Hvordan bli enig med barnefar?

Var et helvete i starten og han var veldig på det at om ikke jeg går med på 50/50 fra ungen popper ut så skulle han gå til sak mot meg. Men heldigvis nå har vi et godt samarbeid og han har gått med på å vente litt med den avtalen sin så lenge han får se guttungen så mye han vil og det skal han jo [emoji4] Veldig bra at han viser så mye vilje for å være en del av oss. Men det gjenstår å se da når barnet kommer og han forstår at han må endre litt på disse vanene han har lagt seg.

Det går vel uansett noen år før familievernkontoret eller hva det heter anbefaler 50/50. En venninne av meg fikk en oversikt en gang. Man starter med en veldig lav prosent, og det var vel uansett ikke helt fra start - og så når man ikke 50 % før det hadde gått en del år. Om man skal følge det som anbefales. Om dere er enige i 50/50 får dere lov til det, men de har en sånn «vi anbefaler plan».
 
Det går vel uansett noen år før familievernkontoret eller hva det heter anbefaler 50/50. En venninne av meg fikk en oversikt en gang. Man starter med en veldig lav prosent, og det var vel uansett ikke helt fra start - og så når man ikke 50 % før det hadde gått en del år. Om man skal følge det som anbefales. Om dere er enige i 50/50 får dere lov til det, men de har en sånn «vi anbefaler plan».

Ja det er det jeg sa til han også og da roet han seg ned med den planen sin. Han var vel bare redd jeg skulle ta fra han ungen. Men har jo ingen intensjoner om det
 
Hvordan ordner dere det med bf om dere ikke går til familievernkontoret? Hvordan gjør dere med barnebidrag etc? Jeg ønsker omsorgsrett de første årene, men at bf skal kunne besøke så mye som mulig, men han ønsker 50 fra starten som hun over også skriver. Men han har ikke bidratt til en eneste barneting og kommer til å bidra kun om han må. Men vil alikevell ha rettigheter til å bestemme over barnet og om vi får lov å dra på ferie etc. Jeg vil ikke forverre situasjonen når vi snakker sammen nå med familievernkontoret, for han kommer til å ta det som at jeg vil ta fra han barnet, noe jeg ikke ønsker. Hvordan har dere kommet frem til noe og hva har enigheten vært ?
 
Hvordan ordner dere det med bf om dere ikke går til familievernkontoret? Hvordan gjør dere med barnebidrag etc? Jeg ønsker omsorgsrett de første årene, men at bf skal kunne besøke så mye som mulig, men han ønsker 50 fra starten som hun over også skriver. Men han har ikke bidratt til en eneste barneting og kommer til å bidra kun om han må. Men vil alikevell ha rettigheter til å bestemme over barnet og om vi får lov å dra på ferie etc. Jeg vil ikke forverre situasjonen når vi snakker sammen nå med familievernkontoret, for han kommer til å ta det som at jeg vil ta fra han barnet, noe jeg ikke ønsker. Hvordan har dere kommet frem til noe og hva har enigheten vært ?

Om dere ikke bor sammen når barnet kommer får du automatisk fylt foreldreansvar. Vi hadde privat bidrag, noe jeg angrer bittert på for det viser seg at han ikke har vært ærlig om lønn. Jeg har nå bedt nav regne det ut. Når det gjelder samvær vill jeg tatt det gjennom fvk for at det skal bli best for lille og dere.
 
Her er bf så ustabil at jeg veit ikke hva jeg skal gjøre... Han har heldigvis gitt meg fullt foreldreansvar og vet han ikke kan ha S uten tilsyn pga helsen. Han hadde en opptur der vi plutselig var bestevenner selv om vi er nyseparert og han ønsket å se S minst 2 x mnd...! Et par uker senere har vi signert skifteavtale (som han kom dårligere ut av enn han først trodde). Han var muggen og mutt, sa minimalt og har ikke spurt etter S på 3 uker nå. Og har sletta meg på fb for andre gang. Jeg stresser ikke S med samvær når bf tydeligvis ikke kan oppføre seg.
 
Bf har, av egen fri vilje, ikke sett sønn sin enda, han er 4 1/2 mnd. Sist jeg prøvde på dialog fikk jeg beskjed om at han ikke var interessert i å hilse på min sønn, og han begynte å snakke om seg og ditt og hvor fælt han har det. Gjemmer seg om vi møter ham på jobben hans.

Så her er det null samarbeid fordi bf ikke vil samarbeide.
 
