Hvordan ble din andre fødsel etter totalruptur?

[Veivalsa]

Takk! <3 Måtte ta screenshot av dette Men huff- «gjorde vondt noen uker etterpå! :S» Takk for at du deler, herlighet!! Jeg gjør jo selvfølgelig alt så lenge det er til babyens beste, men det høres grusomt ut likevel:S Godt å høre at du i det minste ikke merket at de klippet. ..Et nytt spørsmål dukket likevel samtidig opp- sa de ikke ifra om at de måtte klippe, eller var alt bare så mye og intenst at det ikke var helt mulig å oppfatte?:S Er liksom litt redd for at selv om jeg skulle dele tanker og bekymringer med jordmor før fødselen, så får det ikke noe å si for fødselen uansett. Vil ikke fremstå som engstelig heller, for er egentlig ganske behersket og rasjonell som person, men i en sånn situasjon hvor man er på sitt aller mest sårbare, vil jeg si, så er det jo ekstra viktig med informasjon undervegs (i allefall for meg), og er bare så livredd for klipp

Altså heldigvis varierende grad av vondt da, var best å ligge eller halvsitte og ikke gå for mye den første uka etter fødsel, men jeg var på lange trilleturer 4 uker etterpå. Så sånn sett rask tilhelning
Jeg hadde holdt på i 18 timer inne på fødsestua og var lettere hysterisk, så jeg tror et klipp var det siste jeg trengte å høre om normalt informerer de fødekvinnen om alt som skal skje og du kan skrive at dette er spesielt viktig for deg i fødebrevet, så er de ekstra oppmerksomme på det! Jeg har vurdert at de tok rett beslutning i ikke å si at de klippet, for det hadde gjort opplevelsen mer traumatisk for min del. Å vite om klippet. Og ved vakuumforløsning skal det gå ganske raskt, for det vurderes når babyen ikke har det helt topp. Gikk altså bra med gutten min, men han hadde navlesnoren tre ganger rundt halsen så å ligge i fødselskanalen for lenge var ikke ideellt.

 

[Tigerlilje]

Vil bare skyte inn at det er en fin episode om dette på Fødeavdelingen, lurer på om det er den siste sesongen. Der fikk mor totalruptur ved første fødsel og har fått to barn vaginalt i etterkant der alt gikk bra

 

[B82]

Takk, det er en verdifull erfaring å høre om!
Jeg har alt for klare minner av å våkne fullstendig forvirret, med migrene og ute av stand til å se noe eller skjønne helt hva som skjedde, og så bli trillet tilbake til barsel uten å være på plass verken fysisk eller mentalt, føle meg så dårlig at jeg ikke turte å holde babyen min, men samtidig klamre meg til henne fordi hun var den eneste faktoren som fikk verden til å føles ekte. Narkose virker ikke helt å være noe for meg, altså... I alle fall ikke narkose etter et døgn i aktiv fødsel og nesten en uke latensfase. Jeg var HELT ødelagt, og ikke forberedt på at jeg kom til å kjenne så veldig på de timene vi mistet der...

Vil bare si at jeg forstår den sorgen din inderlig godt. Ble selv frarøvet første dagen med min første, brått lagt i narkose og lå på overvåkning lenge pga blodtrykk og blødninger.
Gråt daglig i flere måneder.. og gikk rett i barseldepresjon.

 

[Snooze]

Vil bare si at jeg forstår den sorgen din inderlig godt. Ble selv frarøvet første dagen med min første, brått lagt i narkose og lå på overvåkning lenge pga blodtrykk og blødninger.
Gråt daglig i flere måneder.. og gikk rett i barseldepresjon.

Takk - føler virkelig med deg som gikk rett i barseldepresjon. Jeg har hatt et heftig første år i ny mammajobb, men vært heldig nok til å slippe unna de mørkeste hullene. Ser du har en smånisse på gang, krysser fingre og tær for at du får en revansj nå!

 

[B82]

Takk - føler virkelig med deg som gikk rett i barseldepresjon. Jeg har hatt et heftig første år i ny mammajobb, men vært heldig nok til å slippe unna de mørkeste hullene. Ser du har en smånisse på gang, krysser fingre og tær for at du får en revansj nå!

