er mye mer krevende å få 2 barn ut døra. Krever veldig mye timing, og det skjærer seg ofte. Heldigvis har jeg en mann som bidrar, ellers tror jeg ikke jeg hadde taklet dette.
Man har liksom aldri "fri" med 2. Svært liten egentid og kjærestetid. Men jeg vet jo at det er tøffest i småbarnsperioden, det blir bedre. Og jeg er veldig glad vi tok valget om å få 2. Vi var usikre på om vi ville, men bestemte oss for at søsken er såpass viktig. Og det angrer jeg ikke på. Ville jo aldri kunnet bytte ut noen av de.
Folk takler jo ting ulikt, noen har jo 4 barn og er fullstendig avslappa. Jeg blir lett stressa, så 2 barn for meg er veldig krevende. Om jeg kunne valgt igjen ville jeg nok venta enda et år med å få nr. 2, sånn at eldste ville vært 4 og enda mer selvstendig.