Nå kjente jeg at jeg vil at tiden skal gå fortere her
Enig!
Jeg tenker at alt er mye mer slitsomt enn man kunne forestille seg, men sikkert også mye mer fantastisk enn man kan forestille seg 
Hvordan er det å få barn for første gang?
- Trådstarter Sol*
- Opprettet
Enig!
Jeg tenker at alt er mye mer slitsomt enn man kunne forestille seg, men sikkert også mye mer fantastisk enn man kan forestille seg 
Vi får håpeEnig!
gleder meg så plutselig veldig veldig nå!
Jeg er så redd for at hoftene mine skal hoppe ut av ledd eller noe jegeller at jeg skal få sånn full ruptur eller hva det heter.. sånne skrekkscenarioer. Har jo lest så mye på forumer rundt om sånt, men heldigvis de som ikke har hatt de verste fødslene også. Får ta det som det kommer når den tid kommer
Mitt råd når det gjelder det med ruptur.. Lytt til jordmoren og gjør som hun sier! Jeg fikk pressrier altfor tidlig, og hadde jeg lyttet til kroppen og ikke jordmor hadde jeg revnet hele veien. Det var kjempetungt å holde igjen, måtte puste som de gjør på film, sånn ut på siden som en bikkje, for å klare å ikke presse. Men fordi jeg klarte å holde igjen gikk alt veldig fint! En venninne av meg klarte ikke å holde igjen, det gikk ikke så fint dessverre. Men hun er i skjønneste orden i dag!
Jeg får gjenta det i hodet eller høyt ut at jeg må lytte til det jordmor sier daMitt råd når det gjelder det med ruptur.. Lytt til jordmoren og gjør som hun sier! Jeg fikk pressrier altfor tidlig, og hadde jeg lyttet til kroppen og ikke jordmor hadde jeg revnet hele veien. Det var kjempetungt å holde igjen, måtte puste som de gjør på film, sånn ut på siden som en bikkje, for å klare å ikke presse. Men fordi jeg klarte å holde igjen gikk alt veldig fint! En venninne av meg klarte ikke å holde igjen, det gikk ikke så fint dessverre. Men hun er i skjønneste orden i dag!
jeg har en tendens til å lytte til kroppen mer enn noe annet.
Jeg får gjenta det i hodet eller høyt ut at jeg må lytte til det jordmor sier da
De fleste av oss har det. Men akkurat når det kom til fødsel, stolte jeg mest på jordmor når jeg kjente trykkefølelse altfor tidlig.
Jeg skjønte det var for tidlig, for hun hadde akkurat sjekket meg og det var bare 5 cm 
Jeg håper på en maks 15 minutters fødsel med 2 press også er bebisen uteDe fleste av oss har det. Men akkurat når det kom til fødsel, stolte jeg mest på jordmor når jeg kjente trykkefølelse altfor tidlig.
lov å håpe, sant? Tar lege/jm normalt mål av baby og bekken forresten? Sånn for å sjekke at det går greit å føde vaginalt?
Jeg håper på en maks 15 minutters fødsel med 2 press også er bebisen ute
Vet ikke om det er å håpe. Det må nesten gjøre umenneskelig vondt
Nei, de tar ikke mål av baby og bekken. De merker ganske raskt i forløpet om det går greit eller ikke. Mulig de tar mål hvis man er veldig lav/liten, men jeg vet ikke. Det viktigste er at babyen skrur seg riktig ned i bekkenet, og det vet man ikke før babyen begynner å jobbe med kroppen underveis i fødselen. Stort sett går dette veldig bra 
Io
Elsker forumet
Jeg håper på en maks 15 minutters fødsel med 2 press også er bebisen ute
Du kan håpe på hva du vil, og det hender jo at vi hører om raske fødsler på vei til sykehus.
Om bekkenet er veldig smalt, blir det oppdaget på oul. Om babyen er veldig stor, kan symfysemålet gi deg en ekstra ul. Men både bekkenet og barnet har bevegelige deler, så dette er et sjeldent problem.
Jeg håper jeg er innenfor stort sett gruppen. Kjenner jeg har litt sånn små angst ved tanken på fødselen.Vet ikke om det er å håpe. Det må nesten gjøre umenneskelig vondt
Har jo hatt 3 UL så langt, og det har ikke blitt nevnt noe, så regner med at alt er i skjønneste orden
Dagen etter jeg hadde født og lå på sykehuset var så merkelig! Hele livet hadde jo blitt helt annerledes over natta! Make no sense, men jeg følte meg mutters alene selv om barnefaren og lille nurket lå ved siden av meg.. Etter en dag eller to begynte det å gå skikkelig opp for meg, og da følte jeg meg som verdens lykkeligste! Så det var ikke helt forventa alle de merkelige følelsene som kom..
Trodde også ammingen skulle være lett (det ser jo så lett ut), men slet virkelig mye da vi kom hjem, hun var slapp etter gulsott (hun skulle egentlig ligget litt mer I lys på sylehuset), så hun sov veldig mye, og ville ikke jobbe for melka. Vi slet i omkring 4 mnd, da Ga vi opp, etter begge lå å gråt for hun ble ikke mett, og jeg hadde masse melk som hun ikke klarte å suge til seg. Da gikk vi over til morsmelkerstatning, og guuuud for en fantastisk hverdag vi fikk! ❤ men jeg husker jeg følte nederlag, føltes ut som jeg hadde mislykkes. Men det som teller var at hun var fornøyd og mett så om ammingen ikke går greit, så javel.. det er ikke verdens undergang
selv om barnefaren og lille nurket lå ved siden av meg.. Etter en dag eller to begynte det å gå skikkelig opp for meg, og da følte jeg meg som verdens lykkeligste! Så det var ikke helt forventa alle de merkelige følelsene som kom..Trodde også ammingen skulle være lett (det ser jo så lett ut), men slet virkelig mye da vi kom hjem, hun var slapp etter gulsott (hun skulle egentlig ligget litt mer I lys på sylehuset), så hun sov veldig mye, og ville ikke jobbe for melka. Vi slet i omkring 4 mnd, da Ga vi opp, etter begge lå å gråt for hun ble ikke mett, og jeg hadde masse melk som hun ikke klarte å suge til seg. Da gikk vi over til morsmelkerstatning, og guuuud for en fantastisk hverdag vi fikk! ❤ men jeg husker jeg følte nederlag, føltes ut som jeg hadde mislykkes. Men det som teller var at hun var fornøyd og mett så om ammingen ikke går greit, så javel.. det er ikke verdens undergang