Men vi fikk et ark av jordmor på helsestasjon. Dette er et sånt «jeg erklærer å være far» ark, og under der står det også delt foreldreansvar. Jordmor sa at vi skulle ta dette i morgen. Så jeg føler jeg ikke har noe valg i det hele tatt pga hun sa vi skulle ta det i morgen [emoji57]
 
Men vi fikk et ark av jordmor på helsestasjon. Dette er et sånt «jeg erklærer å være far» ark, og under der står det også delt foreldreansvar. Jordmor sa at vi skulle ta dette i morgen. Så jeg føler jeg ikke har noe valg i det hele tatt pga hun sa vi skulle ta det i morgen [emoji57]

Vet jm situasjonen din?
Jeg ville sagt at dere kan enten gjøre det etter fødsel sånn som oss. Og forklart hver av stedene du ikke skal skrive under om dere ikke skal ha delt. Eller sagt at du tar det på familievernkontoret. Jeg syntes det var dårlig gjort av jm å gjøre det på den måten. Var bf tilstede? Han må jo være tilstede og ha med ID om det skal skrives. Men jeg ville ikke gjort det uten at du har blitt informert om alt som står det og hva hver linje betyr. Det ble jeg av jm, og har sagt i fra at vi skal skrive dette etter fødsel med jm, og har i fødselsbrevet at dette skal ikke bli tatt opp rett etter fødsel, noe sykehuset kan gjøre og da føler man seg presset.
 
Men vi fikk et ark av jordmor på helsestasjon. Dette er et sånt «jeg erklærer å være far» ark, og under der står det også delt foreldreansvar. Jordmor sa at vi skulle ta dette i morgen. Så jeg føler jeg ikke har noe valg i det hele tatt pga hun sa vi skulle ta det i morgen [emoji57]

Ikke føl deg presset og absolutt ikke skriv under på noe du ikke vil. Skjønner ikke at jm har sagt/gjort dette? Her var det aldri et tema engang.
 
Vet jm situasjonen din?
Jeg ville sagt at dere kan enten gjøre det etter fødsel sånn som oss. Og forklart hver av stedene du ikke skal skrive under om dere ikke skal ha delt. Eller sagt at du tar det på familievernkontoret. Jeg syntes det var dårlig gjort av jm å gjøre det på den måten. Var bf tilstede? Han må jo være tilstede og ha med ID om det skal skrives. Men jeg ville ikke gjort det uten at du har blitt informert om alt som står det og hva hver linje betyr. Det ble jeg av jm, og har sagt i fra at vi skal skrive dette etter fødsel med jm, og har i fødselsbrevet at dette skal ikke bli tatt opp rett etter fødsel, noe sykehuset kan gjøre og da føler man seg presset.

Ja jordmor vet om situasjonen. Han var tilstede når hun sa det. Hun sa også «da skriver vi under på farskapspapirene ved neste time. Dette er jo en sikkerhet for deg som pappa at ikke hun kan dra av gårde med sønnen din».
 
Ja jordmor vet om situasjonen. Han var tilstede når hun sa det. Hun sa også «da skriver vi under på farskapspapirene ved neste time. Dette er jo en sikkerhet for deg som pappa at ikke hun kan dra av gårde med sønnen din».

Huff kjenner jeg blir veldig provosert av måten hun gjorde det det på. Nei det hadde jeg ikke gjort. Jeg hadde ringt henne for det første og forklart henne hva hun faktisk gjorde og hvordan det føltes. Så ville jeg heller snakket med familievernkontoret og spurt om dere kan skrive papirer der. Eller at dere gjør det etter fødsel. Hva tenker du selv?
 
Huff kjenner jeg blir veldig provosert av måten hun gjorde det det på. Nei det hadde jeg ikke gjort. Jeg hadde ringt henne for det første og forklart henne hva hun faktisk gjorde og hvordan det føltes. Så ville jeg heller snakket med familievernkontoret og spurt om dere kan skrive papirer der. Eller at dere gjør det etter fødsel. Hva tenker du selv?

Hadde jo føltes bedre ut det. Bare usikker på hvordan barnefar vil ta det til seg. Han er jo med på alle timene og skal liksom oppføre seg som en skikkelig superpappa. Men han sliter så mye med angst osv så lurer litt på hvordan han skal takle å ta seg av et lite barn om han plutselig får et anfall [emoji15]
 
Hadde jo føltes bedre ut det. Bare usikker på hvordan barnefar vil ta det til seg. Han er jo med på alle timene og skal liksom oppføre seg som en skikkelig superpappa. Men han sliter så mye med angst osv så lurer litt på hvordan han skal takle å ta seg av et lite barn om han plutselig får et anfall [emoji15]

Ja, men det går ann å ringe henne og forklare litt. Eller hvis han er forståelsesfull så spørre om man kan ta det der på familiekontoret? Ja bf foran andre skal også her oppføre seg sånn, men jeg har heldigvis noen jm timet alene. Det er jo forbeholdt hvertfall en time for oss alene. Men snakk med bf og hør hva han tenker og les på familiekontoret sine sider. Det er det anbefalt at barnet kun har et bosted de tre første årene, men han kan ha farskapet men ikke omsorgen de første årene. Eller bare ring anonymt til de og spør hva de anbefaler. Er han snill og go så kan dere komme frem til en enighet der som kanskje et bedre for dere begge enn sånn jm driver på.
 
