Hvordan ble din andre fødsel etter totalruptur?

[Snooze]

Vil gjerne høre erfaringer! Hva gjorde dere for å forberede dere, hvordan gjorde jordmor osv ting annerledes, og ble det i det hele tatt en bedre fødsel enn den første?

Jeg går med tanker om et søsken, og en av tingene jeg tenker mye på er hvordan jeg kunne lagt opp planen for en ny fødsel med dårlige erfaringer i bagasjen.
Drømmefødselen min er medikamentfri og i badekar (aller helst hjemme, og bare med mennesker jeg kjenner fra før og stoler på rundt meg), men med en veldig langvarig førstefødsel, ruptur grad 3 og en god del blodtap før morkaken kom ut som smørbrødliste tror jeg ikke at jeg "får lov til" det.
Ser for meg at jeg kan få veldig vanskelig for å stole på fremmede jordmødre og leger igjen, og vet heller ikke om jeg hadde taklet frykten for følelsen av at man revner når jeg vet så alt for godt hva konsekvensene av det kan bli...

 

[Minisjansen]

Vil gjerne høre erfaringer! Hva gjorde dere for å forberede dere, hvordan gjorde jordmor osv ting annerledes, og ble det i det hele tatt en bedre fødsel enn den første?

Jeg går med tanker om et søsken, og en av tingene jeg tenker mye på er hvordan jeg kunne lagt opp planen for en ny fødsel med dårlige erfaringer i bagasjen.
Drømmefødselen min er medikamentfri og i badekar (aller helst hjemme, og bare med mennesker jeg kjenner fra før og stoler på rundt meg), men med en veldig langvarig førstefødsel, ruptur grad 3 og en god del blodtap før morkaken kom ut som smørbrødliste tror jeg ikke at jeg "får lov til" det.
Ser for meg at jeg kan få veldig vanskelig for å stole på fremmede jordmødre og leger igjen, og vet heller ikke om jeg hadde taklet frykten for følelsen av at man revner når jeg vet så alt for godt hva konsekvensene av det kan bli...

Hei. Jeg hadde ruptur grad 3 C og fysioterapeut som hjalp meg med opptrening igjen sa at jeg ikke måtte føde igjen og at jeg måtte insistere på KS. Dette måtte jeg legge inn innsats for å få. Jeg mistet mye blod etter det PKS jeg til slutt fikk. Kirurg sa jeg hadde et vev som revnet lett og blødde mer enn andre sitt. Det hadde vært sannsynlig med en ny ruptur da mitt andre barn også hadde høy estimert fødselsvekt.
Anbefaler at du jobber for ett KS, men vent selvfølgelig til du er gravid og forbi OUL.

 

[Snooze]

Hei. Jeg hadde ruptur grad 3 C og fysioterapeut som hjalp meg med opptrening igjen sa at jeg ikke måtte føde igjen og at jeg måtte insistere på KS. Dette måtte jeg legge inn innsats for å få. Jeg mistet mye blod etter det PKS jeg til slutt fikk. Kirurg sa jeg hadde et vev som revnet lett og blødde mer enn andre sitt. Det hadde vært sannsynlig med en ny ruptur da mitt andre barn også hadde høy estimert fødselsvekt.
Anbefaler at du jobber for ett KS, men vent selvfølgelig til du er gravid og forbi OUL.

Jeg vil så innmari gjerne slippe KS - følte meg robbet for de første timene med baby siden jeg endte på operasjonsbordet sist, og kjenner fortsatt på en sorg over det...

 

[Hattifnatt♡]

Jeg vil så innmari gjerne slippe KS - følte meg robbet for de første timene med baby siden jeg endte på operasjonsbordet sist, og kjenner fortsatt på en sorg over det...

Jeg har ingen erfaring eller kompetanse på vaginal fødsel, men vil bare spytte inn at jeg hadde baby hos meg HELE tiden ved pks. Hun ble lagt rett på brystet mitt/ved hodet mitt da hun ble tatt ut og var der fram til de var ferdig med operasjonen. Hun fikk die mindre enn 30 minutter etter hun kom ut (måtte vente til vi kom ut fra operasjonsstuen fordi det var litt kaldt der) og lå på brystet mitt helt til vi kom til barsel. Hadde en kjempefin opplevelse så hvis du ender med ks ville jeg fått laget en plan der det planlegges hvis det er viktig for deg. Det var det for meg, og det lyttet de til. Kunne selvsagt ikke vært slik hvis baby trengte pustehjelp eller noe sånt, men det er jo det samme ved vaginal fødsel