Så godt at du fikk sluppet unna de seigeste hullene! Ja, første året er overveldende selv uten opplevelser som gjør starten(og fortsettelsen) dritt.

Min første fikk jeg for 16 år siden, og har fått to til etter det. Fjerde og siste brikken kommer på plass til jul, håper å avrunde med en god fødselsopplevelse

 

[To be announced]

Takk! <3 Måtte ta screenshot av dette Men huff- «gjorde vondt noen uker etterpå! :S» Takk for at du deler, herlighet!! Jeg gjør jo selvfølgelig alt så lenge det er til babyens beste, men det høres grusomt ut likevel:S Godt å høre at du i det minste ikke merket at de klippet. ..Et nytt spørsmål dukket likevel samtidig opp- sa de ikke ifra om at de måtte klippe, eller var alt bare så mye og intenst at det ikke var helt mulig å oppfatte?:S Er liksom litt redd for at selv om jeg skulle dele tanker og bekymringer med jordmor før fødselen, så får det ikke noe å si for fødselen uansett. Vil ikke fremstå som engstelig heller, for er egentlig ganske behersket og rasjonell som person, men i en sånn situasjon hvor man er på sitt aller mest sårbare, vil jeg si, så er det jo ekstra viktig med informasjon undervegs (i allefall for meg), og er bare så livredd for klipp

Man må ikke revne eller klippes for å få ukesvis med smerter. Jeg fikk 2. grads revning som ikke var veldig ille ved barn 1. Problemet oppstod i etterkant hvor det vokste for mye vev i arret og det gjorde helt forferdelig vondt i over 1 måned til jeg fikk hjelp og overskuddsvevet ble skåret bort.
Ved barn 2 fikk jeg en liten revne av første grad, selv om barn 2 var betydelig større enn barn 1. Rart det der

 

[Zonnestraaltje]

Takk, det er en verdifull erfaring å høre om!
Jeg har alt for klare minner av å våkne fullstendig forvirret, med migrene og ute av stand til å se noe eller skjønne helt hva som skjedde, og så bli trillet tilbake til barsel uten å være på plass verken fysisk eller mentalt, føle meg så dårlig at jeg ikke turte å holde babyen min, men samtidig klamre meg til henne fordi hun var den eneste faktoren som fikk verden til å føles ekte. Narkose virker ikke helt å være noe for meg, altså... I alle fall ikke narkose etter et døgn i aktiv fødsel og nesten en uke latensfase. Jeg var HELT ødelagt, og ikke forberedt på at jeg kom til å kjenne så veldig på de timene vi mistet der...

Jeg endte i akutt keisersnitt denne gangen, og var våken under hele snittet. Tror ikke de bruker narkose med mindre det er helt krise altså, ettersom også akuttsnitt kan skje i våken tilstand.

 

[Snooze]

Jeg endte i akutt keisersnitt denne gangen, og var våken under hele snittet. Tror ikke de bruker narkose med mindre det er helt krise altså, ettersom også akuttsnitt kan skje i våken tilstand.

Tror også det kun brukes narkose hvis det haster veldig. Men har inntrykk av at babyen for det meste blir tatt vekk mens man blir sydd, og kommer til deg først på post-op eller når du er tilbake på barsel? Det ser ut til å være veldig forskjellige rutiner der...

 

[Snooze]

Man må ikke revne eller klippes for å få ukesvis med smerter. Jeg fikk 2. grads revning som ikke var veldig ille ved barn 1. Problemet oppstod i etterkant hvor det vokste for mye vev i arret og det gjorde helt forferdelig vondt i over 1 måned til jeg fikk hjelp og overskuddsvevet ble skåret bort.
Ved barn 2 fikk jeg en liten revne av første grad, selv om barn 2 var betydelig større enn barn 1. Rart det der

Ja, det er mange variasjoner og ikke nødvendigvis sånn at det er en lineær sammenheng mellom størrelsen på eller kategoriseringen av fødselsskaden og hvor mye problemer man har i etterkant. Hvor mye trøbbel man har i tiden etterpå garanterer heller ikke noe om hvor mye man har på sikt. Jeg slet med å gå i to måneder fordi jeg hadde sting-ender som stakk, for eksempel. De første fem dagene var jeg knapt i stand til å stå på bena, og det gikk et halvt år før det var aktuelt med samleie. Men har veldig lite problemer nå, halvannet år senere