Ja, men det går ann å ringe henne og forklare litt. Eller hvis han er forståelsesfull så spørre om man kan ta det der på familiekontoret? Ja bf foran andre skal også her oppføre seg sånn, men jeg har heldigvis noen jm timet alene. Det er jo forbeholdt hvertfall en time for oss alene. Men snakk med bf og hør hva han tenker og les på familiekontoret sine sider. Det er det anbefalt at barnet kun har et bosted de tre første årene, men han kan ha farskapet men ikke omsorgen de første årene. Eller bare ring anonymt til de og spør hva de anbefaler. Er han snill og go så kan dere komme frem til en enighet der som kanskje et bedre for dere begge enn sånn jm driver på.

Jeg ønsker også ikke ha noe av graviditeten på Facebook. Så deler kun med de jeg vil dele med. Men nå har han oppretta en gruppe på Facebook «hemmelig da» men uansett. Lagt til familie og venner i den. Så skal han dele utviklingen videre og bilder osv. Føler det er så privat og nå tar han den biten fra meg. Kjenner jeg blir så irritert ..
 
Jeg ønsker også ikke ha noe av graviditeten på Facebook. Så deler kun med de jeg vil dele med. Men nå har han oppretta en gruppe på Facebook «hemmelig da» men uansett. Lagt til familie og venner i den. Så skal han dele utviklingen videre og bilder osv. Føler det er så privat og nå tar han den biten fra meg. Kjenner jeg blir så irritert ..

Huff det hørtes smertelig kjent ut. Jeg er helt lik, ønsker hellet ikke å dele noe. Jeg ga klart svar til bf at han kunne dele nyheten med alle han ønsket ansikt til ansikt som er i han sin omkrets, men min ville jeg velge. Så jg hadde gått i vinkel om det skjedde meg(mye annet bf har gjort mot min vilje da). Har du noen i det hele tatt som du snakker med alene som ikke bf er involvert med? Som kan forstå din side av dette?
Og har du prøvd å ta han med på en meklingstime eller parterapitime så du kan forklare dine ting og syn?
Det er jo positivt at han involverer seg, men å føle seg tråkket på under svangerskapet vet jeg alt om. Jeg hadde ikke fortalt det til min mor engang når han hadde fortalt det til alle sine venner og familie, og på dette stadiet ønsket han ikke barnet sa han til meg(men alle andre hørte en annen side).
Jeg har et team på sykehuset med terapeuter, jm, sosionom etc som er for folk med vanskelige situasjoner eller har hatt en tung fortid. De har vært en utrolig støtte for meg, selv om jg fortsatt har mye kommunikasjons vanskeligheter med bf. Når han har en mening om barnet så må jeg bare gi meg for ellers blir det et helvete.
Vet ikke om din situasjon, men håper du har noen å prate med som kan se din side av saker og hjelpe deg til å lette på trykket og hvordan dette skal gå fremover. Hvis ikke hadde jeg gått rett til familievernkontoret(uansett hva folk tenker og sier) for å få en avtale på plass. Og da må du si hva du mener og få ting i orden så du kan ha ditt på det rette.
 
Det går vel uansett noen år før familievernkontoret eller hva det heter anbefaler 50/50. En venninne av meg fikk en oversikt en gang. Man starter med en veldig lav prosent, og det var vel uansett ikke helt fra start - og så når man ikke 50 % før det hadde gått en del år. Om man skal følge det som anbefales. Om dere er enige i 50/50 får dere lov til det, men de har en sånn «vi anbefaler plan».

Ja, det anbefales vel ikke delt bosted før etter fylte 3 år.
 
Om man må kan jeg anbefale all kommunikasjon via familievernkontoret til en klarer å forholde seg til hverandre i hverdagen... det måtte vi i en periode. Ellers er mitt beste råd å legge til sides ens egne følelser og ha barnet i fokus![emoji173]️
 
Jeg har vært veldig heldig. Jeg elsker han fortsatt utrolig mye og respekterer han veldig. Vi har ikke noe fast avtale om dattera vår. Jeg ringer han når jeg trenger barnevakt og han sier alltid ja (selv på kort varsel) han ringer meg og spørr om å få ha henne (og det passer alltid ;) da det desverre er alltid deilig med litt barnefri. .hehe) vi behandler hverandre veldig pent og stiller opp for hverandre med hva enn det måtte være. Nå er det slik det er foreløpig og jeg håper dette varer. Med barnefaren til mine 2 eldste så har vi ingen kommunikasjon i det hele tatt desverre (og det er ikke jeg som ikke kan samarbeide )
 
Back
Topp