 

[Snooze]

Jeg har ingen erfaring eller kompetanse på vaginal fødsel, men vil bare spytte inn at jeg hadde baby hos meg HELE tiden ved pks. Hun ble lagt rett på brystet mitt/ved hodet mitt da hun ble tatt ut og var der fram til de var ferdig med operasjonen. Hun fikk die mindre enn 30 minutter etter hun kom ut (måtte vente til vi kom ut fra operasjonsstuen fordi det var litt kaldt der) og lå på brystet mitt helt til vi kom til barsel. Hadde en kjempefin opplevelse så hvis du ender med ks ville jeg fått laget en plan der det planlegges hvis det er viktig for deg. Det var det for meg, og det lyttet de til. Kunne selvsagt ikke vært slik hvis baby trengte pustehjelp eller noe sånt, men det er jo det samme ved vaginal fødsel

Takk, det er en verdifull erfaring å høre om!
Jeg har alt for klare minner av å våkne fullstendig forvirret, med migrene og ute av stand til å se noe eller skjønne helt hva som skjedde, og så bli trillet tilbake til barsel uten å være på plass verken fysisk eller mentalt, føle meg så dårlig at jeg ikke turte å holde babyen min, men samtidig klamre meg til henne fordi hun var den eneste faktoren som fikk verden til å føles ekte. Narkose virker ikke helt å være noe for meg, altså... I alle fall ikke narkose etter et døgn i aktiv fødsel og nesten en uke latensfase. Jeg var HELT ødelagt, og ikke forberedt på at jeg kom til å kjenne så veldig på de timene vi mistet der...

 

[Ypsilon]

Takk, det er en verdifull erfaring å høre om!
Jeg har alt for klare minner av å våkne fullstendig forvirret, med migrene og ute av stand til å se noe eller skjønne helt hva som skjedde, og så bli trillet tilbake til barsel uten å være på plass verken fysisk eller mentalt, føle meg så dårlig at jeg ikke turte å holde babyen min, men samtidig klamre meg til henne fordi hun var den eneste faktoren som fikk verden til å føles ekte. Narkose virker ikke helt å være noe for meg, altså... I alle fall ikke narkose etter et døgn i aktiv fødsel og nesten en uke latensfase. Jeg var HELT ødelagt, og ikke forberedt på at jeg kom til å kjenne så veldig på de timene vi mistet der...

Jeg hadde akutt keisersnitt etter igangsetting som stoppa opp, og jeg fikk også ha baby hos meg hele tida etterpå. Var kanskje 10 minutt der pappaen satt ved siden av og holdt når de skulle stelle meg før de sendte meg videre til barsel, men bortsett fra det var han på brystet. Fikk ikke til å die helt med en gang da, men det var på grunn av tungebåndet, ikke keisersnittet.

 

[Minisjansen]

Jeg vil så innmari gjerne slippe KS - følte meg robbet for de første timene med baby siden jeg endte på operasjonsbordet sist, og kjenner fortsatt på en sorg over det...

Det gjorde jeg og, men da jeg fikk KS fikk jeg ha med baby på overvåkningen. Det var kjempefint sånn sett. Spør om dette går an. Fysio sa til meg at om jeg fikk en til slik ruptur så kunne jeg bli ufør.
Det er det ikke verdt og det blir verre for både deg og barna.
Men vanlig fødsel kan også gå om de klipper deg godt nok.

Det med de første timene blekner med tiden, men det gjør vondt en stund, det syntes jeg og.

 

[Snooze]

Det gjorde jeg og, men da jeg fikk KS fikk jeg ha med baby på overvåkningen. Det var kjempefint sånn sett. Spør om dette går an. Fysio sa til meg at om jeg fikk en til slik ruptur så kunne jeg bli ufør.
Det er det ikke verdt og det blir verre for både deg og barna.
Men vanlig fødsel kan også gå om de klipper deg godt nok.

Det med de første timene blekner med tiden, men det gjør vondt en stund, det syntes jeg og.

Jeg ble klippet sist, men revnet i tillegg. Har hatt siste time hos fysio på sykehuset men mitt inntrykk var at hun mente det ikke var noe i veien for å føde vaginalt igjen... Vet ikke engang hva jeg selv ønsker, så det kan bli vanskelig å argumentere overbevisende

 

[SN94]

Jeg revna grad 3 b med første og var veldig nervøs for andre fødsel. Men det gikk over all forventning. De klipte et lite klipp og jeg revna grad 1. Så de fødslene kan ikke sammenlignes.