 

[Veivalsa]

Man må ikke revne eller klippes for å få ukesvis med smerter. Jeg fikk 2. grads revning som ikke var veldig ille ved barn 1. Problemet oppstod i etterkant hvor det vokste for mye vev i arret og det gjorde helt forferdelig vondt i over 1 måned til jeg fikk hjelp og overskuddsvevet ble skåret bort.
Ved barn 2 fikk jeg en liten revne av første grad, selv om barn 2 var betydelig større enn barn 1. Rart det der

Gratulerer med nummer 2
Egentlig ikke rart at du får mindre rifter selv med støere barn, for det er mindre sjanse for å revne ved flergangfødsler fordi vevet er blitt tøyet og strekt ut ved den første fødselen

 

[Kelsey]

Tror også det kun brukes narkose hvis det haster veldig. Men har inntrykk av at babyen for det meste blir tatt vekk mens man blir sydd, og kommer til deg først på post-op eller når du er tilbake på barsel? Det ser ut til å være veldig forskjellige rutiner der...

Jeg tror det er vanligere at sykehus nå prøver å tilrettelegge for hud mot hud på brystet med en gang dersom det lar seg gjøre, som en del av standarden til mor-barn-vennlige sykehus. Jeg ville undersøkt rutinene til det aktuelle sykehuset, ofte kan du finne det på nett.

 

[Zonnestraaltje]

Tror også det kun brukes narkose hvis det haster veldig. Men har inntrykk av at babyen for det meste blir tatt vekk mens man blir sydd, og kommer til deg først på post-op eller når du er tilbake på barsel? Det ser ut til å være veldig forskjellige rutiner der...

Datteren min ble tatt ut sammen med pappaen for vask, men husker ikke om hun lå hos meg først, da jeg hadde angst for keisersnitt. Jeg var rett og slett for mentalt utslitt til å få med meg alt. Etter vask kom de uansett inn igjen og hun ble lagt ved hodet mitt. På oppvåkning var de hos meg til jeg ble så trøtt at jeg måtte sove. Alle barna mine(også ved vaginal fødsel) har blitt tatt bort for vask da, men alltid med pappaen.

Jeg synes de gjorde en veldig god jobb for å gjøre det best mulig for meg/oss når det først måtte bli sånn. Jeg sliter nok alikevel med bitterhet over at det endte slik, men blir det et barn til så vil jeg nok lettere akseptere at det kanskje ender slik igjen.

 

[Snooze]

Gratulerer med nummer 2
Egentlig ikke rart at du får mindre rifter selv med støere barn, for det er mindre sjanse for å revne ved flergangfødsler fordi vevet er blitt tøyet og strekt ut ved den første fødselen

Sannsynligheten for ny totalruptur er over dobbelt så høy ved andregsngsfødsel hvis du allerede har hatt det en gang. Den er fortsatt relativt lav, men altså ikke lavere enn ved første fødsel...

 

[Snooze]

Jeg tror det er vanligere at sykehus nå prøver å tilrettelegge for hud mot hud på brystet med en gang dersom det lar seg gjøre, som en del av standarden til mor-barn-vennlige sykehus. Jeg ville undersøkt rutinene til det aktuelle sykehuset, ofte kan du finne det på nett.

Dette er definitivt ting som skal være med i diskusjonen hvis jeg blir gravid igjen. Veldig klar på at jeg skal i gang med samtaler tidlig i så fall, i stedet for å bruke halve graviditeten til å gå og bekymre meg

 

[Veivalsa]

Sannsynligheten for ny totalruptur er over dobbelt så høy ved andregsngsfødsel hvis du allerede har hatt det en gang. Den er fortsatt relativt lav, men altså ikke lavere enn ved første fødsel...

Du ja det glemte jeg å skrive - mindre fare for rifter hvis man ikke hadde alvorlige rifter ved første fødsel. Og det hadde jo ikke hun jeg siterte
Ved totalruptur i første fødsel blir statistikken anenrledes