Hvordan er det å få barn for første gang?

Sol*

Elsker forumet
Desemberglede 2015
Septemberhjertene 2018
Det virker som om det er mange her som har barn fra før, og derfor lurer jeg: hvordan opplevde dere det å bli foreldre for første gang? Hva var som forventet og hva var annerledes? Var det noe dere ikke hadde tenkt på eller forventet på forhånd? :)
 
Det virker som om det er mange her som har barn fra før, og derfor lurer jeg: hvordan opplevde dere det å bli foreldre for første gang? Hva var som forventet og hva var annerledes? Var det noe dere ikke hadde tenkt på eller forventet på forhånd? :)
Jeg var ikke forberedt på t ammingen kunne bli ett så stort problem. Etterrier var også noe jeg ikke ante eksisterte! Hadde heller ikke tenkt over at man etter å ha presset ut babyen, faktisk må presse ut morkaken også:P

Ellers var det å bli mamma mye mer altoppslukende, fantastisk og herlig enn jeg noen gang kunne drømme om. Jeg er "redd" andres babyer, og holder sjeldent andres babyer. Så det at alt var så naturlig med egen baby synes jeg var var veldig godt.
 
Jeg var ikke forberedt på t ammingen kunne bli ett så stort problem. Etterrier var også noe jeg ikke ante eksisterte! Hadde heller ikke tenkt over at man etter å ha presset ut babyen, faktisk må presse ut morkaken også:P

Ellers var det å bli mamma mye mer altoppslukende, fantastisk og herlig enn jeg noen gang kunne drømme om. Jeg er "redd" andres babyer, og holder sjeldent andres babyer. Så det at alt var så naturlig med egen baby synes jeg var var veldig godt.
Og der kom det en del info jeg ikke visste om heller :D takker for forumet her altså. Lært mye jeg ikke hadde anelse om før
 
Og der kom det en del info jeg ikke visste om heller :D takker for forumet her altså. Lært mye jeg ikke hadde anelse om før

Hehe...hva du ikke viste da?
 
Sikkert forskjellige ting alle kommer borti, men noen av de tingene eg kom borti som ikke hadde vert i tankene var faktisk at melka ikke kom i gang å ungen ikke fikk mat og bare tog av når jeg var på sus men kom gått i gang etter vert og at jeg skulle gå i en boble så lenge som jeg gjorde.
 
Jeg er så redd for at hoftene mine skal hoppe ut av ledd eller noe jeg :o eller at jeg skal få sånn full ruptur eller hva det heter.. sånne skrekkscenarioer. Har jo lest så mye på forumer rundt om sånt, men heldigvis de som ikke har hatt de verste fødslene også. Får ta det som det kommer når den tid kommer :p alltid vært nysgjerrig på fødsler da, og har sikkert spurt alle damer i familien, men fleste svarer jo ikke noe særlig.
 
Jeg visste heller ikke at det fantes etterrier. Jeg gråt når jeg ammet pga så innmari såre brystknopper og etterrier som kom når jeg ammet, som gjorde at såret etter keisersnittet verket. Jadaa... Det gikk heldigvis over etter kort tid da, men de første ukene var ganske intense for min del. Samtidig var det helt fantastisk!!! Jeg var så stolt og så forelsket i den lille klumpen.

Jeg var heller ikke forberedt på at babyer er så forskjellige. Jeg forventet meg en liten nyfødt som sov stort sett hele tiden, vel.. det stemte ikke for vår del. Han sov svært lite på dagen, max en halvtime av gangen og helst bare på meg. Han hadde mye vodt i magen og var veldig urolig. Så i starten satt jeg noen ganger fortsatt i pysjen når samboern kom hjem, hehe :)

Jeg gledet meg også veldig til babyen kom ut slik at jeg kunne spise alt det som var forbudt i svangerskapet, men det ble nedtur.. For det var værre å måtte tenke over hvs jeg spiste pga magevondten til babyen...
Babytiden er helt spesiell og unik! Følelsesregisteret blir rett og slett utvidet <3
 
Etterrier og jeg trodde at morkaken kom like etter bebisen omtrent. Ikke at man måtte føde den også :p

Den kommer like etter hvis jeg husker rett..men det var sånn at jeg fikk beskjed om at nå må du presse ut morkaken..var sikkert en liten stund etter da...husker ikke :P

Ja etterrier kom helt uventet på meg .. Hehe
 
Jeg ble overrasket over hvor greit fødsel gikk. Etterpå ble jeg overrasket over hvor slitsomt det er den første tiden. Ingen kunne forberedt meg på hvor slitsomme de første månedene skulle bli.