 

[Snooze]

Jeg revna grad 3 b med første og var veldig nervøs for andre fødsel. Men det gikk over all forventning. De klipte et lite klipp og jeg revna grad 1. Så de fødslene kan ikke sammenlignes.

Takk for at du deler! Hadde du noen oppfølging, planlegging, noe som ble gjort annerledes?

 

[SN94]

Takk for at du deler! Hadde du noen oppfølging, planlegging, noe som ble gjort annerledes?

Ja, jeg spurte om en vekstestimering i uke 36, hvis det viste seg at baby var stor fikk jeg bli satt igang på termin. Men nå var babyen normal estimert så jeg ble ikkke satt igang. Fødte dagen etter termin. Jeg fortalte også jordmor under fødsel om min lille angst for å revne så mye igjen. Og hun stod på og fortalte at hun skulle gjøre alt hun kunne for å at jeg skulle unngå å revne igjen.

 

[Bkno3553130]

Dette er kanskje ikke helt «rett» tråd å ta dette i, men jeg har termin i desember og er SÅ redd for å både revne og bli klippet:/ Var så lur og søkte opp «episiotomy» på youtube fordi jeg tenkte at «kunnskap gir trygghet», men ble ikke mye betrygget, kan man si.. Det gis vel rutinemessig bedøvelse før de i såfall klipper, eller? (Det ser jo ut som en liten operasjon i seg selv!!) Har noen noen betryggende ord? :S

 

[Bkno3553130]

Til dere som har opplevd å revne, har dere et inntrykk av hvorfor det skjedde, og om det kunne vært forebygget? Støttet ikke jordmor godt nok opp, eller hva skjedde egentlig?

 

[Veivalsa]

Til dere som har opplevd å revne, har dere et inntrykk av hvorfor det skjedde, og om det kunne vært forebygget? Støttet ikke jordmor godt nok opp, eller hva skjedde egentlig?

Jeg vet ikke om det er betryggende, men aller oftest skjer revning som en følge av ulike faktorer, men først og fremst at man er genetisk disponert for det. Jeg spirte jordmor under min forrige fødsel og hun sa at noen revner en del mens andre ikke revner noe særlig av helt samme type fødsel.
Jeg legger ved litt info til deg. Også kan jeg legge til at jeg har hatt 1 fødsel hvor jeg ble klippet fordi babyen måtte forløses med vakuum. Fikk da ingen andre rifter enn dette klippet. Det gjorde ganske vondt i noen uker etterpå, men grodde fint og hadde ikke noe å si for lekkasje av noe slag, men siden muskulatur ble klippet over måtte jeg trene veldig opp bekkenbunn og knipemuskulatur lenger etterpå enn da jeg ikke bli klippet. Jeg kjente ingenting av klipp, fikk lokalbedøvelse, og visste ikke at de klippet før etter fødsel. Udramatisk opplevelse for meg.
Deretter har jeg hatt en setefødsel hvor jeg kun fikk en bitteliten 1. gradsrift som ble sydd med et sting eller to. Jeg er altså ikke disponert for å revne. Den gode nyheten for deg er at jordmødre er rå på å forebygge rifter

«Forebygging av fødselsrifter​

Det er lagt ned et betydelig arbeid i Norge for å forebygge grad 3 og 4 rifter hos kvinner som føder. Dette har resultert i at forekomsten er halvert fra 2005 og til i dag. I 2018 var prosentandelen på slike rifter 1,6 % i Norge.

Veiledning og støtteteknikk​

I siste del av fødselen er det nødvendig at kvinnen og fødselshjelper har god kommunikasjon slik at den fødende kan bli veiledet i hvordan det er gunstig å trykke og puste. Det er ikke alltid så lett å følge råd og veiledning når barnets hode presser på i skjedeåpningen, men det er viktig og ha fokus på dette.

Når barnets hode skal trykkes ut gjennom bekkenbunnen og skjedeåpningen, vil jordmor være aktivt støttende med begge hendene sine. Den ene hånden bremser hodets hastighet og den andre hånden støtter mellomkjøttet (perineum) med såkalt «finskegrepet». Finskegrepet er en støtteteknikk som innebærer at fødselshjelper støtter vevet mellom skjeden og endetarmen med en hånd, samtidig som den andre hånden styrer farten på barnets hode og skulder.

På de aller siste riene er det ønskelig at barnet blir ført sakte frem slik at barnets hode/panne er synlig og blir stående slik over en ri eller to. Dette bidrar til at vevet tøyes slik at faren for større rifter reduseres. Dette gir gjerne en intens smerte, men smertene gir seg imidlertid i det barnets hode er født.

For at fødselshjelperen skal kunne støtte og observere mellomkjøttet, er fødestilling av betydning. Det er flere fine fødestillinger som gir god oversikt over mellomkjøttet, for eksempel halvt sittende i fødeseng, liggende på siden hvor kvinnen får hjelp til å støtte benet eller knestående. Fødselshjelper vil veilede undeveis for å finne en god fødestilling.»

Kopiert herfra og her finner du mer info. Snakk med jordmor om frykten din på en time så får du mer info

Fødselsrifter | HJEM

I forbindelse med fødsel er det vanlig at det oppstår rifter i fødselskanalens vev. Fødselsrifter kan oppstå i skjedeveggen, i slimhinnene i skjedeinngangen og ved urinrørsåpningen, i små og store kjønnslepper og i mellomkjøttet. Etter fødsel blir vevet innenfor og utenfor skjedeinngangen...

nkib.helsekompetanse.no

 

[Snooze]

Ja, jeg spurte om en vekstestimering i uke 36, hvis det viste seg at baby var stor fikk jeg bli satt igang på termin. Men nå var babyen normal estimert så jeg ble ikkke satt igang. Fødte dagen etter termin. Jeg fortalte også jordmor under fødsel om min lille angst for å revne så mye igjen. Og hun stod på og fortalte at hun skulle gjøre alt hun kunne for å at jeg skulle unngå å revne igjen.

Klarte du å stole på dem? Jeg har vanskelig for å se for meg at jeg klarer å stole på noen jeg ikke har møtt fra før og har etablert en relasjon med, i den situasjonen. Følte meg på et vis som et offer for jordmors ønsker, selv om det ikke er korrekt verken faktamessig eller hva jeg ga uttrykk for der og da.

 

[SN94]

Klarte du å stole på dem? Jeg har vanskelig for å se for meg at jeg klarer å stole på noen jeg ikke har møtt fra før og har etablert en relasjon med, i den situasjonen. Følte meg på et vis som et offer for jordmors ønsker, selv om det ikke er korrekt verken faktamessig eller hva jeg ga uttrykk for der og da.

Snakka mye med legen og jordmor jeg gikk til også. Og de mente at siden jeg ble satt igang sist og han ble tatt med vakuum så spilte det en stor rolle for den riften jeg fikk. Jordmoren jeg gikk til anbefalte vertfall ikke at jeg skulle bli satt igang og mente at selv om jeg hadde revna så mye før så trengte ikke da ha betydning for at jeg kom til å revne igjen, vertfall ikke hvis fødselsforløpet ble normalt. Valgte egentlig bare å stole på de, tenker at de har mye mer erfaring en meg. Min fødsel nr 2 ble jo drømmefødsel i forhold til nr 1.

 

[Snooze]

Dette er kanskje ikke helt «rett» tråd å ta dette i, men jeg har termin i desember og er SÅ redd for å både revne og bli klippet:/ Var så lur og søkte opp «episiotomy» på youtube fordi jeg tenkte at «kunnskap gir trygghet», men ble ikke mye betrygget, kan man si.. Det gis vel rutinemessig bedøvelse før de i såfall klipper, eller? (Det ser jo ut som en liten operasjon i seg selv!!) Har noen noen betryggende ord? :S

Jeg tror kanskje ikke dette er den rette tråden om du trenger betryggende ord, siden den tiltrekker seg et mindretall som har opplevd noe du heldigvis høyst sannsynlig slipper!

Til dere som har opplevd å revne, har dere et inntrykk av hvorfor det skjedde, og om det kunne vært forebygget? Støttet ikke jordmor godt nok opp, eller hva skjedde egentlig?