Nå med en på 19 mnd i hus undrer jeg meg over hvordan jeg kunne synes det var slitsomt med et lite nurk som ikke kommer seg noen steder.

Er spent på hvordan det skal gå nå mao.
 
Etterrier hadde ikke jeg hørt om før heller. Jeg prøver å forberede meg på at den første tiden blir tøff, men klarer likevel ikke å la være å tenke at alt kommer til å bli rosenrødt ig fantastisk :D
 
Eg ble overraska over hvor vondt ammingen var helt i starten.. Hadde ikkje tenkt på at det ble såre nipler i starten.

Men det som kom som ett sjokk for meg var tiden etter fødselen.. Eg var jo klar over at å føde var smertefullt, men ingen nevnte og ikkje tenkte eg på det sjøl heller, at det skulle/kunne være så vondt etterpå og.. Eg klarte ikkje å sitte på en eller to uker.. Måtte sitte på ammeringen!
Men eg husker og at mange på barselsavd satt å spiste frokost, så det er nok ikkje likt for alle..

Eg hadde en lang fødsel og brukte opp all tiden eg hadde til å presse på sjøl før de evt måtte hjelpe, så eg fekk nok litt mer bank innvendig pga det.
 
Nå er det riktignok 11år siden jeg ble mamma for første gang, men selve omveltningen av livet er det jeg vil trekke frem. Hos meg var etterrier, amming etc aldri noe problem, men søvnmangel, og å ikke få gå på do når man måtte var nytt. Spesielt med nr 2 så var søvnmangel et problem for han har alltid vært dårlig å sove. Mye våken og mye skriking.

Alltid noen andre i første rekke, men de fleste synest det er helt greit. Forstå meg riktig - det er en sann glede å få barn, men mye mer slitsomt enn jeg trodde.

Jeg hadde f.eks aldri trodd at jeg ville foretrekke lørdagskveldene hjemme i sofaen helt alene og gjerne legge meg kl 21. :-P

Frem til de er rundt tre år er det mye støy og mye meninger og trass som kan tappe en introvert og høysensitiv som meg, men etter det synest jeg det kommer seg veldig og man kan føre samtaler med ungene og lære de spennende ting. :-P Småbarnstiden er ikke den som gir meg mest, men der er vi forskjellig.

Jeg er veldig spent på hvordan det nå blir med ei tidlig i puberteten og to små, men man får bare ta en dag av gangen.
:)
 
Ting jeg skulle ønske jeg visste på forhånd: amming kan være vondt,vanskelig og slitsomt i begynnelsen, man blør sååå mye etter en fødsel og barseltårene som her kom 2 dager etter fødsel og varte i 12 timer,er helt normalt;) jeg var også en av dem som tenkte at jeg skulle få tid til å gjøre masse utenom i permisjonen,men tilværelsen ble travel og det var ikke mye annet jeg fikk gjort. Når det er sagt,er det som satte meg mest ut,den kjærligheten jeg umiddelbart følte for den lille skapningen. En ubeskrivelig følelse av at ens eneste oppgave i verden fra nå av er å beskytte denne lille jenta og at man er villig til å gjøre hva som helst for at hun skal ha det bra. Å bli mamma er slitsomt i perioder (hvertfall uten søvn) og skaper mange bekymringer,men herregud,hvor herlig det er!:) den fineste gaven i hele verden!:)
 
Kom på en ting til, jeg visste ikke at puppene kom til å bli såååå store og hvor desperat en kan bli av melkespreng! Slapp unna strekkmerker på magen, men puppene fikk jaggu merker! :) Hvor store og vonde de blir er selvsagt individuelt, men ammebh uten spiler er uansett et hot tips!
 
Kom på en ting til, jeg visste ikke at puppene kom til å bli såååå store og hvor desperat en kan bli av melkespreng! Slapp unna strekkmerker på magen, men puppene fikk jaggu merker! :) Hvor store og vonde de blir er selvsagt individuelt, men ammebh uten spiler er uansett et hot tips!
For ikke å snakke om hvor slappe de blir etter endt amming. :-P *trist*
 
Jeg var mest overrasket over hvor lett det var å bruke en hel dag på å kose og sove og putle med babystell. Den første dagen hjemme alene gjorde vi inventing annet - og var helt fornøyde med det!
 
Back
Topp