Jeg har noen teorier om hva som skjedde meg, men har ikke fått et klart svar. Ganske stort barn (selv om vekstestimering sa at hun var ganske liten), ganske langvarig fødsel, veldig langvarig utdrivingsfase (ble "truet" med vakuum). Jeg har også lurt på om de ikke klippet i god nok vinkel, men det får jeg aldri noe svar på. Såret så ikke ut til å ha de 60 gradene ut mot siden som det skal ha, men de som har sett på det sier likevel at det ser riktig ut. Mulig vinklene endrer seg når det ikke lenger står et hode der og strekker i ting. Jeg tror også at de fokuserte mer på å få barnet ut enn på å unngå revning.
Det viktigste de kunne gjort for meg der og da, hadde vært å forklare meg at de var bekymret for hjerterytmen til babyen og derfor ønsket å få henne ut fort. Jeg oppfattet ikke at det fantes noen grunn til at de presset meg så veldig, og selv om det kanskje var feil, kjentes det for meg som at om jeg bare fikk ta den tiden jeg trengte, kom det til å gå fint å presse henne ut selv, men om jeg gjorde som de sa, kom jeg til å revne. Nå er det jo også sånn at utrolig mange tror at de kommer til å revne uten at de gjør det, så den følelsen er vel heller ikke helt til å stole på...
Til slutt er det jo selvsagt sånn at alt var verdt det, jeg har grodd fint og dette plager meg ikke i hverdagen. Grunnen til at jeg laget denne tråden er at jeg helst ikke vil oppleve det igjen...
Usikker på om jeg klarte å være betryggende her, men jeg prøvde i alle fall å være ærlig!

 

[Snooze]

Snakka mye med legen og jordmor jeg gikk til også. Og de mente at siden jeg ble satt igang sist og han ble tatt med vakuum så spilte det en stor rolle for den riften jeg fikk. Jordmoren jeg gikk til anbefalte vertfall ikke at jeg skulle bli satt igang og mente at selv om jeg hadde revna så mye før så trengte ikke da ha betydning for at jeg kom til å revne igjen, vertfall ikke hvis fødselsforløpet ble normalt. Valgte egentlig bare å stole på de, tenker at de har mye mer erfaring en meg. Min fødsel nr 2 ble jo drømmefødsel i forhold til nr 1.

Glad for å høre at du fikk en drømmefødsel <3

 

[Bkno3553130]

Jeg vet ikke om det er betryggende, men aller oftest skjer revning som en følge av ulike faktorer, men først og fremst at man er genetisk disponert for det. Jeg spirte jordmor under min forrige fødsel og hun sa at noen revner en del mens andre ikke revner noe særlig av helt samme type fødsel.
Jeg legger ved litt info til deg. Også kan jeg legge til at jeg har hatt 1 fødsel hvor jeg ble klippet fordi babyen måtte forløses med vakuum. Fikk da ingen andre rifter enn dette klippet. Det gjorde ganske vondt i noen uker etterpå, men grodde fint og hadde ikke noe å si for lekkasje av noe slag, men siden muskulatur ble klippet over måtte jeg trene veldig opp bekkenbunn og knipemuskulatur lenger etterpå enn da jeg ikke bli klippet. Jeg kjente ingenting av klipp, fikk lokalbedøvelse, og visste ikke at de klippet før etter fødsel. Udramatisk opplevelse for meg.
Deretter har jeg hatt en setefødsel hvor jeg kun fikk en bitteliten 1. gradsrift som ble sydd med et sting eller to. Jeg er altså ikke disponert for å revne. Den gode nyheten for deg er at jordmødre er rå på å forebygge rifter

«Forebygging av fødselsrifter​

Det er lagt ned et betydelig arbeid i Norge for å forebygge grad 3 og 4 rifter hos kvinner som føder. Dette har resultert i at forekomsten er halvert fra 2005 og til i dag. I 2018 var prosentandelen på slike rifter 1,6 % i Norge.

Veiledning og støtteteknikk​

I siste del av fødselen er det nødvendig at kvinnen og fødselshjelper har god kommunikasjon slik at den fødende kan bli veiledet i hvordan det er gunstig å trykke og puste. Det er ikke alltid så lett å følge råd og veiledning når barnets hode presser på i skjedeåpningen, men det er viktig og ha fokus på dette.

Når barnets hode skal trykkes ut gjennom bekkenbunnen og skjedeåpningen, vil jordmor være aktivt støttende med begge hendene sine. Den ene hånden bremser hodets hastighet og den andre hånden støtter mellomkjøttet (perineum) med såkalt «finskegrepet». Finskegrepet er en støtteteknikk som innebærer at fødselshjelper støtter vevet mellom skjeden og endetarmen med en hånd, samtidig som den andre hånden styrer farten på barnets hode og skulder.

På de aller siste riene er det ønskelig at barnet blir ført sakte frem slik at barnets hode/panne er synlig og blir stående slik over en ri eller to. Dette bidrar til at vevet tøyes slik at faren for større rifter reduseres. Dette gir gjerne en intens smerte, men smertene gir seg imidlertid i det barnets hode er født.

For at fødselshjelperen skal kunne støtte og observere mellomkjøttet, er fødestilling av betydning. Det er flere fine fødestillinger som gir god oversikt over mellomkjøttet, for eksempel halvt sittende i fødeseng, liggende på siden hvor kvinnen får hjelp til å støtte benet eller knestående. Fødselshjelper vil veilede undeveis for å finne en god fødestilling.»

Kopiert herfra og her finner du mer info. Snakk med jordmor om frykten din på en time så får du mer info

Fødselsrifter | HJEM

I forbindelse med fødsel er det vanlig at det oppstår rifter i fødselskanalens vev. Fødselsrifter kan oppstå i skjedeveggen, i slimhinnene i skjedeinngangen og ved urinrørsåpningen, i små og store kjønnslepper og i mellomkjøttet. Etter fødsel blir vevet innenfor og utenfor skjedeinngangen...

nkib.helsekompetanse.no

Takk! <3 Måtte ta screenshot av dette Men huff- «gjorde vondt noen uker etterpå! :S» Takk for at du deler, herlighet!! Jeg gjør jo selvfølgelig alt så lenge det er til babyens beste, men det høres grusomt ut likevel:S Godt å høre at du i det minste ikke merket at de klippet. ..Et nytt spørsmål dukket likevel samtidig opp- sa de ikke ifra om at de måtte klippe, eller var alt bare så mye og intenst at det ikke var helt mulig å oppfatte?:S Er liksom litt redd for at selv om jeg skulle dele tanker og bekymringer med jordmor før fødselen, så får det ikke noe å si for fødselen uansett. Vil ikke fremstå som engstelig heller, for er egentlig ganske behersket og rasjonell som person, men i en sånn situasjon hvor man er på sitt aller mest sårbare, vil jeg si, så er det jo ekstra viktig med informasjon undervegs (i allefall for meg), og er bare så livredd for klipp

 

[Bkno3553130]

Jeg tror kanskje ikke dette er den rette tråden om du trenger betryggende ord, siden den tiltrekker seg et mindretall som har opplevd noe du heldigvis høyst sannsynlig slipper!

Jeg har noen teorier om hva som skjedde meg, men har ikke fått et klart svar. Ganske stort barn (selv om vekstestimering sa at hun var ganske liten), ganske langvarig fødsel, veldig langvarig utdrivingsfase (ble "truet" med vakuum). Jeg har også lurt på om de ikke klippet i god nok vinkel, men det får jeg aldri noe svar på. Såret så ikke ut til å ha de 60 gradene ut mot siden som det skal ha, men de som har sett på det sier likevel at det ser riktig ut. Mulig vinklene endrer seg når det ikke lenger står et hode der og strekker i ting. Jeg tror også at de fokuserte mer på å få barnet ut enn på å unngå revning.
Det viktigste de kunne gjort for meg der og da, hadde vært å forklare meg at de var bekymret for hjerterytmen til babyen og derfor ønsket å få henne ut fort. Jeg oppfattet ikke at det fantes noen grunn til at de presset meg så veldig, og selv om det kanskje var feil, kjentes det for meg som at om jeg bare fikk ta den tiden jeg trengte, kom det til å gå fint å presse henne ut selv, men om jeg gjorde som de sa, kom jeg til å revne. Nå er det jo også sånn at utrolig mange tror at de kommer til å revne uten at de gjør det, så den følelsen er vel heller ikke helt til å stole på...
Til slutt er det jo selvsagt sånn at alt var verdt det, jeg har grodd fint og dette plager meg ikke i hverdagen. Grunnen til at jeg laget denne tråden er at jeg helst ikke vil oppleve det igjen...
Usikker på om jeg klarte å være betryggende her, men jeg prøvde i alle fall å være ærlig!

Takk for at du deler! Det er jo alltid verdifullt å høre andres erfaringer- på godt og vondt, tenker jeg. Skjønner kjempegodt at du ikke vil oppleve det igjen, og håper at du slipper det denne gangen! Jeg aner ikke hva jeg går til, så det du sa om å be dem være tydelige på hvorfor de gjør som de gjør, er noe jeg absolutt skal ta med meg! Heia oss som skal føde